Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 21. 27. mai 1927 - Påkjenninger på samleskinne-støtteisolatorer, av Ragnar Tanberg - Kongsberg sølvverks historie i hovedtrekk, av R. Støren (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
er fiksert ved hjelp av vinkelen a i fig. 5 for hvilken der
er innført verdier stigende fra 0* til 120*. For enkelthets
skyld er hver kråft markert som en koncentrert kraft
svarende til et samleskinnespenn, mens kreftene maturlig
vis i: virkeligheten er jevnt fordelt over lederne. Kom
ponentkreftene mellem hver enkelt av lederne er inntegnet
med punkterte linjer, mens resultantkreftene er represen
tert ved fullt optrukne linjer. |
Av denne skematiske fremstilling vil sees at den
resulterende maksimale kraft som kan virke på en leder
i et trefasesystem under medvirkning av de to andre
ledere’ vil bli: S :
3
F
, maks. = ä c » I?
eller:
F, maks.
=3,375 - 10-8-1”-% - K.
Ved R. Støren, bergingeniør.
(Fortsatt fra nr. 20, side: 184.)
Den store drift 1740—1770.
Som nevnt blev der atter innkalt tyskere til den
øverste ledelse. Den ene, Schubart, var forøvrig forst
man, så man ser hvilken rolle skogsdriften. spillet for
sglvverket. Han blev i 1733 ansatt som underberghaupt
mand, under den yngre Schlanbusch, som var blitt over
eller «Oberberghauptmann», og den medfølgende berg
kyndige Stuckenbrock fikk ansettelse som bergmester
m. m. Hermed begynner den egentlige .:glansperiode for
sølvverket i dansketiden. Schubart døde dog allerede i
1737 og Stuckenbrock rykket op til overberghauptmand.
Som særlig maskinkyndig fortsatte han vannkraftanlegg
og styrket grubenes heiseapparater, så større dyp kunde
nåes for malmtransport og vannlensning. Han drev kraf
tig på med underbengstollens fremdrift, men opnådde
bare såvidt å få den ført inn til grubeområdet ved
Blygangen, 698 lagter eller ca. 1400 meter fra Mund
lochet, før sin død 1756. o
Stuckenbrock som forstod, at forékomstene var uregel
messige, men tallrike, planla en større drift enn tidligere
ved system, organisasjon og kontroll. Han var meget
virksom, overalt på ferde og gikk som en arbeider, yndet
å bli tatt feil av. Grubene inndeltes i revierermed hver
sin underledelse. Hvert hadde 1 til 2 pukkverk, ialt var
der 4 revierer og 7 pukkverk. Det lykkedes ham å øke
produksjonen til ca. 25000 mark om året uten egentlig
gkning av arbeiderantallet, der i 1740 var 2200, i 1745
2400, i 1751 2260, i 1755 atter 2400, en gkning i tids
intervallet av 10 % mens produksjonen var steget til det
dobbelte. Visstnok steg de årlige utgifter fra 220000 Rdr.
i 1740 til ca. 290000 Rdr. i 1755, men adskillig derav var
anleggsutgifter. De uhyre dam- og vannledningsarbeider
søm var påbegynt av den eldre Schlanbusch skal ha
kostet omkring 1000 000 Rdr. I Stuckenbrocks beste
tid gjordes store sølvfund i Gottes Hiilfe in der Noth
grube og produksjonen var da, i 1747, oppe i 30000
mark. Han oprettet da en malmreserve ved gjensetning
av «mitler» i gruben. .
I 1757 blev bergamtsforvalter Michael Heltzen over
berghauptmand. Han utvidet stadig grubedriften og byg
ningsvesenet, men var -mest anlagt for administrative
KONGSBERG:SØLVVERKS HISTORIE I HOVEDTREKK
gjøremål, oprettet bergseminar og kormmmagasin m. m., så
hans planer om stordrift alene kunde realiseres ved øk
ning av grubenes og derved av arbeidennes antall. Die
4 revierer, som i Stuckenbrocks tid hver hadde hatt 10 å
11 gruber under belegg fikk nu det dobbelte antall, så
at der i 1770 var 77 å 78 gruber og skjenp i drift. Pro
duksjonen steg derved fra ca. 25000 mark i 1756 til
35 000 i 1768, men da var arbeiderantallet steget til hen
imot 4000, det kulminerte i 1770 eller 71 med dette tall.
Herav var 3200 grubearbeidere, resten 800 var beskjef
tiget i de 16, der angis endog 24 pukkverk, samt i smelte
hytten og mynten. En ny smeltehytte byggedes i.Fles
beng utem dog å komme i drift. :
Underbergstollen blev langsomt drevet videre fra Bly
gangen nordover og sydover i grubefeltet, efterhvert ut
løsende de nu temmelig dype gruber. Dessverre foregikk
der ikke mere nogen styrkelse av heisemaskinene, man
bygget de nye akkurat som i Stuckenbrocks tid og der
med fortsattes der fremover. Når driften allikevel gjen
nemgående hadde overskudd om enn nokså fite, så må
vel dette skrives på undernrbergstollens konto, de dervæ
rende gruber, særlig gamle Segen Gottes kunde således
lettere nå et stort dyp. Enkelte andre stoller var ’også
til nytte, men utløste grubene i et for ringe dyp for de
langsiktige mål. Der var imidlertid etablert en nogen
lunde jevnt stigende produksjon gjennem”de 31 år fra
Stuckenbrocks første berghauptmandsår 1737 og til 1768.
Der produsertes ialt 432 584 mark sølv (1 kölnsk mark
= 234 gr.) og man hadde 616000 Rdr. overskudd på
driften = 141 %.
Da Sølvverket sistnevnte år 1768 stod ved et økono
misk vendepunkt, kan det være interessant å se, hvor
ledes økonomien siden sølvfundet hitinntil hadde stillet
sig. Først må man idog ha nogenlunde rede på verdien
av den til de forskjellige tider anvendte myntenhet. Fra
1624 til 1695 sloges der en daler i sølv, Rd. species. som
hadde samme lødighet som den tidligere Gylden, hvorav
94 utmyntedes av 1 kölnsk mark fint sølv. I 1695 inn
førtes den Hambungske kurantmyntfot, 1174 Riksdaler
pr. mark sølv. Senere på 1700-tallet variertes der ad-
. I
I denne formel må alltid for S innsettes avstanden
mellem . naboledere, da man vil erindre at c var kon
stanten for sådanne (side 191).
Ovenstående formel ved siden av ligningen for enfase
kortslutnings-krefter (begge med korreksjonsfaktoren K
utelatt) er benyttet som grunnlag for kurvebladene nr.
I & IL | i
c. Likeströms kortslutninger:
For disse vil vi direkte kunde benytte ligningen:
P, maks, = 4,5+108 -. >K.
med samme betydning av symbolene som tidligere gitt
under behandlingen av enfase kortslutninger, da denne
ligninig som bekjent gjelder for to strømmer med en inn
byrdes faseforskyvning av 180” eller 0?.
(Fortsettes.)
192 TEKNISK UKEBLAD Nr. 21 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
