Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 21. 27. mai 1927 - Kongsberg sølvverks historie i hovedtrekk, av R. Støren (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
skillig med lødigheten, der utmyntedes slette riksdalere
11%, 12 og 134 på I mark sølv. Efter 1740 kan
visstnok regnes nænmest 11,66. Man får således efter
gammel sglvverdi: — | | .
Periode . | Selvproduksjon —
- År Mark=9234er - Tonn
- Dette gir, når alt er betalt, 9 % gevinst gjennemsnitt
lig gjennem 145 år Man vil innvende, at der jo flere
ganger har vert mindre og en gang, 1724 til 1735, en
større underskudsperiode, og- visstnok er underskuddene
betalt med overskuddene, men der er ikke betalt renter.
I rentekammerets regnskaper er dog ikke opfgrt noget
overskudd, mår gjeld er betalt. ’Hertil kan svares, at
hvis man — da Sälvverket jo var et stort nasjonalt
økonomisk foretagende — skal regne med renter og
rentesrenter, så må déette også gigres for gevinstens
vedkommende, og da kommer man op i store tall. *
Minst 4:000-000 kr. av utmiftene har vært til anlegg
åv den slags, som man den dag i dag har nytte av, så
ledes de. omfattende danm- oc vannledningsarbeider, som
nu dligger
:til grunn for verkets hydroelektriske kraft
anlegg, ennvidere stollene hvorav i denne tid var bygget
for over 100000 Rdr. Enmnvidere Kongsberg kirke, der
kostet 130 000 Rdr. Sglvverket skulde også betale allting,
bergamtene med domstol, bergseminariet m. m. Man for
står best hvilken rolle Kongsberg sglvverk spillet i 1700-
tallets høialder, når man erfarer tålmodigheten
-fra de
styrendes side med tilskudd til driften i de efterfølgende
37 å. o os o |
Nedgangstiden 1770—1805.
I årene 1769 og 1770 var der underskudd på driften,
ca. 36 000 Rdr. hvert år og driftsutgiftene var
i stigende,
mådde i det siste år 400 000 Rdr. Heltzen, som allerede
ved sin tiltredelse var 60 år gammel, var nu blitt uskikket
tii å gjøre ’effektive forandringer i verkets driftsmåte,,
uaktet han ganske vel skjønte, hvor det bar hen. Det
var dog særlig kontrollen med den overhåndtagende
mengde arbeidere og funksjonerer, som han ikke mak
tet
— i motsetning til sin energiske forgjenger. Det gikk
nok sådan til med grubearbeidet, at adskillige som
hadde mønstret på torvet om morgenen, derefter gikk til
sitt private arbeide og høstet så lønn av Sølvverket for
intet. . Arbeidstiden. var takket være den lange anfaring
allikevel kort nok. I teknisk henseende hadde bengverket
i Heltzens tid stått stille og enkelte grubers tiltagende
dyp voldte vanskeligheter med fordringen, der blev mere
og mere kostbar ved primitive, anordninger, som krevet
stort mannskap. Heltzen blev i 1770 kalt ned til Kjgben
havn, men døde forinnen, 74 år gammel. Så blev der
nedsatt en. inkvisisjonskommisjon i 1772, hvorav den se
nere ”benghauptmand professor Brinnich var medlem.
Kommisjonen hadde særlig ryddet op i det rådende sy
stem i lønningsvesenet med lønnssedler for arbeidenne til
betaling hos verkets leverandøret fra magasinet i Dram
men. Parolen blev innskrenkning o |
Der blev nu dannet et /ederkollegium av overberg
amtets embedsmenn, men av disse blev det dog berg
mester Jørgen Hiorth, der som den bergkyndigste tiltrakk
sig opmerksomheten. Ham blev da også i 1775 ’utnevint
til benghauptmand. Man gikk straks igang med inn
skrenkninger av arbeider- og funksjonærantallet og i 1778
var antallet av gruber 1 drift innen hvert revier kommet
Inn tekter Amegåäéi?årdn fts- Overskudd
Kr. : Kr. | Kr.
370 331 86,7 13 700 000 ’ 11890000 - 1810 000
- 1 287 324 301,5 47490000 . - 44210 000 3 280000
1 657 655 388.2 61 190000 56 100000 5 090 000
1 Gylden = 1 Daler = Christian VILs Rd. species av
1772 = kr. 4,00. . ;
I Riksdaler av 1695 op til 1740 = kr. 3,20. :
1 Riksdaler 1740—1770 = 3,13 kr. ;
ned til, hvad det var på Stuckenbrocks tid eller derunder.
I 36 gruber arbeidet 2132 mann, samt i pukkverk og
hytten med mynten ca. 300. Men dette hjalp dog ikke
noget eftersom systemet var innarbeidet og resulterte
alene i en tilsvarende-tilbakegang i sølvproduksjonen
uten at utgiftene synderlig minskedes. Driftsunderskud
dene fortsatte derfor og økedes bare eftersom arbeider
antallet innskrenkedes og produksjonen avtok. I 1780
produsertes 21442 mark sølv med en utgift av 343000
Rdr., inntekten var efter 12374 Rdr. pr. mark 266 000 Rdr,
Tapet altså 77 000 Rdr. Og således fortsatte det. —
Hiorth tok da op dem gamle storartede plan fra den
eldre’ Schlanbusch” tid med en gjennemgående transport
stoll (fordrestoll) fra Saggrenna til Jondalen utløsende
alle overbengets gruber i omtrent samme dyp som under
bergstollen for sitt grubekompleks. Man vilde da bl. a.
kunne greie sig med 1 pukkverk for alle disse gruber.
Stollen, Christian VII stoll, blev påbegynt i 1782 fra
begge ytterpunkter og fortsatt gjennem hele Hiorths
tunksjonstid. : ; ;
Da underskuddene, som i begynnelsen av 1780-årene
var sunket til omkring 50000 Rdr. om året, :atter var
begynt å stige og i slutningen av: decenniet var oppe i
næsten det tredobbelte, ansatte den danske finansledelse,
rentekammeret, i 1789 den fgrnevnte professor i natur
historie Morten Thrane Briinnich som sin kommissær og
et par år éfter som overberghauptmand, idet Hiorth blev
regjeringens ’ bengkonsulent i Kjøbenhavn. /Briinmichs
mandat var da med alle mulige midler . å imnskrenke
sglvverkets drift, så underskuddene, som man var klar
over ikke inntil videre kunde undgåes, dog ikke oversteg
50 000 Rdr. årlig. o
Imidlertid hadde fremdriften av Christians stoll vært
belemret med vanskeligheter; i syddriften var venti
lasjonsforholdene slette og i norddriften vanntilgangen
stor, omikostningene derfor utorholdsmessige. I Igpet av
årene 1791 og 92 innstilledes derfor dette stollarbeide
eftenat være fremdrevet tilsammen 872 lagter med en be
kostning av ca. 240000 Rdr. Til gjengjeld gikk man i
1791 igang med’en ny stoll 52 lagter høiere oppe, men
i kortere avstand fra Anmen og Kongens grube. — Un
derskuddene vedblev dog’ til tross for eller rettere som
en følge av innskrenkningene, idet det eldre driftssystem
kun for en del var avlgst av tnderbergstollen, som ende
lig fullförtes i 1802 og forgvrig var vannstoll. Alle’ disse
innskrenkninger av . arbeidsstokken forårsaket misnøie,
hvilket gav sig utslag i verksarbeidernes opløp i 1795,
en affære, som kun dempedes ved militær innskriden.
I slutten av århundredet var sølvproduksjonen nede i
hvad den hadde vært i dets begynnelse, men med 232
Canger så mange arbeidere og mere enn 5 ganger så
stor. årsutgift.. For om mulig
å forøke sølvproduksjonen
ved å forbedre malmforedlingen, forhøie utvinningsgra
den, gjorde flere ’av verkets funksjonærer studiereiser til
Sachsen, Østerrike og Ungarns bergverker. / Hytteopseer
Wölner, som i 1772 hadde vært i Freibergdistriktet, skri
ver å sin rapport, at der kan gjøres en hel del besparelser
1624—1693 7 15 7047370 201 86,7
1694—1768 ............... -1287324 — 3015
162417685 45112001 1 657 655 =3882
I
27; mai 1027 TEKNISK UKEBLAD 193
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
