Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 21. 27. mai 1927 - Kongsberg sølvverks historie i hovedtrekk, av R. Støren (forts.) - Vår jernbanebrobygning, av Sigfr. Waaler
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Splvverket og som senere fikk bevirket dets gjenopta
gelse, har således hatt sin betydning. Og de neste 100
års drift har mok bevist ræsonnementets riktighet. Men
for de ukyndige så idet ut som om man. endelig nedla
gruber, som hadde «slukt mere sølv enn de hadde ydet».
- Ärsakene til miséren var kanske mest den gjennem
lengere tids slendrian oparbeidede dårlige moral. Der
berettes om skreppekarer med sglv over fjellet, og even
tyrenes fortellinger om mystiske sglvfund kan vel ha
nogen realitet i denslags omsetning av rikt sglv fra
Kongsberggrubene. Meddelelsen om verkets nedleggelse
åpenbarte megen dårlighet ved verket. Selve nedleg
gelsens skuespil var ifølge beretningene forfendelig.
Embedsmenn og bergfolk bemektiget sig grubenes og
pukkverkenes innretninger, rev dem ned, brente dem av,
ofte blott for å sette sig i besiddelse av det deri værende
jern. De kostbareste maskiner . blev, likesom til spas,
opropt og solgt for spottpris. Forhåpentlig er disse be
retninger overdrevne, skjønt uttalelser av Sølvverkskom
misjonen av 1815 går i samme retning.
v
For Kongsberg var nedleggelsen av Sølvverket en
katastrofe. Visstnok fikk alle gamle og legemssvake full
lønn som pensjon og andre lite arbeidsdyktige 5 års pen
sjon, men de fleste fikk 2 års vartpenger under fonplik
telse til å bevise deres inntredelse i annen neringsvei.
For å realisere dette måtte sænskilte forholdsregler til,
som mislykkedes fordi der skal lengere tid til å skaffe
en arbeidsstokk av sådan størrelse ny beskjeftigelse.
Følgen var at nedleggelsen bragte fattigdom og elen
dighet i vide kretser, en betydelig del ’av Kongsbengs
arbeiderbefolkning trengte øieblikkelig hjelp, og den
danske regjering var senere i vendingen hermed enn dern
hadde vert med nedleggelsesbudskapet. Da var det grev
Herman Wedel-Jarlsberg, som var beordret til å ordne
med fattigvesenet, av si private kasse dekket det første
behov. De som fik utbetalt et års lønn. 70 å 80 Rdr.
kontant, drog ut og søkte arbeide annetsteds, endog i
utlandet, men de fleste «kom på fattigkassen». Mange
drog veilangs på tiggeri, hvorav økenavnet «Kongsberg
fant», som bruktes i denne tid. Ondningen av fattigfor
holdene på Kongsberg blev den nermeste tids beskjef
tigelse for enkelte av det nedlagte bergverks funksjo
nerer. Blandt dem var bergmester Ssteenstrup den mest
fremtredende; ved sitt initiativ fikk han adskillig fabrikk
virksomhet igang til avhjelp av arbeidslgsheten. Ja under
krigsårene efter 1807, da leveomkostningene steg til det
flerdobbelte uten at lønnen forhøiedes, forstrakte han
sine arbeidere av sin egen.kasse. (Fortsettes.)
VAÄAR JERNBANEBROBYGNING
Hr. redaktør!
I tilslutning til tidligere artikler om dette emne skal
jeg tillate mig ä fremkomme med endel detaljer, som
har stor innflytelse på gkonomien ved konstruksjon av
jernbanebroer. ! .
Jeg tar som eksempel: Strekkdiagonalen 2—5 for bro
over Ustaelven ved Breifoss. Diagonalen er konstruert
og utført således som fig. 1 viser. Den består av 4
vinkler 80 X 120 xX 12 med brutto tversnitt 90,8 cnr.
Statsbanenes brokontor regner her kun med fratrekk for
ett naglehull (23 mm) i hver vinkel, hvorved nettotver
snittet blir 79,76 om?. Kraften = 51800kg. Der frem
kommer da følgende spenning: k %87%) = 650 kg/om?.
Som det vil seés, er den utregnede spenning ikke
riktig for denne konstruksjon. Naglene må som be
kjent ha større .avstand enn her, fonat den utregnede
spenning skal være riktig. — Til sammenligning kan
anføres, at ved Statens veivesens brokontor fratrekkes
i strekkvinkler: 2 stk. nagler. Spenningen vilde da bli:
k= %%%Q = 750 kg/cm?, altså ca. 15 Z høiere enn den
av Statsbanenes .brokontor beregnede spenning.
I almindelighet beregnes, som også de fleste tekniske
håndbøker viser, nettotversnittet efter den tykke linje i
den utbrettede vinkel således som fig. 2 viser. Spen
ningen blir da: k= %8% = 705kg/cm*, altså ca. 10
%
høiere enn brokontorets benegnede spenning. Vinklene
i dette strekkledd er valgt så uøkonomisk, at selv med
den 10 % høiere spenning, overskrides ikke den «til
latelige», som er 710 kg/om?. .
Hvor derimot, ved lignende ledd, vinklene er valgt
med mere gkonomisk tversnitt som f. eks. for Figgen
bro, overstiger spenningen den <«tillatelige> med 10 Y
.
Undergurt o—2 består av 4 vinkler 100 xX 100 X 12
med brutto tversnitt 90.8 com”. Brokontoret har regnet
med fratrekk for ett naglehull (23 mm) i hver vinkel og
får fölgende spenning: k = %l%) = 910 kg/cm?”. Bereg
mes nettooversnittet efter den tykke linje i den utbrettede
. ; . £ ; ! r 72400
vinkel som fig. 3 viser blir spenningen: k=
1005 kg/cm’, som er ca. 10% høiere enn den «til
latelige» som er 919 kg/cm?.
Nu har resten av undergurten og ellers alle deler i
denne bro en spenning, som er under den «tillatelige».
Men da kunde selvsagt hele broen ha vert beregnet og
konstruert efter forholdsvis sammes spenning som i det
ene ledd eller med 10
% høiere spenning enn den nu
værende «tillatelige»>. Man kommer nemlig ikke utenom
det faktum at en bro ikke er sterkere enn dens svakeste
ledd. :
Vektbesparelsen vilde ved å forhøie spenningen med
10 % andra til ca. samme procentsats. . Ganske sikkert
vil man opnå denne bespaårelse hvis brokomtoret — i
motsettning til hvad det nu gjør — samtidig undlater
fratrekk for magler ved trykk- og knekk-ledd. Det er
unødvendig sløseri med materiale å fratrekke mnagle
tversnittet for disse ledd.
Lagerne for broer viser også en urniktig beregning,
idet der regnes med samme <«tillatelige» spenning uten
hensyn til spennvidden. Som bekjent beregnes for
hærevegger den tillatelige spenning efter formelen:
k = 700
+ 500 Pmin. Det er selvfølgelig klart at de
Pmaks,
tillatelige bøiningsspenninger for lagerne bør og skal
25 |
; 5p |
t y.’* 4
?ln"m m’l—lél :ILE yö
;,,., så -,n-”,? : IE s ;
i e
å Ø
Fig. 1.
v -—åj -
ÅD a
s -5
Fig. 2. Fig. 3.
27. mai 1927 TEKNISK UKEBLAD 195
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
