Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 21. 27. mai 1927 - Kongsberg sølvverks historie i hovedtrekk, av R. Støren (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ved smeltningene både i kis-, bly-, kalk- og brensel
torbruket, serlig när sorteringen av godsene i pukkver
kene blev foretatt efter deres mineralinnhold, kvartsige,
kalkige og kisige hver for sig og ikke konfust sammen
blandet til skade for smeltningen. Bergassessor Ole
Henckel som hadde besøkt ber-gdilstrikxten’e i Ungarn,
foreslog gjenoptatt forsgkene med amalgamering av visse
godser. Sådanne forsøk blev ogsaa drevet under hans
ledelse i 1790-årenes begynnelse, og det lykkedes som
tidligere nevnt ved anvendelse av klorerende røstning og
trommelamalgamering å utvinne 90 % av sølvet i sort
kobbersten, hvorav man tidligere ved seigring kun op
nådde 80 %. Også andre produkter fra konsentrasjons
smeltningene av råstenen blev behandlet med godt resul
tat. Han behandlet likeledes sligene, røstet dem med- salt
uten svovelkistilsats og opnådde å utvinne 95—96 % av
sølvinnholdet ved forkvikningen. Innførelse av denne
metode vilde bringe behandlingstapene for de fattige
godsers vedkommende ned til under det halve, hvorved
mar av samme godsmengde istedenfor f. eks. 20 000 mark
vilde utvinne 22000 mark med 15 % lavere omkostninger
enn ved smelteprosessene. Derved vilde innspares 26000
riksdaler om året. |
I Freiberghyttene utvant man ifølge kjemikeren Ber
zlius’ beretning sglv av godser med lignende gehalter,
0,2—0,4 %, med forsvinnede sølvtap og liten kvikksølv
avgang. ’ |
Det var nu meningen å innføre denne metode i hytten
ira 1799, men de endelige forslag kom forsent inn til
Rentekammeret, nemlig 1804. Regjeringen omgikkes med
tanken på Sølvverkets nedleggelse, og efter grev Revent
low’s tilskyndelse, han var dengang rentekammerets chef,
tok kronprins Fredrik beslutningen å juli 1805. |
Sølvverkets nedleggelse.
Efterretningen om verkets- mnedleggelse kom ufor
varende på dem, som arbeidet med å få det påfote
igjen. Av stollarbeidet var underbergstollen gjennemført,
men sølvtilgangen i denne grubeserie hadde gått tilbake.
Det var overbergets gruber som dengang gav mest sølv,
og disse, som var begynt å bli for dype for fordrings
maskinene i dagen, ventet på det store stollarbeides gjen
nemførelse. )
Når man gjennemgår den økonomiske utvikling, som
den hadde artet sig siden Stuckenbrocks dager, kan man,
som
: også Sølvverkskommisjonen av 1815 bemerker,
egentlig forundre sig over, at nedleggelsen ikke tidligere
var besluttet. Nedenstående tabell viser driftresultatene
omtrent hvert tiende år. - |
- Anleggs- Drtits- Dritts
e Antall - Solv- og drifts- , under- over-
Ar "ålåe" prod. utgifter skudd skudd
rc Mark : Rdr. Rdr. > Rådr.
16000
4000
36000
48000
8600
5000
55 000
Det samlede underskudd fra 1769—1805’ beløp sig til
4 046 000 Rdr.; regnes hele denne tid som efter forord
ningen i 1772: 125 Rdr. = 100 Rd. species, hvorav der
gikk 9, på en mark sglv, blir riksdalerens verdi i
kr. = 3,13. Underskuddet blir da omregnet kr. 12 660 000.
Det ganske resultat av dansketidens drift blir, mår
den første tids Rd. species (motsvarende 4 kr.) og den
senere niksdalers middelverdi (kr. 3,13) omregnes i kr.,
som følger: ’
1695 ... . 720 6 371 50 000 -
1704 ... 900 9278 - ’ 70000 -
1711 ... 1200 15 513 92 000
1719 ... 1600 14825 . 100000
1727 ... 1820 11 163 180000 48000
1741 ... 2200 24 077 220000
1751 ... 2260 23 676 280000
1760 ... 2850 26 356 327000 11 000
1768 ... 3600 — 35315 368000
1770 ... 4000 31 225. 400000 27000
1778 ... 3100 24 883 359000 129000
1788 ... 2500 18434 348000 121 000
1798 ... 2200 10111 373000 240 000
1805 ... 1930 S 177 256000 123000
Sølvproduksjon ; Inntekter
Kølnsk mark Tonn Kr.
2 360 262 000 552 720 88 530 000 !)
!) Heri ionbefattet salg av selvstuffer kr
Tidligere er omtalt, at de opførte anleggsutgifter kun
representerer sådanne anlegg, som fremdeles har verdi
for sølvverksdriften og bergstaden, det egentlige drifts
underskudd blir således et par mi])ioner kr., som må
skrives på en annen stor konto, slendriankontoen, som
mænnere skal omtales. — - ;
Det vil falle en i øinene ved betraktning av den oven
stående tabell, at driftsutgiftene var steget uforholds
messig fra 1741 til 1798, arbeideräntallet
vardetsamme
og anrbeidslønnen kun steget 7—8 % mens utgiftene er
blitt 80 % større og omtrent like store som da arbeider
antallet 18 år i forveien var 80 % stønre. Saken var den,
at den stedlige verksbestyrelse ikke maktet å lede eller
kontrollere alle disse mennesker, som hadde befatning
med sølvproduksjonen. Der var en hop unødige folk
blandt dem, eftersom enhver liten. bestilling var gjort til
en post som skulde ha sin mann. Tiden strakte rikelig
til alle slags intriger, som skadet Sølvverket, og som
til slutt var således innarbeidet, at man kunde tale om
forsumpning. Som nevnt mgtte mangen en til mgnstring,
men ikke til arbeide, drev sitt eget lille virke i berg
halden, vel vitende om steder, hvor ikke graaberg, men
erts var bragt. Sølvtyveriene hadde’ et større omfang
enn man gjerne vil tro. For nermere å konstatere, hvil-
Driftsutgifter ’ Anleggsutgilter Underskudd
Kr. Kr. Kr.
90 620 000 5570 000 7 660 000
232 500 og -av garkobber kr. 327 500.
X
ket sølvinnhold den i dansketiden utdrevne råmalm har
hatt, lot Chr. A. Miinster de gamle berghalder og av
fallshauger ved pukkverkene opmåle og fant at de inne
holdt 5% million tonn gråberg og after.,Da nu den
offisielle produksjon 1623 til 1805 beløper sig til 552 tonn
fint sglv, har altså råmalmen inneholdt 100 g/tonn’ netto.
Opberednings- og smeltetapet har ikke vært under 40 %
av det behandlede gods’ sølvinnhold, eller 67 . g/tonn.
Tilsammen blir dette 167 g/tonn. Når man nu under den
senere drift har utdrevet råmalm med 370 g/tonn sølv
innhold, og först ved den seneste tids store strossedrift
så lavt som ca. 250 g/tonn, er det klart, at sølvtyveriene
måtte florere, ti de gamle utdrev som tidligere nevnt ikke
så fattig malm, som man nu gjør. Ved rasjonell drift
og streng kontroll, således som det visstnok var i berg
hauptmand Stuckenbrocks tid, vilde man visselig ha ut
vundet 150 g/tonn netto eller halvparten av råmalmens
sølvinnhold, mens man kun har utvundet tredjeparten
i dansketidens 182-årige sglvverksdrift ’
Det må derfor sies å være bevist, at det ikke har
vært sølvforekomstenes skyld, når driftsresultatet blev
som det blev i dansketiden. Der burde ha vært minst
dobbelt så stort overskudd, som der var underskudd.
Bevisstheten om dette forhold hos. dem, som kjente
104 TEKNISK UKEBLAD Nr. 21 –1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
