Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 22. 3. juni 1927 - Standardisering innen husbygningen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DEN POL
YTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR, M.N. I F.
74 ARGANG 3. JUNI 1927
II ARE KE KKK nKE EKRn nnnn tdK atnt IN NH OLD :
Standardisering i husbygningen. — Påkjenninger på samleskinne-støtteisolatorer. – Er jernbetong et far’lig byggemateriale
? — Vassdragkonsesjöns
lovgivningens revision, Registrering av metangehalten i grubeluft. Brevkasse. Litteratur. Mindre meddelelser. Foreningsefterretninger,
; Konkurranser. Personalia. Notiser. ; . |
KAREDDEODINA ER AE DEDERADENAAATERERLEELAEEDRE TE ADA RTTEHLEENAD OOTAAE ERERLLDELAETARTAENNATAEEERDONEDETANTEEAA mmmmu uun É.miaHÉÄu.auummuuuuimmume:umgmmun umuu A LEUTART
STANDARDISERING INNEN HUSBYGNINGEN
Industriforbundets Standardiseringskontor er nu kom
met til husbygningsbranchen i sitt arbeide for å få fremmet
en systematisk standardisering innen industrien. - Der
arbeides for tiden med dorer, vinduer, listverk, bjelkelag,*
takverk, beslag, mursten, taksten og skifer. .
Det første resultat foreligger nu for offentligheten, idet
der i disse dager utsendes et forslag til systematisk stan
dardisering av dører og vinduer, utarbeidet av et arbeids
utvalg bestående av. snekkermester, A. Berger, Oslo,
formann, arkitekt Claus , Hjelte, Trondhjem, fabrikkeier
Jacobsen, Drammen og arkitekt E. O. Schou, Bergen.
Forslaget er gjennemgått av et annet utvalg bestående
av disponent A. N. Anchersen, Drammen, atkitekt G. Blak
stad, Oslo, professor A. Bugge, Trondhjem, reguleringschef
Hals, Öslo, formann, docent, ingenior E. Styri, Ås og bolig
direktør Westbye, Oslo. — - :
Der kan vel neppe være tvil om at dører og vinduer
egner sig utmerket før standardisering. De som i almin
delighet brukes nu er stort set ens både hvad typer og
konstruksjon angår og de har praktisk talt alle gammel
hevd. Det nye som bringes inn ved standardisering, er
således bare en fastleggelse av størrelser. |
For vinduenes vedkommende går forslaget ut på 2 helt
forskjellige grupper, en med store”og en med små ruter.
Av ’de store ruter er der 6 forskjellige størrelser som grup
peres på 9 forskjellige måter i 9’forskjellige typer av vinduer.
Av disse 81 forskjellige vinduer med støre ruter er bare 6
sjaltet ut av systemet slik at man har valg mellem 75
vinduer. — Av småruter finnes angitt’ 4 storrelser som arn
vendt i 9 vindustyper gir nye 36 forskiellige vinduer.
Dette høres broget, men ordnet systematisk som for
slaget er. er det lett å finne frem. Fordelene !igger i, at’
man har ct fåtal! glassstorrelser äarbeide med nemlig bare
10, og at de forskjellige typer gruppevis har samme bredder
eller samme hoider. G ;
Ved utarbeidelse av forslag til standard for dører har
utvalget forelobig innskrenket sig til de almindeligst brukte
innvendige dører. Det er dog medtatt endel dører som også
egner sig som utgangsdorer. . |
k
Der har tidligere vært arbeidet på å få gjennemført
en slik standardisering, men hittil uten resultat. Nu når
spørsmålet er tatt så grundig og systematisk op ved sam
arfåeide mellem representanter for de grener som er særlig
interessert i sakens realisasjon, var det å håpe at forslaget
blev møtt med den opmerksomhet som saken fortjener.
STANDARDISERINGSKONTORETS
FORSLAG TIL STANDARDISERING AV DØRER OG VINDUER
De nu fremlagte forslag avsluttes med en anmodning til
alle interesserte om å gjennemgå dem og avgi svar på en
rekke nærmere angitte spørsmål. Forslagene utleveres ved
standardiseringskontoret, som ønsker de motiverte besvarel
ser mottatt innen 1. september iår.
For det er en meget viktig sak det her gjelder, som gjennem
fert på den rette måte, kanbli av stor betydning i flere
retninger. :
Slik som forholdene nu er ødsles der med tid og arbeide
for arkitekter og byggherrer ved at der, velges vilkårlige
dimensjoner, som må tegnes for hvert enkelt tilfelle, mens
man med like godt resultat kunne tatt et nummer ut av
en fyldig og elastisk katalog over ferdige standarder. —
Fabrikkene må nu omstille maskinene unødig for forskjel
lige kapplengder, materialdimensjoner og profiler, hvad
der nedsetter effektiviteten og fordyrer produktene, likesom
de nevnte forhold hindrer fremstilling og lagring av fullt
ferdig tilskåret glass, hvad der fra et forbrukerstandpunkt
er en ulempe når en knust rute skal repareres.
Men også fra et estetisk standpunkt er standardiseringen
av dører og vinduer både: utmerket og påkrevet. Det er
jo et faktum, at det overveiende antall av småhus bygges
uten hjelp av fagfolk som særlig har forståelse for den
estetiske side av byggevirksomheten. Den byggende går
til en fabrikk og får sig et vindu uten større tanke på
hvordan det ser ut. Når man vet hvilken rolle vindus
og dørtypene spiller nettop i slike småhus, som det
her i første rekke er tale om, er det innlysende at opstil
lingen av enkle og gode standarder i stor grad kan bli med
virkende til at småhusbebyggelsen utover landet kan komme
inn i mere naturlige og vakre former. ;
Men en standardisering står og faller med at typene
blir praktiske, nøitrale og saklige, ikke individuelle men
almengyldige. De tidligere forsøk har bl. a. strandet på
estetiske divergenser og det er derfør aldeles i sin orden,
när der’
i det fremlagte forslag er brukt en profilering,
som er enkel og nøitral, bygget på matematiske kurver,
cirkelslag og rette linjer, som både er lett å fremstille,
lett å male og lett å holde ren. Skulle man gi sig i kast
med andre, mere personlig utformede profiler vilde stan
dardene miste sin almengyldighet og man vilde aldri bli
enige om formene.
Nu når Industriforbundets ständardiseringskontor fiem
legger sitt forslag til offentlig kritikk i 3 måneder har det
krav på vår storste interesse og vi får håpe, at man ikke
spikker fliser på detaljene så det hele faller i fisk, hvad
hverken saken eller det grundig forberedte forslag fortjener,
TEKNISK UKEBLAD
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
