Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 22. 3. juni 1927 - Påkjenninger på samleskinne-støtteisolatorer, av Ragnar Tanberg (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Av Ragnar Tanberg, ingéniør M.N. L.F.
Longitudinale krefter.
(Fortsat fra nr. 21, side 192.)
På grunn av samleskinnenes bøining under innflytelse
av den elektromagnetiske kraft vil der i de fleste samle
skinneanlegg opstå krefter virkende i ledernes lengde
retning. Disse krefters, reaksjoner på isolatorene er mar
kert som P
, og P
, i fig.
2 (se T. U. nr.21). De tiltar i
stgrrelse fra samleskinne-systemets midte ut til dets
begge ender således at ytterisolatorene vil få den stgrste
påkjenning og midtisolatorenes påkjenning vil bli minst.
Det er derfor av den største interesse å bestemme på
kjenningen som ytterisolatorene er utsatt for. ” ”
Schurig og Sayre har offentliggjort (G. E. Review,
august 1926) en fremgangsmåte til bestemmelse av disse
longitudinale påkjenninger og i det følgende er gjengitt
denne fremgangsmåtes hovedtrekk uten å komme inn på
teorien for samme. — Forholdet mellem de transversale
krefter pr. spenn og de longitudinale reaksjoner på ytter
isolatorene i tospenn-systemer er gitt ved fonmlen:
Antall
spenn
Korreksjons
faktor
34
P(P
+B)2=C:F2 1—
%
2
PÅKJENNINGER PÅ SAMLESKINNE-STØTTEISOLATORER
fonmler og gir de longitudinale krefter på ytterisola
torene som funksjon av de transversale krefter for et
samleskinnesystem som består av to spenn.: |
- Hvis’det omhandlede system -har mere enn to spenn
må verdiene som taes ut av fig. 12 multipliseres med
en korreksjonsfaktor som bestemmes av tabel I (gjengitt
fra G. E. Rev. August 1926). Hvis man imidlertid gnsker
å beregne kraften, ikke på ytterisolatoren, men på isola
toren nermest denne, må man multiplisere med en faktor
lik den nevnte korreksjonstaktor minus 0,8.
AESS a nti BISE nl98 tPRI VG PE TIM LØ E/f
GESN GSLTSR laTGSe d 4RR tka å
T abell I. Korreksjonsfaktorer for longitudinale kraft
påkjenninger. (Publisert av Schurig og Frick i G. E. Rev.
Vol. XXIX nr. 8. Benytt denne tabell i forbindelse med
; kurveblad fig. 12.) oa |
Hvor P = longitudinal kraft på ytterisolatorene i
pund, B og C konstanter (se nedenfor), F
, = totale
kraft i transversal retning pr. samleskinnespenn.
Til bestemmelse av konstantene B og C benyttes
tølgende formiler: | s
a. For kobberskinner 4 tomme tykke
26 500 . A
B’="HU NENI
M O AR |
L2 .
C —B3T
-L:S:A
172A+(02-L-S-1075)
b. For kobberrgr og runde ledere: .
B 318000- A (d 2 +d -
Ö
i LSDES
o IT2A+O(I2-L-BS-10-5)
I disse formler er: = |
L = Avstanden mellem to på hinannen følgende
isolatorer i fot.
A = Tversnitt av samleskinnen i kvadrattommer.
$ — Stivhet av isolatorene under avbgining i den
lonigitudinale krafts retning angitt i pund/tomme.
d, = Utvendig diameter ’av rør eller rund leder.
d, = Innvendig diameter av rør. .
Av disse faktorer er alle lett tilgjengelige undtagen
45%, som her defineres som den distanse i tommer (målt
i hgide med samleskinnenes midte) som isolatoren vil
avbøies fra sin hvilestilling, når den utsettes for en kraft
påkjenning av et pund lodrett på lengde-aksen i samle
skinnens høide. E :
Før å bestemme denne faktors omtrentlige verdi for
almindelig brukte isolatorer, blev der gjort en rekke for
søk, og resultatene av disse er gitt ikurvefonm
i fig. 11. —
Som det kunde ventes, er ikke :alltid avbginingen en
lineær funksjon av belastningen og for de beregninger
som blev foretatt og som ligger til grunn for fig. 12 er
derfon bare brukt den nedre rettlinjete del av kurvene
i fig. 11. Dette er beregnet. ved hjelp av ovenstående
1
2 1
3
4
6
8
10
2—Y
2—%4
2—34
Av fig. 12 sees at’ de longitudinale krefter 1 et samle
skinnesystem i enkelte tilfelle langt kan overskride de
transversale krefter. Dette er spesielt tilfelle i samle
skinnesystemer som består av et stort antall lange spenn
med forholdsvis bøielige ledere. — Hvor det derfor er
fare for at de longitudinale krefter vil få overhånd, bør
der fortrinsvis anvendes skinner med den største stivhet
” Åräo’m/n; av isolatorene madlt
— s hoide med Ssom/leskinnen
3 p j
ll Ye
3 j
S |
AL
/ d
N /
l AA
LJL
E
L LÅ
JØ
J
Kurve I. 4kV utendørs isolator (nr. III i fig. 15).
” II- 22 ” yy t ; (:7 ]- lr )"
» HI 22 ,, innendors isolator
(,, 1I —,— ).
” VI. 4 ” y (n IV Rn )
Fig. 11. Bøiningsprøve av isolatorer.
198 TEKNISK UKEBLAD Nr. 22 = 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
