Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 23. 10. juni 1927 - Ingeniørenes autorisasjon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TEKNISK UKEBLAD
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
74. ARGANG ]
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTOR: THV. HOLMBOE, INGENIOR, M.N. I. F. 10. JUNI 1927
INNHOLD:
Ingeniørenes autorisasjon. — Kongsberg sølvverks historie i hovedtrekk. — Selvsugende centrifuga’pumper: — Norsk Jernbanemuseum.
| Dødsfald, – Litteratur. — Foreningsefterretninger. — Personalia. |
IllllllllllllllllllllHIlllllllllllllllllllIlllllllllllllllllll_lHIIllll:lIlIIllll|IIII||llllIllllHlIlllllll|HllllIllll||ll|Illllllllllllllllll|IlllllllllllllllIIIIllllllll||IIIIIHIlll|IIllIlllIIlllllllllllllIIlIllHlIllIl1111111111111111111111111111111111l
INGENIØRENES AUTORISASJON
’ Universitetets- og fagskolekomiteen innstiller altså
på at proposisjonen om ingeniørenes autorisasjon ikke
bifalles, — uaktet komiteen er enig med departementet
i at adgangen til å benytte ingeniørtitelen bør reguleres
ved lov. :
Men under denne synsvinkel kan den vekt som
komiteens medlemmer tillegger protestene på dette
punkt, kun forklares derved at det er det usakkyndige
legmannsskjønn som har latt sig dupere av protestenes
mange ord uten å fordype sig nærmere i de saklige
realiteter som foreligger. |
Hvis komiteen mener det alvorlig med denne prin
sipale innrømmelse — og det har vi ingen grunn til å
betvile — er det vanskelig å forstå hvorledes den har
kunnet la sig forlede av de mange ansvarsløse, tildels
helt intetsigende innvendinger som er fremført mot lov
forslaget, til å skyve dette fra sig.
Hvis komiteens medlemmer var klare over den sam
fundsmessige og kulturelle nekkevidde av ingeniørenes
arbeide og fordelene for samfundet av at dette arbeides
kvalitet betrygges, så vilde disse menn legge mere vekt
på at der blev trukket op greie grenselinjer for dette
arbeides utøvelse, enn at endel mennesker med tvil
somme eller aldeles ingen kvalifikasjoner som ingeniører
må finne sig i å akkviescere ved en annen erhvervsbe
tegnelse enn nettop ordet ingeniør. Dette såmeget mere
som mange av disse folk lett vil kunne finne en erhvervs
betegnelse som bedre stemmer med deres forutsetninger
og arten av det arbeide de utfører. En del av dem vil
være vel tjent med å bruke titelen tekniker, som derved
vilde få den rette sproglige valør uten forkleinelse for
dens bærere. ;
Ser man nemlig nærmere på protestene som er frem
kommet, så vil man snart se at de som protesterer i de
fleste tilfelle ikke har gjort sig den uleilighet å gjen
nemlese proposisjonen. Gjør man nemlig det, kan et
fornuftig menneske med nogen kjennskap til det som
det her dreier sig om, ikke undgå å erkjenne at for
slagets bestemmelser er avfattet med en liberalitet som
sikkert savner sidestykke på andre fagområder i vårt
samfund.
Hovedinnvendingen er jo den, at folk som har fått
en mere elementzer teoretisk utdannelse enn hvad der
nu i almindelighet kreves av en ingeniør, men som
gjennem personlige anlegg, selvstudium og praktisk
erfaring har dyktiggjort sig til å utføre virkelig ingeniør
arbeide, skulde bli forment å betegne sig som ingeniør. —
Men hvis folk med disse kvalifikasjoner så litt nøkternt
på tingen, vilde de vere klar over at denne lov ikke vil
legge dem hindringer i veien, tvertimot vil den by dem
den store fordel at de kan få sin rett til å arbeide som
ingeniører uomtvistelig fastslått. — På den annen side
må det vel være også i disse ingeniørers interesse, at
folk som ikke har sådanne kvalifikasjoner, ikke urett
messig konkurrerer med dem under dekning av et titel
misbruk. ;
Et annet punkt i lovforslaget som har vakt anstgt,
er det at kandidatene fra Norges tekniske høiskole i
og med sitt avgangstestimonium skal være autoriserte
ingenigrer. Det må jo imidlertid bemerkes at denne be
stemmelse er konform med ordningen for de andre
akademiske fagutdannelser som ingeniørutdannelsen
nermest må sammenlignes med: den juridiske og den
medisinske. Man må heller ikke glemme at den tekniske
hgiskole er en med store intellektuelle og økonomiske
ofre tilveiebragt institutsjon, hvis opgave det er å bringe
ingeniørkunsten og den tekniske kultur i vårt land på
høide med den høit opdrevne internasjonale utvikling
i teknikk og produksjonsliv — en utvikling som stadig
stiller kravene til ingeniørenes teoretiske utdannelse
høiere.
. Men herved reduseres spgrsmålet til en diskusjon
om hvor grenselinjen skal tnekkes; hvilke minimums
kvalifikasjoner der skal kreves for at man skal kunne
betegne sig som ingenigr. Nettop på dette punkt er
lovforslaget meget liberalt, idet det ikke fastsetter be
stemte stive grenser, men legger autorisasjonen i Hen
dene på en av regjeringen opnevnt komite (bestående
av 5 sakkyndige og 2 legfolk). Ingen som har kjenn
skap til disse ting, vil vel for alvor befrykte at ved en
sådan ordning grensene skal bli trukket for snevre. I
et demokratisk samfund som vårt vil en komite som
er opnevnt og sammensatt på denne måte sikkerlig
komme til heller å legge grensen for lavt enn for hgit.
Når der derfor fra de protesterendes rekker er falt
ringeaktende uttalelser om den teoretiske utdannelse,
kan dette bare hitrøre fra uvidenhet om hvad der nu
internasjonalt kreves av ingeniøren. — Når på den an
nen side den praktiske erfaring stilles op som en hoved
betingelse for at man skal kunne kalles ingeniør, så
er dette kun betinget sannhet forsåvidt som den prak
tiske erfaring der ikke bygger på et tilstrekkelig grunn
lag av teoretisk innsikt, kun i rene undtagelsestilfeller
— hvor der er rent spesielle personlige anlegg tilstede —
kan lede til ingeniørkunst efter nutids målestokk. — -
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
