Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 23. 10. juni 1927 - Ingeniørenes autorisasjon - Kongsberg sølvverks historie i hovedtrekk, av R. Støren (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ved R. Støren, bergingeniør.
(Fortsatt fra nr. 21, side 195.)
SALVVERKETS DRIFT UNDER NORSK STYRE
Verkets gjenoptagelse.
Sølvverkdriften hadde efter 1805 ikke vært helt ned
lagt, der var overdratt visse rettigheter til private, som
drev endel gruber og pukkverk, likesom der blev skei
det på berghaldene. Staten underholdt driften av Juliane
Marie grube, Vinoren, og drev smeltehytten og mynten
under Ole Henckels bestyrelse. I årene 1806—1814 frem
stiltes 38 112 mark sglv til en verdi av 352000 Spd.,
samt ca. 100 000 mark garkobber. Herav tjente staten
omtrent halvpanten netto. E
Der var således et visst grunnlag for sølvverkets
gjenoptagelse, såfremt forholdene vilde tillate det, og
efter 1814 begynte man straks å tenke herpå. Henckel
har rimeligvis ivret meget for det, jernverkseier Jacob
Aall skal ha tatt spgrsmålet op i Stortinget 1815/16,
grev Wedel i regjeringen, og allerede i 191’5 blev der
nedsatt en kommisjon for å utrede spgrsmålet. Dens
medlemmer blev foruten bergassessor Henckel, berg
mestrene Steenstrup, Collett öog Baumann, som foreslo
verkets gjenoptagelse med begynnelse i Armen grube,
hvortil den tidligere påbegynte Kronprins Fredriks stoll
skulde slås igjennem. :
Den korte arbeidstid, 4—5 timer i 6 dager, som an
vendtes 1 dansketiden, på grunn av den lange anfaring
hver dag fra bergstaden, foresloes forlenget til. 9 timer
i 5- dager, i hvilken tid arbeiderne skulde bo i barakker
ved gruben. S ”
Bemerkelsesverdig er et av de mange punkter, kom
misjonen fikk sig førelagt, nemlig: «Hvilke Bestemmelser
ere nødvendige før at hemme det overhaandtagende Sølv
tyveri». Stortingets bengverkskomite fremkommer med
en skarp kritikk over det gamle Sglvverks :bestyrelse i
de senére år av dets drift, som «udmerkede sig ved alle
KONGSBERG SØLVVERKS HISTORIE I HOVEDTREKK
de Feil, der kunne følge av Direktørens indskrænkede
Kundskaber og indskrenkede Aand>. .
Stortingskommitteen anbefalte den foreslåtte prøve
drift og der blev bevilget 12000 Spd. fordelt på 3 år.
Belegget blev altså ikke stort, ca. 100 mann. Man hadde
store vanskeligheter i Anmen grube efter tømningen til
under stollnivået på grunn av stank. Der gikk henved
et par år før stollarbeidet derfra kunde fortsettes, og
Kongens grube måtte bebygges. Det gikk således sent
med arbeidet og man blev betenkelig, statsfinansene til
lot ikke ørkesløse uttellinger. Baumann, som hadde fore
speilet gode resultater og var blitt verkets førstedirektør
oc Kongsbergs stortingsrepresentant, kom: i miskreditt.
I 1821 nedsattes en ny kommisjon, som dog anbefalte
fortsettelse av prøvedriften og der sikredes nu tilstrek
kelig årlig bevilgning. Forsgksdriften gikk videre og i
1822 var gjennemslaget til Armen grube fullført, men
driftsresultatene i form av sølvproduksjon lot vente på
sig, kun ca. 500 kg blev årlig levert i godser til smelte
hytten. É |
Sølvverksdriftens motstandere fikk nu fremtvunget
forslag om verkets bortforpaktning på 50 år eller salg
ved offentlig auksjon, hvilket enstemmig blev vedtatt av
Stortinget i 1827. Der kom imidlertid intet bud før i
1832, da et interessentskap av Haugianere ved kjøb
mann Arnt Solum bød den forlangte minimumssum
75 C00 Spd. | :
’ Imidlertid ’hadde
. utsiktene med driften bedret sig
siden 1830, man hadde støtt på sølv i Kongens gru
bes hovedgang, efter sigende ved geschworner Schløs
ser Klem’s anstrengelser. Produksjonen i de 2 år hadde
vært ca. 16000 mark. Da anbruddene var i den grad
lovende blev salget ikke approbert.
- Der nedsattes atter en Sølvverkskommisjon, som skul
de avgi uttalelse om man nu trygt kunde fortsette
Det er forøvrig ’en villfarelse å tro, at høiskoleinge
niøren er nogen stuelærd teoretiker. Det må jo erindres
at høiskolestudenten tilbringer en betydelig del av sin
studietid i vel innrettede laboratorier, hvor han anvender
sine teorier på omfattende apparatureø og maskinelle
innretninger av alle slags som ligger så nær som mulig
op til det han vil få befatning med i praksis. Når dette
sammenholdes med det ene eller halvannet års obliga
toriske verkstedspraksis han må ha, før han kommer .inn
på høiskolen, er han slett ikke så ubekjent med den
praktiske side av ingeniørarbeidet som mange synes å
tro.
Men vi vil gjenta hvad vi tidligere har fremholdt:
Hvis den undtagelsesstilling hvori såvel ingeniører fra
N. T. H. som fra de tidligere tekniske skoler 1 Oslo,
Bergen og Trondhjem av praktiske grunner er stillet i
lovforslaget, vekker anstøt så la autorisasjonsplikten
gjelde alle uten undtagelse. "Der er vel neppe nogen
ingenigr i dette land som ikke gjerne sender inn sine
dokumenter og betaler den avgift som blir fastsatt —
hvis han dermed kan yde sitt bidrag til at denne meget
påkrevede lov blir satt ut i livett. Det var jo også
Ingenigrforeningens forutsetning da den oversendte sitt
forslag til regjeringen, at alle uten undtagelse skulde
autoriseres, men departementet fant at en betydelig for
enkling av det hele autorisasjonsapparat kunde opnåes
ved å gjøre de nevnte undtagelser. Komiteen vilde jo
ha hatt full anledning til å omgjøre denne bestem
melse i lovforslaget, en forandring som ikke i minste
måte forandrer noget i lovforslagets prinsipielle innhold.
Efter den holdning som Universitets- og fagskole
komiteen har inntatt, blir vel lovforslaget imidlertid
- til
bakesendt regjeringen til forhyet behandling, men det kom
mer nok op igjen. En sak som denne vil tvinge sig frem
ved sin egen vekt og betydning, selv om den for en tid
kan holdes nede av en opposisjon som ikke, forstår
tidens krav og utviklingens retning. | i
Den motstand som nu øves mot en autorisasjonslov
minner sterkt om den opposisjon som blev reist i de
år oprettelsen av vår tekniske høiskole blev kjempet
frem. — De som nu opponerer mot en autorisasjonslov
bør være forberedt på at sakens løsning — såfremt den
skytes ut i en fremtid med større krav til ingeniørenes
kvalifikasjoner enn de som nu er de herskende — vil
få en form som opponentene vil være mindre vel tjent
med enn det foreliggende lovforslag.
210 TEKNISK UKEBLAD Nr. 23 - 1927
/
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
