Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 24. 17. juni 1927 - „Amerikanisering“
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR, M.N.L F.
74. ARGANG 17. JUNI 1927
INNHOLD
»Amerikanisering". Dødsfa’l. Ingeniérenes hus. Rederne og våre skibsbygningsingeniorer. Bestemmelse av underordnede triangelpunkter
i et triangelnett. Påkjenninger på samleskinne-støtteisolatorer. Litteratur. – Mindre meddelelser, ’Horeningselterretninger. :
i Personalia. Notiser.
AnÄtuunmummuutmudmuuuumuuuumuuuuuuuuuemmuumu
umn mtuunmuu uu mmuudummunumumuee uunÄuun uAÄÄÄ
Den ansete direktør for Ingenjörsvetenskapsakademien i
Stockholm, Axel F. Enström, anstiller i et av de seneste
nr. av ,,Tekn. Tidskrift” nogen betraktninger over dette
tidsfenomen, som — uaktet de tar sikte på svenske forhold
— sikkert uten synderlig forandring også kan gjøres gje’-
dende hos oss. Da vi tror at hr. Enström treffer et
grunntrekk i den amerikanske arbeidsmentalitet midt i
blinken, tillater vi oss her å gjengi hans innlegg i over
settelse.
Fra tid til annen får man i diskusjonen om dagens
spørsmål se innlegg som beklager vår tids tendenser i ret
ning av en ,,amerikanisering” som man mener er iferd
med å trenge inn i vår avkrok av verden, og der savnes
ikke advarende røster som profeterer undergangen av våre
hjemlige tradisjonsverdier, hvis utviklingen fortsetter i de
samme spor. Det tør ha sin interesse og se litt nærmere
på dette interessante problem. !
Det er vel til en begynnelse verdt å stille det spørsmål
om man ikke herhjemme — tildels — er tilbøielig til å
henfalle til en ukritisk og sentimental ærbødighet for alt
som heter tradisjon, omtrent som antikk-svermere betrakter
gamle møbler. For likesom der jevnsides med vakre antikke
møbler også finnes gammelt skrap, så finnes der også blandt
de gode tradisjonsverdier sådanne som er morkne, for ikke
å si råtne. At sådanne blir utryddet kan bare gagne hygienen.
På den annen side er det så at en ting eller en anskuelse
ikke nødvendigvis behøver å være god bare derfor at den
er ny, eller derfor at den kommer utenlands fra. Vår vel
kjente forkjær.ighet for alt utenlandsk er utvilsomt adskillig
overdrevet, selv om fenomenet kanskje ikke alltid er så
fordømmelig som det ofte utmales. :
Ropet om amerikaniseringens farer hitrører vel tildels
fra biografteatrenes oversvømme!se av filmdramaer av
amerikansk oprinnelse. Man får det inntrykk at der blandt
mengden av betydningsløst skrap dog av og til stikker
frem noget av den amerikanske gåpå-ånd som nærmere
skal omtales nedenfor. :
Studerer man nu de inntrykk av Amerika som med
bringes av de skarer, som valfarter på studiereiser over
oceanet, så samler disse inntrykk sig sedvanligvis i ’ordene
»fremover-ånd” og ,optimisme”. Fra den europeiske
stillesitters synspunkt innvendes straks at, herregud, det
er vel ingen kunst å vere optimist i et land med sådanne
<AMERIKANISERING?>
muligheter for å tjene penger som Amerika; og det er blitt
til- etslags aksiom at drivkraften til amerikanerens dåds
kraft og fremgang
er dollarjakten.
Men saken er ikke-så enkel. Grunnforskjellen mellem
amerikansk og — la oss si — gammeleuropeisk vesen er
kanskje nettop den at drivkraften i amerikanerens hand
linger i bunn og grunn er driften til å prestere noget positivt,
å utmerke sig i egne ogandres øine. I regelen er naturligvis
denne forestilling sammenvevet med drømmen om, å tjene
penger, men mon om det ikke i grunnen henger sammen
med, at pengene gir det synlige bevis for at individet har
hatt hell med sig i sitt strev for å yde noget av verdi. Lykkes
han, så fortsetter han å arbeide med lidenskap allikevel.
Hans anseelse beror ikke så meget på at han eier formue
som at han fortjener formue. Han yder et produktivt arbeide
av indre nødvendighet og finner tilfredsstillelse i og er stolt
over på det vis å medvirke til det heles vel. Om disse
beveggrunner kanskje ikke er helt bevisst hos gjennemsnitts
mannen, så er det ihvertfall tydelig at et stadig voksende
antall individer forstår denne ,,amerikanismens” kjerne og
til og med begynner å preke den som en art religion.
Og når det kommer til stykket så er det kanskje en slags
religion vi her har for oss. Sammenlign dette med hvad
man kan kalle det ~gammeleuropeiske” ideal. Det kan
kort sammenfattes så: Forsøk på enkleste måte å skaffe
dig tilstrekkelige midler til å føre en så arbeidsfri tilværelse
som mulig, nyd livet og gjør dig ikke mere besvær enn
strengt nødvendig. Her er en falsk tradisjonsverdi av
værste sort, en som må feies vekk. Og
i det monn den yngre
generasjon tilegner sig ånden i den ovennevnte amerikani
sering, er vårt land bare og lykkønske. Dette skjer også
øiensynlig på mange’ steder i den gamle verden, fremfor
alt i Tyskland, i Italia og til og med i Frankrike, hvor
den bekvemme egoisme i eldre tider har hatt en serdeles
fruktbar jordbunn. 4
Om enhver vil yde i arbeide og selvopofrelse så meget
han formår, da har vi utsikt til — tross vår underlegenhet i
naturlige ressurser og kanskje også med bistand av våre
nyttige tradisjonsverdier, som Amerika savner — likevel å
gjøre oss gjeldende i verden. |
Et våkent øie med ,,amerikaniseringens” mere: eller
mindre ytterlige utvekster er påkrevet, endel av dens
barnaktigheter er harmløse, vi kan avferdige dem med et
smil, — men kjernen er ikke til å le av, den bør vi tilegne
oss i fullt alvor i vår egen velforstatte interesse.
TEKNISK UKEBLAD
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
