Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 24. 17. juni 1927 - Dødsfall: Brandchef Bernt Rolland - Ingeniørenes hus - Rederne og våre skibsbygningsingeniører
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DØDSFALL
BRANDCHEF BERNT ROLLAND
er nylig omkommet ved et fransk badested under et
forsøk- på å redde sin hustru som fikk krampe under
badning. Det sørgelige ulykkesbudskap har gjort et
meget sterkt inntrykk i Bergen hvor brandchefen og
hans frue var meget avholdt.
Brandchef Rolland var født i 1868. Efter å ha tatt
årtium blev han reserveofficer og fikk i årene 1889—
1892 sin ingeniørutdannelse ved de tekniske høiskoler i
Dresden og Miinchen. I nogen år var han assistent ved
Øslo brandvesen og 1 1895 blev han ansatt som brand
ingeniør i Bergen. Brandingeniøren var chef for brand
korpset samt vann- og kloakkvesenet. — Da brandvesenet
i 1909 blev adskilt fra vann- og kloakkvesenet blev Rol
land brandchetf.
I de 32 år hr. Rolland har vert brandkorpsets chef
har det gjennemgått en enorm utvikling. I 1895 bestod
den faste styrke av 50 mann mot nu 146.
Den alvorlige brandkatastrofe i 1901 gav Bergens
brandvesen et sterkt fremstøt, idet myndighetene blev
lydhøre for de krav, brandingeniøren stillet for å bringe
effektiviteten op. For sin ledelse av slukningsarbeidet
ved den store brand fikk Rolland formannskapets spe
sielle anerkjennelse. !
Rolland har i alle år utrettelig arbeidet for at byen
skulde bli best mulig sikret mot ildsvåder, og ved de
forholdsvis små midler som har stått til hans disposisjon,
har det lykkes ham å skaffe byen et førsteklasses korps.
Han har også nedlagt et stort arbeide for å få gjort
sine underordnedes kår så lyse som mulig. Byen kan
være brandchef Rolland taknemmelig for det dyktige
og interesserte arbeide han har nedlagt for brand
vesenets utvikling.
Som fagmann ngd Rolland stor anseelse, også uten
for landets grenser. I 1923 var han medlem av den av
Norges brandkasse nedsatte kommisjon for å revidere
brandkontingenten i landets byer. Siden Den norske
brandvernsforening blev dannet, sat han i dennes råd
og styre, og han var delegert ved fellesmøter i Sverige
og Danmark. I Bergen var han formann i brandstyret
og i en årrekke medlem av bygningskommisjonen. :
I det tekniske foreningsliv tok også Rolland interes
sert og livlig del og han innehadde en rekke tillidshverv.
I et par år var han formann i Den norske ingeniør
forenings Bergensavdeling, og var ennu medlem av for
eningens representantskap. ’
Foruten å være en dyktig fagmann og en for kom
munale anliggender interessert mann, hadde brand
chefen personlige egenskaper, som gjorde ham meget
populer og avholdt i Bergen og ellers utover
landet. Han var ennu i besiddelse av sin fulle arbeids
kraft, og hans mange venner vil dypt beklage hans
tidlige bortgang. :
INGENIØRENES HUS
’ Medlemmer av N. I. F. Oslo avdeling bør være op
merksom på våre utmerkede klubblokaler, restauranten
og haven. De vil her finne all den hygge og komfort,
god mat og drikke som man iblandt søker også utenfor
hjemmet.
Haven er nu særdeles vakker, bare den er et besøk
verdt; når vi nu får varme i været kan man nyte for
friskninger der. Ta damene med og innby venner!
Spesielt de medlemmer hvis familier nu snart drar
på landet bør spise sine måltider i Ingeniørenes hus.
Foruten å være god så er maten også billig. Ifjor var
der ca. 50 spisegjester; iår bør der bli mange fler.
Medlem.
REDERNE OG VARE ,
SKIBSBYGNINGSINGENIØRER
Ingeniørforeningens hovedstyre har rettet følgende
henvendelse til Norges rederforbund:
«Som det ærede Rederforbund bekjent er der f. t.
praktisk talt stilstand ved de norske skibsverfter, hvad
der igjen har tilfølge, at de ingeniører som har vært
beskjeftiget ved skibsbyggeriene og de mekaniske verk
steder i stor utstrekning erblitt arbeidsledige, likesom
de unge ingenigrer som i de senere år har fätt sin ut
dannelse som skibsingenigrer såvel ved vår egen hgi
skole som ved andre lands hyiskoler ikke får beskjef
tigelse her hjemme. Når man på den annen side er
opmerksom på at der av norske skibsredere i stor ut
strekning bestilles tonnage ved utenlandske verfter, lig
ger den tanke ner at søke ledige norske skibs- og
maskiningenigrer sysselsatt ved de utenlandske verfter
som har større bestillinger fra norske redere. Vi skulde
tro, at der ikke vilde være nogen særlig vanskelighet
ved å få disse utenlandske verfter til å skaffe syssel
settelse for en eller flere norske ingeniører ved kon
struksjon eller nybygning av norske skib.
, Når vi tillater os åta denne sak op med det ærede
Rederforbund skjer det imidlertid ikke bare for å yde
norske ingeniører assistanse i disse vaånskelige tider,
men også — og like meget — fordi man mener at norsk
skibs- og maskinbygningsteknikk vil bli tilført verdifulle
impulser derigjennem at norske ingeniører kan høste
erfaringer ved de store utenlandske verfter, hvad der
senere sikkerlig vil komme vårt eget land tilgode.
Under henvisning til foranstående tillater vi oss å
henstille til Dem godhetsfullt ä anmode Deres medlem
mer om ved bestilling av tonnage i utlandet å innta
;r% b
R :(.;tf
2’*;EÄ.
LERR
+ L
3E 08;
b a .
2 onG :
4 S/ ;
VV Å
£ $ Å
B å R
25 -
220 TEKNISK UKEBLAD Nr. 24 -.1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
