Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 24. 17. juni 1927 - Rederne og våre skibsbygningsingeniører - Bestemmelse av underordnede triangelpunkter i et triangelnett, av Ø. W. Grimnes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Av opmålingschet Ø. W. Grimnes.
Når man skal bestemme koordinatene for et under
ordnet triangelpunkt skjer dette ved å observere flere
retninger enn strengt tatt nødvendig til bestemmelsen.
Dette skjer for ved hjelp av de overbestemmelser :som
fremkommer å kunne foreta en utligning efter minste
kvadraters metode.
av punktenes koordinater. Det er da
almindelig at man i hvert opstillingspunkt sikter til så
mange triangelpunkter som man kan se, og så ved be
regningen bruker alle de observerte sikt til bestemmelsen
uv punktene. .
: Teoretisk er dette selvfølgelig utmerket, idet man i
almindelighet må være berettiget til å anta at bestemmel
sen blir desto sikrere jo flere bestemmende sikt man
bruker, men i praksis kan gkningen i sikkerhet stille
sig noget tvilsom. Ved bestemmelsen av nye punkter
benytter man de tidligere fastlagte triangelpunkter som
om de er feilfri. Dette er jo imidlertid ikke tilfelle. Alle
punktene er beheftet med större eller mindre usikkerhet,
og dersom de forskjellige punkter er bestemt med for
skjellig nøiaktighet vil dette kunne influere på resultatet,
så den tilsynelatende opnådde større nøiaktighet for de
nye punkter kan bli noget problematisk. Men bortset
herfra vil en sådan overbestemmelse gjennem overflgdig
mange sikt forøke såvel observasjons- som beregnings
arbeidet så meget, at den opnådde større nøiaktighet og
sikkerhet blir altfor dyrt betalt. | !
Etpar eksempler vil illustrere forholdet, )
Punkt nr. 60 i Bergens triangulasjon er bestemt ved
ren fremskjæning med sikt fra 7 punkter. De fundne
koordinater er: |
y = 4225,602 + 0,005, x = 9035,799 + 0,003.
Jeg har gjennemført beregningen for punktet, idet jeg
har regnet bare med de tre sikt som gir de beste bestem
mende triangler og resultatet blir da: -
y = 4225,603 - 0,009, x = 9035,800 - 0,007.
Forskjellen i koordinater på de to bestemmelser er kumn
t mm både for y og x. Men som man vil se er ngiaktig
heten eller om man vil sikkerheten, av den fønste be
stemmelse omtrent dobbelt så stor som når punktet kun
ér beregnet ved 3 sikt.
Punkt nr. 44 er bestemt ved 14 sikt, 7 frem og 7
tilbake. Jeg har også. omregnet dette, idet jeg har be
nyttet en kombinert frem- og tilbakeskjering på 3 sikt
hver vei. Resultatet er:
y = 6801,077 +0,008, x = 5672,661 = 0,004 og ved 6 sikt
y = 6891,048 + 0,016, x = 5672,676 + 0,012.
BESTEMMELSE AV UNDERORDNEDE TRIANGELPUNKTER
I ET TRIANGELNETT .
Som man ser er her forskjellen mellem bestemmelsen
noget større, nemlig henholdsvis 29 mm og 15 mm, mens
samtidig den midlere feil er større når man kun bruker
6 sikt, og altså som ventelig nøiaktigheten mindre.
Der melder sig da det spørsmål om det er umaken
verdt å foreta alle de observasjoner og de forøkede be
regninger for å opnå en bestemmelse av underordnede
triangelpunkter med dette forøkede nøiaktighetsmål. For
skjellen i koordinatverdiene er nemlig så liten at man
trygt kan gå ut’fra at den er uten praktisk betydning.
Den fordel man får, opveies helt efter min mening ved
den uensartethet man får i nettet. Det er nemlig ikke
alle punkter som kan bestemmes med så mange sikt, og
man får på den måte punkter med de forskjelligste
nisraktighetsgnader. | .
Jeg mener derfor at man bør planlegge triangulasjo
nen på forhånd således at de wunderordnede triangel
punkter blir bestemt ved så få sikt som mulig. Ved punk
ter som er bestemt ved kombinert frem- og tilbakeskjæ
ring bør man kun bruke tre sikt’som er observert begge
veier, og ved rene fremskjæringer bør man innskrenke
sig til tre sikt. Der vil spares ganske betydelig såvel i
observasjons- som beregningsarbeide uten at nøiaktig
heten vesentlig forringes.
Skjønt det vel er overflødig vil jeg her gjøre uttryk
kelig opmerksom på at forutsetningene må være at ob
servasjonene er så samvittighetsfullt utfgrt som tilfellet
er med Bergens triangulasjon. Er vinklene dårligere
målt kan det selvfølgelig være av betydning å benytte
flere sikt til bestemmelse av punktene.
Kan säåledes de praktiske fordringer til ngiaktigheten
sies å vere fullt tilgodeset ved en innskrenkning av
observasjonene, er der et forhold som gjør denne enn
mere ønskelig. Går man ut fra at alle underordnede
triangelpunkter hvor man kan stille op teodoliten, kun
bestemmes ved tre sikt tilbake til kjente triangel
punkter og’ tre sikt frem fra de samme . punkter, kan
beregningen foretas efter en tilnærmet utligningsmetode
som gir fullt tilfredsstillende nøiaktighet og som letter
arbeidet betydelig. |
Denne tilnærmede metode er angitt av Gaus, men den
er såvidt jeg har set ikke anvendt ved den civile land
måling her i landet. Om de militære geodeter — som
tilfellet er iDanmark — anvender metoden kjenner jeg
ikke til. Imidlertid mener jeg at den byr så betydelig
lettelse i regnearbeidet at den er vel verdt å bli anvendt,
hvorfor jeg har gjennemregnet et eksempel som hitsettes.
Jeg har valgt et punkt i Bergens triangulasjon, som
er utlignet efter den strengt matematiske fremgangs-
bestemmelse 1 byggekontrakten om at der ved vedkom
mende verft i byggetiden ansettes en eller to norske
ingeniører. Vår forenings engagementskontor vil selv
sagt med glede formidle ansøkninger fra norske inge
niører. ;
I håp om at Norges rederforbund vil vie denne vår
henvendelse * velvillig opmerksomhet tillater vi oss å
imøtese Deres ærede svar.»
s
Det er et meget berettiget ønske Ingeniørforeningen
her har gitt uttrykk for, og vi vil håpe at våre skibs
redere vil sette noget inn på å få tanken realisert.
Om endel av våre norske skibsingeniører får anled
ning til på denne måte å vedlikeholde og videreutvikle
sine fagkvalifikasjoner kan det neppe sies å medføre
noget offer fra vedkommende utenlandske skibsverfters
side. Disse ingeniører vil sikkert .ved sitt arbeide ved
verftene også komme til å tilføre disse impulser i for
skjellige retninger som ,vilde gi verftene valuta for den
imøtekommenhet de i tilfelle viser.
: «Den ene tjeneste er den annen verdt», heter et gam
melt ord, — vi tillater oss på det varmeste å støtte hen
stillingen til Norges rederforbund.
17. juni 1927 TEKNISK UKEBLAD 221
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
