Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 24. 17. juni 1927 - Påkjenninger på samleskinne-støtteisolatorer, av Ragnar Tanberg (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
der foretatt en rekke vibrasjons-forsøk med forskjellige
slags samleskinne-systemer. Disse -blev montert i labo
ratoriet på støpejerns-benker med en egensvinge
karakteristikk svarende omtrentlig til de utendørs stål
konstruksjoner som i U. S. A. utgjør de meget anvendte
utendørs stasjoner. Arrangementet for forsøkene er del
vis vist i fig. 20, hvor man kan se samleskinnene ferdig
montert for prøvene.
I fig. 21 er vist det anvendte koblings-skjema for
oscillografisk optagelse av vibrasjonene. Det midtre
samleskinnespenn blev trukket ut fra sin hvilestilling
ved metalltråden W. Denne metalltråd utgjorde en del
av den lukkede strømkrets for elektromagneten C som
i strømførende tilstand holdt knivbryteren S åpen
.
Når et forsgk skulde gjgres blev metalltråden W klippet
over som antydet i fig. 21. Herved åpnedes strgmkretsen
tor elektromagneten C, og bryteren S lukkedes. Dette
startet oscillografmotoren og åpnet dens lukker.
De vibrasjoner som opstod i samleskinnen efter at
metalltrådene W var klippet over, blev elektrisk regi
strert ved hjelp av kontakt-armen A som var festet i
horisontal retning til samleskinnen. Denne kontakt-arm
lå an mot motstanden R som utgjorde en gren av en
Wheatstones bro. Denne var balansert for en stilling
av kontaktarmen A svarende til samleskinnens midt
stilling. — Oscillografens vibrator blev så direkte for
bundet til denne Wheatstones bro. Som tidskurve på
oseillograf-filmen blev anvendt en 60 perioders veksel
strøm. v
Det kan nevnes i denne forbindelse at motstands
tråden R var fastspent direkte på den nærmeste støpe
jerns benk, som også dannet fundamentet for en av
støtte-isolatorene.
Et eksempel på de opnådde oscillogrammer er vist
i fig. 22. — Alle oscillogrammer som blev tatt viser
tydelig et stort antall harmoniske svingninger som i
mange tilielle kan ha en ganske betraktelig amplitude
sammenlignet med grunnsvingningen. Blandt disse gjen
finnen man på alle oscillogrammer en høifrekvens
svingning med et periodetall av omkring 6000 perioder
pr. sekund. Denne svingnings høie periodetall samt til
sine steder meget store amplituder, gjør.det sannsynlig
at den ikke direkte kan skyldes nogen harmonisk kom
ponent av samleskinne-systemets svingninger, men er
formodentlig opstått ved resonans mellem en steil
bølgefront og oseillograf-vibratorens egensvingningstall.
Dette hadde for den under forsøket brukte vibrator en
verdi av 6000 perioder pr. sekund, hvilket sees å stemme
med den ovennevnte antagelse.
- Da de høiere harmoniske har liten betydning for
resultatet av de praktiske beregninger vil her kun taes
i betraktning samleskinne-systemets grunnsvingning og
den Iste harmoniske (Iste og 2nen egensvingning).
I tabell III er gjengitt resultatet av analysen av
oscillogrammene samt de fundne egensvingningers til
svarende vibrasjonsfaktorer for en 60 perioders kort
slutningsstrgm. Av denne tabell vil sees at svingetallet
og dermed vibrasjonsfaktorene vil variere over meget
store områder for de førskjellige slags samleskinne
systemer. I tabellen varierer således vibrasjonsfaktoren
for de undersøkte systemer fra 1,0 til 3,8 og kan vel
tenkes å nå endog høiere verdier for særlig ugunstige
konstruksjoner. |
Når en samleskinne-konstruksjon ved sammenligning
med tabeilen viser at man kan befrykte en meget høi
vibrasjonsfaktor, kan det bli ønskelig å forandre kon
struksjonen i den hensikt å forminske dens størrelse.
Det er derfor av betydning å kjende til hvilken inn
ilydelse de forskjellige forhold har på samleskinne
systemets egensvingningstall og derved på denne faktor.
I almindelighet gjelder den regel at jo stivere et
samleskinne-system er, d. v.’s. jo stivere lederen og
isolatorene er, dess stgrre ’vil vibrasjonsfaktoren bli
på grunn av de hgiere egensvingningstall i et sådant
system. Ved å studere verdiene i tabell III i forbindelse
med avbginingskurvene gjengitt i fig. 11 (se T. U. nr. 22)
vil man se at denne regel stemmer bra med de under
forsgkene fundne resultater. Kurvene for vibrasjons
faktoren gjengitt i fig. 19 viser nemlig at denne gker
meget sterkt med samleskinne-systemets egensvingnings
tall op til resonans med den første harmoniske kraft,
T å e tk r sr R -
lls lo nn ER rdr nn In sra Z ;
å lå% m " Ø
: e scHDR tu/ /MM MMSeEA WM K RER ;
|7 t 3? 9"% dn042 T LRS AA ID a iii Å
H !’Älll;’ aBE l s s A
T E#Q nn
era »–."Å.téå-i Å Aa D orr Ps o
src g eemar g R PER AER a
v ERd A s g R
i ; ’l’ ; o kå : E N N y TRPE s E
el V—*,.’ R a) ek An K A |% an LA EP p 4
” oc 109
-BRE sn AN RTM RR a SRTR E N VVR
F SRM /Ser V 8oad L
VE MWr eu R
kiV T
rr : é R e VED | %
er s a Kæ Ån Å Å
S m |ll i Rnad f RR Cv L g V n
osar RT en E
F E 18 SOO da TT 00 S 0 T AM SA >
- , Å LED r L*., 2 NMÅ MS V LEDD RR 8
|> e +HE -M 9 tBT Ӯ V P L Nsda
. R
! ,Vd æ PE R N S VIAN . V R
| .’».’ i( A’ ? ];f]i ”a A —na ,f!.l ; ei
å MD
. SEÖ Sö ARRa D
ena N A **’?3”-*2 åW a RRR N N
p E <R A å Nec cE A BØ å (,M % eE
i -”,;.* 035 )%D .,!»-å’faf;, æ E _Ä!%*fz, 2ZR o
sA R RR &. . RRR R 1srrd N tÅE AR
UEa s9 a I Z4 - r Å rrrr 4 TE ” rAN SR
2bda :å %: 0I N IT ;W AR a å
A i r
e T V R
; å —’,—’-!"*ä’v æmn Å. o J R U s
KR NNESANNE 47 % S N Y
era ER AO i
å T HT . A Å
j .—–%å’äi ’:l/ Eoa Å ’V". å l.«’; l A ;5_ &x H ——’"’ ’l_ -g’ ’; ’)
E TT
/ q å A å SM ONTA BE ’L $ V RTE 4!;
Aå SA SR ÅER t Sa ee ar Y(— p a -*’*’ä’;’ R R o A
Å RMJ, M/ U; % E eer
GÅ N ;’t ldd ar
N MI V ;
S IV S KE
å I1/ M 17 BA å E EE L S
EE RE r LEE
å : / Z**; xåzigv%i”g( u i 1Å ä ’,/’.’,’!, i " eak ,
R Ø ev28 M tt . B / ?——-* oR j K
R R L EE en OSR M — SN 0 l VR VR en Å k N
d SLTdr ,—; å ( g b ’;j /2’ JKI?J.
e D E rar Sr A 0 ee eR BA LAA TR
sA gr a ara tR R SEE nkca AS J
ER R __Miéä*i*’*g!å/s Æ
TE 2 aad
åä eMar AR D K e. > DD V V d -
Ao ön E (’.Ä MA/AN 0 V URTNN: mm AÅ
’ KRR
SÅ ed LAM ”2 å RM n5tm LA KRR Å i
R R54
0 RSe sp raa Vd DER :
_’:’; ;AM ""’";",,. ] ø *:u,__ 3 .n,- _.)L;(_Ä’ 23 A H
-J L S” RR &2 E
Fig. 20,
AER o . QÅZÄ; v ’Qp%;*h .ålh”-?é? N - i, å v,fjfg A ?tlg’ !*’1 ’ltå:(; A ’W.ém i
a na TR s p »*väi-’,: A«a;ffilä%,*f.iååv*lt l . .
NMER NS JE |er
: ;a’-Å . -. å j *-,. . -;l | . ..1 | AP
Fig. 22, Vibrasjons-oscillogram. Horisontale: vibrasjoner. 1!/2” kobberrar. 22 kV innendørs anlegg, 12’—0" spenn
17. juni 1927 TEKNISK UKEBLAD 325
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
