Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 24. 17. juni 1927 - Bestemmelse av underordnede triangelpunkter i et triangelnett, av Ø. W. Grimnes - Påkjenninger på samleskinne-støtteisolatorer, av Ragnar Tanberg (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
melse av andre triangelpunkter. Men ved de wnderord
nede punkter spiller nøiaktighetsmålet forsåvidt en min
dre rolle, som disse punkter som regel, kun skal brukes
for tilknytning av de polygonale drag.
At der kan spares betydelig såvel observasjons- som
beregningsarbeide hvis man innretter sig efter foran
stående -vil fremgå av fölgende: I Bergens triangulasjon
er der 41 punkter som er bestemt ved kom
binert frem- og tilbakeskjæring. Til bestemmelsen er
brukt 327 sikt. Derav kunde således vært spart ca. 80
sikt og da hvert sikt er målt i 3 satser og hver sats
Av Ragnar Tanberg, ingeniør M.N. I. F.
(Fortsatt fra nr. 22, side 201.)
Vibrasjoner i samleskinner.
Ethvert samleskinne-system vil under frie vibrasjoner
opvise foruten grunnsvingningen en sterkt fremtredende
Iste harmonisk svingning. Disse to svingninger vil i det
følgende for letthets skyld bli kalt’ den 1ste og 2den
egensvingning. Hver enkelt av disses svingetall er gan
ske karakteristisk for det pågjeldende samleskinne-system
cg er avhengig av samleskinnens og støtteisolatorenes
individuelle svingetall.
Under en usymmetrisk kortslutning kan den elektro
magnetiske kraft opdeles i to komponenter, nemlig en
kortvarig med et periodetall lik vekselstrømmens (varende
bare sålenge kortslutningens usymmetriske forhold her
sker) og en annen med et konstant periodetall lik det
dobbelte av vekselstrømmens périodetall. Dette innsees
lett ved betraktning av fig. 18 som viser strøm og
spenningskurvenes forløp under en usymmetrisk kort-
Stromkurve
S /Ifu///m/e
PAKJENNINGER PÅ SAMLESKINNE-STØTTEISOLATORER
slutning, når man erindrer at den elektromagnetiske
krafts periodetall alltid er det dobbelte av vekselstrgm
mens.
” Av det ovenfor nevnte vil man forstå at der eksisterer
fire muligheter for resonans mellem den elektromagne
tiske kraft og samleskinne-systemets egensvingninger,
nemlig mellem hver av den elektromagnétiske krafts to
periodetall og samleskinne-systemets to egensvingetall.
Når forholdene ligger tilrette for en av disse resonanser
vil naturligvis de vibrasioner som herunder opstår i
samleskinne-systemet, bidra til å forgke de elektro
magnetiske krefters reaksjoner på isolatorene. Endog
utenfor de egentlige resonans-områder vil der under den
elektromagnetiske krafts virkning opstå vibrasjoner i
samleskinnene som vil forgke påkjenningene på isola
torene ganske betraktelig. Den koefficient som repre
senterer denne forøkede påkjénning er i det fglgende
kalt vibrasjonsfaktoren «p» og er definert som følger:
Påkjenningen på isolatorene = p X den elektromagne
tiske kraft. :
Som allerede nevnt i innledningen til denne artikkel
har Schurig og Sayre publisert en matematisk analyse
av vibrasjonene i et samleskinne-system og utviklet en
matematisk metode til bestemmelse av den nevnte vibra
sjonskoefficient. I fig. 19 er vist.de av dem beregnede
kurver for denne faktor, som funksjon av samleskinne
systemets to egensvingetall. Disse kurver er beregnet
tor verdier svarende til de almindeligst forekommende
kraftnett og’ for samleskinner montert på innendgrs
General Electric Co. isolatorer eller på isolatorer med
samme dempningskarakteristikk.
Da imidlertid forskjellen i dempningskarakteristikk
mellem de forskjellige slags almindeligst brukte isola
torer ikke er så stor at det vil influere nevneverdig på
det praktiske resultat, kan disse kurver også anvendes
for andre typer av isolatorer. Kurvene er beregnet
for enfase vekselstrgms kortslutninger, men vil også
vere korrekte for trefase-kortslutninger undtagen ved
resonans mellem samleskinne-systemets Iste egetsvinge
tall og den elektromagnetiske krafts 2net harmoniske
periode-tall (det dobbelte av strgmmens periodetall).
For å få den rette verdi på vibrasjonsfaktoren p for
dette tilfelle må man multiplisere den verdi som finnes
av kurvene i fig. 19 med 1,35. Da dette tilfelle fore
kommer forholdsvis sjelden ansees det ikke nødvendig
å diskutere det mere inngående i denne forbindelse.
I den hensikt å komme til klarhet over hvilke sving
ningstall og derav følgende vibrasjonsfaktorer vil fore
komme i almindelig brukte samleskinne-systemer, blev
A
Spandings kvurve
Kortslvir 111983
begy”de/åe
Fig. 18. Strøm- og spenningsforhold under en usymmetrisk
kortslutning.
5IIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII LL
,IIIIIIIIIII?IIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIHEI
LIL TTT F TVTTETTTTTTT
TETTTTTTTTTT iT
6lIl::l lp P
,!IIII IIIIIIIIIIII:IIIII
LI VT AÆRET IIIIH;IIIIII ss
asssasne
po ssr LeL
u er
l:lIIIIWIHMM-&h!!l!l!lllllllllllllll
%) IIIIIMIMØIIIEEDE-ElI!I!-!!E!lIIIII
IIIIIIMI!ØMIIII.EEgggEggliIIIIII!!EE
sL
TE LÅ TTTTTT STE TLI d]-LTT TId -
LJ ?;;ZIIIIIIIIllllllll:llllllllll
å! HV%QEIIIIIIIIIIIIHIIIII ereln
sE]
I;gøél FeskeEssheekke IIIIIIIIIIII=III
,IL-lllIIIIIIIIIIIIIIIII=IIIIIIII LE
:Illlllllllllllllll:lll II:IIIIIIIII
EETTETETTTETTTTTEETTEETTEEETTTETT TITI
O 20 20 60 80 100 120 140 —— 160 180
fi perioder pr. sek. 1, egensvingning.
Fig. 19. Kurver før vibrasjonskoefficienten p for 60 perioders kort
slutningsstrom, Tallene på kurvene betegner den 2. egensvignings
n periodetall. — Publisert av Schurig, Sayre & Frick, :
: G. E, Rev. Aug. 1926.
4
S
-
E
ml
=
c
2 6
t
=
T5
S
e
n 4
E
Æ
n å
&
3
’SI
betyr 4 vinkelavlesninger, vil mvån se at observasjons
arbeidet vilde bli betydelig mindre, hvortil kommer de
reduserte beregninger. ) ;
Med hensyn til de praktiske resultater blir koordi
natene efter ovenstående beregning: Tp. Orretuen
y = 5693,629, x = 9694,299, mens de efter den eksakte
utligning skulde være: y = 5693,633 = 0,010, x=9694,302
+ 0,009.
Forskjellen: 4 og 3 mm er uten praktisk betydning
så meget mere som differensene ligger innenfor nøiaktig
hetsmålet 10 og 9 mm.
224 TEKNISK UKEBLAD Nr. 24 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
