Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 25. 24. juni 1927 - Kongsberg sølvverks historie i hovedtrekk, av R. Støren (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Man planla derfor malmtransport med den kommende
Vestlandsbane, hvis tracé skulde gå langs denne rute.
Imidlertid blev dog ikke forholdene slik som man hadde
tenkt sig, og planen blev opgitt; man satte igang last
automobil istedet. Bergmester Holter foreslog da i
1913 anlegg av forbindelsestoll mellem Kongens og Sa
muel grube, hvor høideforskjellen fantes å være ube
tydelig; men forslaget blev dengang ikke bifalt og måtte
vente til 1918, en forsinkelse som i drifts- og anleggs
omkostningenes fordyrelse beløper sig til ca. 300000 kr.
Sølvverkets stilling i 1914.
Resultatene av alle disse anstrengelser var fordelaktig
for verkets økonomi. Til sammenligning kan nevnes at
verket i terminen 1887—88 med en utgift av 800000 kr.
produserte ca. 7000 kg fint sølv, og 1911—12 med en
utgift av 580000 kr. produserte ca. 7200 kg fint sølv.
Fra 1887 til 1912 var også arbeiderantallet gått til
bake fra 392 til 292.
N. G. Berg, som var stortingsmann for Kongsberg,
skriver i sin bok «Kongsberg», utkommet til konstitu
sjonsjubileet 1914, at det faller sig således for Sølvverket
at ingensinde tidligere lå samtidig så store og så rike
sølvforekomster tilsyne som da. I budgettet for terminer
1914—15 var da også kalkulert med 11 tonns produksjon
fint sølv. Sølvverkets økonomiske status var meget gun
stig, nemlig 33 292 000 kr. !
Direktør Miinsters plan for å få balanse, eventuelt
overskudd, på Sølvverksdriften uten hjelp ’av driftsfondets
renter, var innarbeidelsen av sikkerhet for en årsproduk-
År Selv- Selv- Mann- Års- Drifts
prod. pris skap = lonn inntekter
sjom av ca. 10 tonn fint sølv. Efter de rike fund i
1913—14 i Kongens grubes norddrifter likesom også i
Samuel grube, reghedes med henimot 200000 kg opfaret
sglv i de 45 gruber, som var under belegg enten for
avbygning eller for undersgkelse. Med en årsproduksjon
av 10 tonn altså nogenlunde sikkerhet en 20 år fremover.
Siden er der ingen betydelige nyfund gjort, undersø
kelsesdriftene i Overberget og Underberget blev ikke dre
vet synderlig kraftig og Christians stolls norddrift inn
stilledes i 1916. Hovedgrunnen var vel krigsutbruddet.
Det virket forstyrrende på forholdene og hadde: en
umiddelbar følge i den panikkartede rovdrift på rikt sølv
1 1914—15, for, som det het, for enhver pris å skaffe
kontanter. I terminen produsertes 15666 kg fint. sølv,
som solgtes til den lave pris av 65 kr. pr. kg. .
Imidlertid har de forløpne 13% terminer fra 1913—14
til og med 1926 med sine 131 tonns samlet sølvproduk
sjon, ca. 9800 kg om året gjennemsnittlig, tilfulle bevist
korrektheten av det dengang gjorte overslag over malm
forrådene. Man har fremdeles malm til rådighet frem
over for den stipulerte produksjon.
Sølvverkets stilling i 1914 var som sagt meget god,
gjeldfritt som det var, med en i forhold til budgettet stor
renteavkastning av sitt driftsfond og utstyrt med godt
innarbeidet mannskap og med godt maskineri. Visstnok
var sglvnoteringen lav, så lav som den nogensinde hadde
vert siden 1870, og arbeids- og materialpriser var i sti
gende og hadde vært det i adskillige år. Sglvverkets
økonomiske stilling til forskjellige tider vil fremgå av
følgende tabell:
Drifts- Drifts- Drifts- Total
utgifter overskudd ’ fondets renter overskudd
Kg Kr. Kr. Kr,
Sølvverket under verdenskrigen.
Umiddelbart efterat man syntes å ha konsolidert
Sølvverkets stilling begynte vendenskrigen, og en almin
delig, stadig økende prisstigning fant sted, hvilket bragte
misnøie blandt folk og forårsaket blandt annet opløpet
i Kongsbeng våren 1917. Lønningene hadde ikke holdt
skritt med vareprisene, men efter 1918 blev det ander
ledes. I flere år steg dog også prisen på sølv, så de
økonomiske forhold ved Sølvverket ikke forandredes.
Budgettet balanserte i 1914/15 og 15/16, men måtte som
fgr ha adskillig tillegg av driftsfondets renter i 1916/17
og 17/18. Da så arbeiderrnes årslgnn i 1918 steg op over
3500 kr., så det ut til at sglvproduksjonen, som i nogen
år var holdt nede i ca. 8000kg, uvegerlig måtte op igjen
i de stipulerte 10000 kg eller yderligere økes.
Nybygning. Eftersom den gamle ekstraksjonshytte ikke
i flere år hadde maktet å behandle alle de fra pukkverket
fallende sliger uten ved kontinuerlig drift, hvilket arbei
derne nu satte sig bestemt imot, blev det foreslått å
bygge en ny, større ekstraksjonshytte. Forbindelses
stollen mellem grubekompleksene blev påbegynt og
centralisasjonen av malmforedlingen i Saggrenna blev
derved aktuell. Den gamle smeltehytte på Kongsberg,
som efter ekstraksjonsprosessens innførelse ikke lenger
var praktisk, foresloes nedlagt. Mynten hadde forøvrig
fått anbragt sitt smelteri der, og ny smeltehytte pas
sende for behovet opførtes i Saggrenna. Et betydnings
fullt skritt blev det også, at all malmforedling foresloes
lagt under, én driftsbestyrer. Bergmesteren fikk. derved
1768...... 8270 156 3600 225 1 324 000
1772...... 5609 156 4000 226 879000
1870...... 3568 158 380 500 572 000
1895...... 5110 76 420 800 440000
1914...... 9835 65 316 1200 720000
Kr. Kr;- Kr. Kr.
all sin tid disponibel for grubedriftens ledelse og for
slaget kom også fra ham. Der skulde gjøres forandrin
ger ved hel overgang til såkalt magasinbrytning med
stor strossedrift for produksjonsgkningens skyld. En
brytningsmåte hvormed man ganske visst har forlenget
levetiden for de få gruber, som har vert i drift siden
gjenoptagelsen.
Mens disse nyanlegg stod på i 1919—22, viste det
sig at den således utbrutte råmalm var adskillig sølv
fattigere enn formodet, hvilket krevde ennu stgrre gjen
nemsetning i opberedningsverket (skeidning og vask
ning). En større kapasitet enn 13—14 000 tonn ertsty
måtte til. Det blev derfor nødvendig å utvide skeidnin
gen og det allerede planlagte system måtte endres.
Malmen var for fattig til at man kunde gå til sløifning
av grovskeidningen og alene anvende skeidebånd efter
én nedknusning. Begge skeidetrin måtte tas i bruk.
Imidlertid gikk utviklingen
’sin gang og man fikk å
føle efterkrigsvirkningene. Prisene steg over all måte
høit og arbeidslønningene efter voldgiftsdommen i 1920
opover til 5500 kr. om året. Arbeidstiden, som lenge
hadde vært 50 timer, om uken, nedsattes til 47%, 914
time daglig i 5 dager. Grunnlaget for alle overslag,
som var gjort for drift og anlegg brast gang på gang.
Driftsunderskuddene, hvori også alle anleggsomkostnin
ger var med gikk op i 1 til 134 million kr. om året. Det
var såmen ikke så liketil å holde drift og anlegg igang
samtidig. Produksjonen måtte lide derved. Den var i
1919/20 atter kommet op i 10000 kg, men sank igjen
1 151 000 173 000 173 000
1132000 — 253 000 — 253 000
384 000 188 000 — 194 000 382 000
532000 — 92000 161 000 69 000
763 000 — 43000 179000 136 000
24; juni 1927 TEKNISK UKEBLAD 233
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
