Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 25. 24. juni 1927 - Kongsberg sølvverks historie i hovedtrekk, av R. Støren (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Driftsfondets renter.
Ved R. Støren, bergingeniør.
/(Fortsatt fra nr. 23, side 213.)
’Da driftsfondet blev oprettet tenkte man nok uteluk
kende på betryggelsen mot økonomiske vanskeligheter,
opstått gjennem variasjon i ydeevnen hos de 2—3 gru
ber, som var under belegg, ikke på foreteelser av den
art som en voldsom nedgang i sglvprisen. Den periode,
Sidemn 1888 har nu em del av fondets renter gått med
til å dekke driftsunderskudd og til de omfattende mo
derniseringer, som har vært nødvendige for om mulig
tross de lave sølvpriser atter å kunne balansere drifts
budgettet uten denne hjelp av fondrentene, ja å få over
skudd. I perioden 1888—1918 var driftsunderskuddene
tilsammen ca. 2360000 kr. og rentene av driftsfondet
tilsammen ca. 5 250000 kr. pr. år ’henholdsvis 80 000 og
175 000 kr. Rentene dekket altså mikelig både anleggs
utgiiter og driftsunderskudd i denne tid, og har således
ngitralisert virkningene av den .enorme. nedgang i sølv
prisene, særlig efter 1900. Spørsmålet om anvendelsen
av driftsfondets renter var oppe i Stortinget i 1903, hvor
Kongsbergs representant Strengehagen fremholdt de
ovennevnte synsmåter. På grunn av de ved sølvprisens
store nedgang forandrede forhold for Sølvverket blev
der besluttet nedsatt en kommisjon til utredning av ver
kets fremtidsutsikter. Denne kommisjon, hvis formann
blev bergmester A. S. Bachke, fremholder især nødven
digheten av undersøkelsesarbeider og verkets maskinelle
modernisering. .
Sølvverket moderniseres.
Det gjaldt nu ikke alene å øke produksjonen, men
å gjøre dette uten tilsvarende økning av arbeidsstokken,
å forsøke endel menneskelig arbeidskraft erstattet av
maskiner, hvor dette var mulig. — Til forskjellige tider
har det vært sagt, at Sølvverket stod langt tilbake for
sin tid i teknisk henseende, og slike uttalelser har heller
ikke vært så ganske ubeføiet. Først i 1872 opsattes vann
søilemaskiner for å erstatte vannhjulene til’ skjakttrans
porten i grubene, samt til farkunster (1 i Kongens gr.),
mens sådanne maskiner hadde vært i bruk ved tyske
gruber i hundre år. — Sølvprisens store nedgang gav
nu fart i vinnskibeligheten, som hadde sovet i de 59 for
økonomien lettvinte driftsår. I en menneskealder efter
1888 kjempet Sølvverkets folk for å klare sig, mens sølv
prisen sank og produksjonsomkostningene steg. Det blev
da foruten optagelsen av flere gruber hyttedriftens om
legning og innfgrelsen av moderne maskineri på alle hold
som muliggjorde et godt resultat.
Hvad mineringen angår, kan det bemerkes at Chri
stians stoll fremdrevet med fyrsetning i 1880-årene, avan
serte høist 52 m om året. Men fra 1880 begynte også
dynamitsprengning ved siden av kruttsprengning og 10
år efter anvendtes omtrent bane dynamitt. Hvad berg
mester Paaske hadde innvundet ved å overvinde fordom
men mot 1-mannsboring, blev i 1900-tallet flerdoblet ved
KONGSBERG SØLVVERKS HISTORIE I: HOVEDTREKK
som innledes i 1870—80-årene gir dog fra 1889 av drifts
fondets renter praktisk betydning, alene fondi sølvprisen
var sunket. Sølvproduksjonen var i det år 22000 mark,
altså høiere’enn den hadde vært i 1860-årene, ca. 15 000
mark. Økonomien i 1888/89 var som følger:
anvendelse av bormaskiner. I 1894 blev elektriske bor
maskiner forsøkt. I 1907 fikk mam luftkompressor til
drift av støtbormaskiner. I 1909 blev det nye hydro
elektriske kraftanlegg i Kongens grube tatt i bruk og de
gamle dammer i grubefeltet blev fullt utnyttet. Det var
på ca. 500 HK, det gamle turbinanlegg hadde vært på
110. — Mest mulig blev nu drevet maskinelt, og som
følge herav utvikledes der efterhånden et reparasjons
verksted ved siden av smien, så man selv kunde reparere
slitasjen. | å
Pukkverket utenfor Christians stoll som blev tatt i
bruk i 1885, erstattet det gamle Fredriks stolls pukkverk,
ikke nettop fordi opberedningsteknikken hadde gjort så
store fremskritt, men for å øke gjennemsetningen. En
tid — til 1894 — dreves således begge pukkverk, kapa
siteten mere enn tredobledes. Det /nye pukkverk fikk i
1894 ombyttet sitt store vannhjul med turbin og blev
dessuten utstyrt med stentygger og med valser for mel
lemknusningen, så adskillig håndpukning overflødiggjor
des. Klassifiseringen forbedredes o.s.v. Efter 1900 inn
førtes moderne skakherder istedenfor de eldgamle plan
eller støtherder . Men utviklingen gikk videre. Den stadig
stigende sølvproduksjon, fra ca. 5000 kg i 1895 til ca.
9000 kg i 1910, krevet mere og mere gods behandlet, og
et nytt pukkverk for den dobbelte kapasitet 8 å 10000
tonn skeidet malm om året, blev bygget og tatt i bruk
1911. Dette var utstyrt med et lignende knusemaskineri
som av 1894, pukkfeltsystemet for finknusningen altså
oprettholdt, men apparatene for klassifikasjon og be
handbing av finknust gods var modernisert.
Sølvtapet i Slamoverløpet hadde vært stort ved de
gamle pukkverker, 12—15%, men med stort vann
forbruk også i det nye så det ikke ut til å være bedre
her tross klaresumpene. Bergmester Albert Holter under
søkte dette forhold omhyggelig i 1912 og fant overlgps
tapet å vere ca. 10 J, av det påsatte gods sglvmengde.
Gjennem anlegg av flere store klaresumper og nedset
telse av gjennemløpsvannet til 14 serlig ved innfgrelse
av cirkulasjonspumpe, bragte han overløpstapene ned
under 1 % og henved 1000 kg sølv årlig blev innvundet.
Hvad malmtransporten angår, så nødvendiggjorde
gjenoptagelsen av Samuel grube kjøring av malm fra
Underbergstollen til pukkverket i Saggrenna. Det var
lang vei, 10 km. Der hadde flere ganger vært tale om
å legge forbindelsestoll mellem de to grubekomplekser
Overberget og Underberget, således nevnt av Helland
1885 fra Blygangen til Haus Sachsen grube. Underberg
stollen lå dog her så meget lavere enn Christians stoll.
Sølvprod. Sglf’ggs Inntekter Utgifter — Driftsoverskuda — Driftsfondets— Total=..
Kg. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr.
5145 104 597 579 613 170 + 15 891 159 238 141 347
> med gammel sø—l»vpjris hadde det artet sig anderledes, nemlig: |
5145 157 827 642 613 170 — 214 472 159 238 373 710
232 TEKNISK UKEBLAD Nr. 25 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
