Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 26. 1. juli 1927 - Påkjenninger på samleskinne-støtteisolatorer, av Ragnar Tanberg (slutning)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
For å bestemme på hvilken isolator den maksimale
bøiningspåkjenning vil komme, er det nødvendig å foreta
en sammenligning mellem de optredende krefter på
ytterisolatoren og isolatoren nærmest denne. I fig. 25
ér disse isolatorer fremstillet med sine tilsvarende på
kjenninger. ; ;
For letthets skyld vil det i det følgende ytterisola
toren bli kalt nr. 1 og isolatoren nærmest til denne nr. 2.
Som det vil sees er den laterale påkjenning på isolator
nr. 2 dobbelt så stor som på nr. 1, mens den longitu
dinale påkjenning bare er 0,8 ganger den longitudinale
kraft på nr. 1. Den totale bøiningspåkjenning vil derfor
værestørst på isolator nr. 2 sålenge den longitudinale
kraft (P) ikke overstiger et visst multiplum av den
laterale kraft (F). Dersom den longitudinale kraft over
stiger denne verdi vil den største bøiningspåkjenning
falle på isolator nr. 1.
Følgende ligning’ uttrykker betingelsen for at den
totale påkjenning på isolator nr. 2 i et 4 spenn system
skal være lik eller større enn den totale påkjenning på
nr. 1:
/(0,6 - Pj + (2 - F> YVP+RF.
Denne ligning gir løst:
PÆF
For systemer med et større antall spenn vil dette
forholdstall bli enda større. i :
Av kurvebladet, fig. 12, vil man se at dette tilfelle
kun vil inntreffe under helt ekstraordinære forhold og
man kan derfor alltid under praktiske beregninger gå
ut fra at den kritiske belastning vil falle på isolatoren
nærmest ytterisolatoren og bare beregne denne.
Den praktiske fremgangsmåte for beregning av på
kjenningene på støtteisolatorer vil bli beskrevet i det
fglgende. -
Vekselstrøms kortslutninger:
Lateral kraft: Bestem den høieste verdi av den
usymmetriske kortslutningsstrgm (se side 6). Hvis
denne ikke kjennes, benytt den høieste verdi av den
symmetriske kortslutningsstrgm og multipliser med fak
toren 1,75. ;
Benytt denne verdi for
I til at bestemme den elek
tromagnetiske kraft pr. spenn av kurvebladene nr. I
(fig. 26) eller II (fig. 27), når samleskinne-systemets
dimensjoner S og 1 er kjent. — Fremgangsmåten for
benyttelse av disse kurveblad er vist ved den punkterte
linje med piler som angir den retning i hvilken man
skal gå. | :
Den fundne verdi vil uten videre gi den elektromag
netiske kraft F
, på samleskinne-spennet dersom disse
består av runde ledere. Dersom samleskinnene er av
rektangulært tversnitt må den fundne verdi multipliseres
med korreksjonsfaktoren K for å gi den søkte elektro
magnetiske kraft. Benytt for dette øiemed kurvebladet i
iig. I (se T. U. nr. 21).
Bestem dimensjonene a, b og S i tommer, beregn
uttrykkene: |
8A
atb 2b
og benytt disse til bestemmelse av/korreksjonsfaktoren
K i fig. 1 (se T. U. nr. 21).
E
Dernæst utvelges av tabell III den vibrasjonsfaktor
som nærmest svarer til det forhåndenværende samle
skinne-system. Hvis man ønsker den laterale kraft på
en av systemets isolatorer med undtagelse av ytter
isolatorene, innsettes de fundne verdier i formlen:
*Fl=p"Fo
For ytterisolatorene benyttes formelen:
1
F2=5’p’F0.
- Disse formler gir den totale laterale kraft på støtte
isolatorene, når ikke "hensyn taes til skinnenes vekt (se
ovenfor).
Longitudinale krefter:
Benytt kurvebladet i fig. 12 (se T. U. nr. 22). Utvelg
den kurve på dette blad som nermest svarer til samle
skinne-systemet og bestem den longitudinale kraft direkte
fra den tilsvarende verdi av den laterale kraft bestemt
ved formlen: F
, = p’F
,.
Dette kurveblad gjelder kun for ytterisolatorene i et
system bestående av to spenn. Hvis systemet har mere
enn to spenn, multipliser den fundne verdi med en kor
reksjonsfaktor som bestemmes av tabell I (se T. U.
nr. 22) dersom man ønsker kraften på ytterisolatorene. —
Dersom man isteden ønsker kraften på isolatoren nær
’mest ytterisolatoren,
-multipliserer man med en faktor
lik: Korreksjonsfaktoren fra tabell I minus 0,8.
Den totale kraft som virker på en isolator vil som
allerede tidligere nevnt. bli: - |
eller:
P? + l
F2 2
Hvor:
F
, = Den laterale kraft på ytterisolatorene.
F
,
= Den laterale kraft på de andre isolatorer
P = Den longitudinale kraft. |
Dreiningsmoment på ytterisolatorene.
Benytt kurven i fig. 28 og bestem dreiningsmomentet
i pund X tommer v. hj. a. den til samleskinnespennet
svarende totale laterale kraft (F
, =p"F
,). Den således
å/c////’/;jsm omen! paa ssolaterer
7500Völt vtendors isoo/atorer (M:fig 15)
la kobber rör ;
s£oo
Fig. 28. Kurveblad IV.
’Fi = jevnt fordelt belastning pr. spenn i purid.
M = dreiningsmoment på isolator i pund X tommer.
;al’»!T
] EL Spærnd
J ”
400 e
| /
| .’/ ø
. S
aod e
200| »
| ;
| f
|
| V
LØ
| Ø
le S
) V .
2001
: /
;l Å
] Ø
4 /
A /
900 4
1 ø
| 7
] /
o
100 200 300 400 EK
242 TEKNISK UKEBLAD Nr. 26 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
