Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 26. 1. juli 1927 - Påkjenninger på samleskinne-støtteisolatorer, av Ragnar Tanberg (slutning) - Kongsberg sølvverks historie i hovedtrekk, av R. Støren (slutning)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
På grunnlag av alle de ovennevnte tekniske arbeider,
for kraftbehovet, for mineringen m. m., for transporten
og for malmforedlingen, som ter utfgrt siden 1900, er
Sølvverket forsåvidt meget godt stillet. Man kan nu
med 210 arbeidere, 17 stigere, opsynsmenn og formenn
og 4 ingeniører, takket være maskinenes hjelp, utføre
næsten det dobbelte arbeide av hvad 360 arbeidere, 24
stigere, opsynsmenn og formenn og 12 ingeniører utførte
i.1900. Forholdstallet er 1 : 3,4. 1
Den økonomiske stilling efter 1924.
I 1923—24 balanserte budgettet godt ved hjelp av
driftsfondets renter, uagtet utgiftene var 1 970000 kr.,
men produksjonen var 12 000 kg og sglvprisen ca. 152 kr.
Imidlertid kom reaksjonen snart. I løpet av høsten 1925
begynte kronestigningen, vareprisene gikk nok ned, dog
sølvprisen mest, og arbeidslønningene holdt sig i det
lengste. I 1924—25 var lgnningene steget igjen siden
1923 på grunn av tilbakeslaget i valutaen og forårsaket
størt driftsunderskudd, ti sølvprisen fulgte ikke med den
automatiske prisstigning, London-noteringen hadde av
gjort nedadgående tendens. I sistnevnte termin var den
1 32 d. pr. ounce, hvilket motsvarte 137,50 kr. pr. kg,
året efter 30 d. motsvarende 103,50 kr. pr. kg og er
- Sølvverkets status var den 1. juli 1926 kr. 31 922 000,
hvoi! også de ubrukte summer av driftsfondets renter,
ca. kr. 2 880000 og skogvesenets overskudd ca. kr.
3 727000 spiller inn. Skogene har Sølvverket efterhån
den erhvervet.
Driften 1830—1918 har tilfulle godtgjort riktigheten
av systemet fra 1833, men som sagt krigen har vendt
op og ned på alle verdier. Hadde imidlertid systemet
med den lille drift konsekvent vært gjennemført og staten
KONGSBERG SØLVVERKS HISTORIE I HOVEDTREKK
Sølvprod. Kongens gr. — Gottes Hilfe Sachsen Gabe Gottes Samuel " Aildre gr.
1815—1865.. 191,9 ton 82to0n — — :
1866-—lBBB.. 881 ~ . 11,8 ~ 6,6 ton |
1889—1926.. 1137 > 71723 » 44 ~ 8,5 ton 79,8 ton 0,7 ton
1815—1926.. 393,7 ton 992,3 ton 11,0 ton 8,5 ton 79,8 ton 0,7 ton
for tiden 25% d. motsvarende ca. 70 kr. pr. kg, omtrent
som før krigen. Sølvverkets driftsunderskudd blev ennu
større i 1925/26 enn i det foregående år.
Der har vert for meget sglv på markedet på grunn
av overproduksjon, og en av årsakene har vert den
store efterspørsel efter sink, hvis malmer gjerne er sølv
igrende, adskillig sølv fåes derfor som biprodukt ved
sinkhyttene. Bruken av sølv som skillemynt går også
tilbake og bevirker prisfall. Ennvidere kommer store
land kanske til å gå over til monometallisme, det vilda
si gullmyntfot.
.
Sølvverkets stilling ser derfor ikke ut til å bli bedre,
sålenge utgiftene ikke kommer tilstrekkelig ned. Men
vareprisene synker ’nu temmelig raskt, lgnningene går
det langsommere med.
Siden 1925 er den lenge forsømte undersøkelsesdrift
tatt op på flere steder i det vidtstrakte grubefelt, således
ved Nordre Vinoren, og der er foreslått å gå frem efter
én omfattende plan for litt efter litt å utvikle et gjen
nemført undersøkelsessystem i den hensikt å sikre en
tilstrekkelig og jevn sølvproduksjon fremover fordelt på
ilere gruber enn nu for tiden.
Belastningen hitinntil av en enkelt grube illustreres
best sett i forhold til belastningen av de andre gruber
drevet siden 1815, som følger: b
nøiet sig med mindie driftsavkastning i de 59 år fra
1830—88 — 100 % er dog meget — så hadde Sglvverket.
stått bedre i det almindelige omdgmme idag. Man drev
i den nevnte periode rovdrift på rik malm i Kongens
grubes hovedgang. Der var år, hvor Sglvverkets over
skudd bestred 10 % av statsutgiftene, således 1839, 1840
og i 1848. Riktignok sørget man i 1854—65 for å av
sette en driftskapital, men dennes renteavkastning, som
tidligere motsvarte en vesentlig del av utgiftsbudgettet,
| Ved R. Støren, bergingeniør. |
(Slutning fra nr. 25, side 253.)
| Tabell over skeidning og opberedning 1979—1925. i
; Ertsty Dags- ’å(ggtf;, Gråberg Vaskemtiål;lfrllpr Drift- Riketrs Savå— |
År . FTonn grr ts(;aå:; verk Pf;lg?ås’ Tonn s%lf; Tonn Cåggå st;r/;rs Tonn soallov plr(og å — Anmerkn,
1919/20 ..... 11133 769 188 60 2550 65 :8229:44 17,3 32,9 9,4 10 0i4
20/21 ..... 10310 701 — 154 65 2525 65 8194 53 23,7 16,3 10,8 8019
21/22..... 13779 461 — 220 62 2417 46 11264 51 16,1 33 8,0 5744
22/23 ..... 16500 477 - 190 87 6533 46 9468 50 13,7 12,1 8,0 8012
23/24 ..... 32600 335 311 105 13700 30 17760 57 6,5 26,8 :9,4 12010 = Delvis 2—skift
24/25 ..... 42231 259 365 116 20276 27 21941 60 4,7 23,9 10,7 12007 å »
25/26 ..... 30331 327. 233 130 15094 30 15208 65 26 286 9,0 10 447
funne verdi for dreiningsmomentet vil bare gi en om
trentlig idé om dettes størrelse, da som bekjent de be
nyttede kurver er basert på et typisk tilfelle. |
Likestrøms kortslutninger: |
Bruk for disse ngiaktig samme fremgangsmåte som
beskrevet for vekselstrøm—kortslutningen med følgende
undtagelser:
1. Benytt den maksimale kortslutningsstrøm
iAmpere.
2. Benytt bare verdiene F; på kurvebladene nr. I og
I (fig. 26 og 27).
3. Benytt alltid en vibrasjonsfaktor av 2,21. Benytt
ikke tabell III (T. U. nr. 23) da denne bare gjelder for
vekselstrøm.
1. juli 1927 TEKNISK UKEBLAD 243
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
