Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 26. 1. juli 1927 - Kongsberg sølvverks historie i hovedtrekk, av R. Støren (slutning) - Norske nivellerinstrumenter, av K. S. Klingenberg og Nils Jacobsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
50 % i 1860-årene, 40 % 1 1880-årene, 25 % 1,1914, var En fordeling av de siden 1830 produserte 5_8!_% tonn
i 1926 kun 11 %, og har ikke kunnet utjevne den årlige " jevnt over de forløpne 96 år vilde ha gitt en årlig netto
påkjenning efter krigen. — - ! ! av 1372 %.
—S’—øl.x—fpro.dn—lgsjonen -i’ perioden 1830—88 var nemlig ............... 301 070 kg.
Driftsutgiftene i denne tid, kr. 23 160 000 haddevært dekket med 160872 ,,
Overskytende prod: 140198 kg.
Driftsunderskuddene 1889—1918 var kr. 2 360 000, sølvprisen i denne
periode gj.sn. kr. 78,27. Driftsunderskuddene fra 1919—1926 var
6 170 000, sølvprisen gj.sn. 138,88 kr. Alt hadde vært betalt med
en oket solvprodusjon AV...........sssrsererserrresereror
errerr 1D 200 5>
Det overskytende .. 66948 kg.
representerer nettoavkastningen. Fordelt på de 3 perioder fåes
Ingen kunde komme og tale om Sølvverkets nedleg
gelse, når det i 96 år hadde gått med et årlig overskudd
av 13234 %. Nasjonaløkonomisk set har dog det fore
liggende driftsresultat være bedre, det endelige drifts
overskudd er blitt over 13 millioner istedenfor 7,7. Mange
mener at man også skal regne renter av gjelden i dette
opgjør, og at resultatet da vilde være dårligere. Disse
glemmer at man i så tilfelle også måtte regne renter
av overskuddet. Gjgres det kommer man op i store tall,
der sies 344000000 kr. Set fra et nasjonalgkonomisk
synspunkt vil man få et bedre resultat også av danske
tidens drift. i
Økonomisk oversikt 1623—1926
1830—1888.. 21 684 kg selv å kr. 155,00, driftsoverskud kr.3350 000 = 1334 2,
1889—1918.. 30327 ,, » » , 7827 » , 2374 000
=1334 %
1919—1926.. 14955 ,, » » » 138,88, » , 2078 000
=13% %
1830—1926.. 66948 kg ....... samlet driftsoverskud kr.7 702 000 = 13% %
År
Sølvproduksjon Forskj, tiders Inntekter
Kolnsk Tonån Verdiforhold Eld
n?a?li Tonn PU Eldre mynt: myå%
1623—1926 1 149,17 3,77 165,30
Heri innbefattet inntektene av salg av sølvstuffer og lgarkobber, ca. 1 million kr.
Professor Helland oplyser, at det økonomiske resul
tat av Sølvverksdriften i dansketiden var — 9 millioner
kroner, men han regner da riksdaleren = kr. 4,00, ikke
alene i den tid dens sølvverdi var = 4 gullkroner efter
vor tids regning, men også for perioden 1695—1805 da
riksdaleren knapt motsvarte kr. 3,20. Regner man med
de forskjellige perioders myntenheter, blir underskuddet
regnet i kr. omkring 7 millioner, 5 790 000 kr. overskudd
i første periode 1623—1768 og i nedleggelsestiden, og
12 750 000 kr. underskudd i tiden 1769—1805.
Driften 1815—1926 har gitt et .overskudd av
23 620000 kr. vesentlig i de 59 år fra 1830 til 1888, og
et underskudd i periodene 1815—29 og 1889—1926 på
tilsammen 10 290 000, driftsoverskuddet altså 13330000
kr. = 21% %.
Det samlede driftsoverskudd fra 1623 til 1926, 303
år, blir således: 6 330000 kr. = 49. .
Ser man på disse tall og erindrer de forgangne tiders
mangehånde omskiftelser, fornuft og uforstand vekslende
i de forskjellige perioders verksledelse, og undertiden
store vanskeligheter å overvinne, enten de var fremkallt
ved begåtte feil eller ved tidenes trykk utenfra, ett.er
sikkert, at sølvforekomstene har holdt mål, og vil vis
selig holde det videre fremover, drevet på den rette
måte.
. ; Anleggsutgifter
Utgifter Driftsoverskudd og driftsunderskudd
Mill. Eldre Mill. Eldre Mill, Eldre Mill.
kr. ’ mynt kr. mynt - kr, mynt kr.
158,94 30,92
NORSKE NIVELLERINSTRU
MENTER
24,56
Opmålingschef N. Jacobsens bemerkninger i anled
ning av min artikkel om ovenstående emne foranlediger
mig til å be om plass for fglgende:
Opmålingschef Jacobsen nevrier at jeg uten å ha til
sigtet det, uvilkårlig gir leseren det inntrykk at man
her står overfor en nydannelse innen vårt lands instru
mentfabrikasjon. Han anfører bl.a.: «Når nu også*)
deherrer Gundersen og Løken har optatt dette prinsipp
ved bygningen av sine finere instrumenter .........>
Når opmålingschefen kan skrive sådan, må han ha
overset at jeg i min artikkel uttrykkelig nevner at fir
maet Gundersen og Løken allerede i 1915 begynte den
bearbeidelse av Wagner-systemet og Zeiss’ ideer som det
efter et mellemliggende trinn i utviklingen i 1921 nu har
bragt til en avslutning.
På basis av sin gjengivelse av min artikkel — idet
han anfører at firmaet Gundersen og Løken nu også
er kommet med et nivellerinstrument — oplyser han
om at instrumentmakerfirmaet Sigurd Bålsrud allerede
i nogen tid har hatt instrumenter basert på samme
hovedprinsipp som det der anvendes av firmaet Gunder
sen og Lgken og henviser til en artikkel i T. U. nr. 23
for 1924. Nevnte artikkel som handler om et niveller
instrument av Sigurd Baalsrud og er skrevet av ingeniør
J. Dahl begynner med at nevnte instrumentmaker i disse
1624—1693 - 370331 86,70 1,24 Rdrsp.=4kr. 3425 000
1694—1768 1287324 301,48 4,00 Rdr.=3,10 ,, 15 320 000
1769—1805 702608 164,54 4,00 Rdr.-=3,13 ,, 8768 000
1806—1815 38112 - 888 060 Rbd.=2kr. 704000
1816—1829 - 25519 - 508 043 Spd.=4kr. " 417000
1830—1888 1285569 30107510 ,, + 11 668 000
1889—1918 - 205,85 6,64 Kr. 16 463 000
1919—1926 74,65 9,33 , 10 552 000
13,70 2975 000 11,89 503000- 2,01 52000 0,20
47,49 14 260 000 - 44,21 1480 000 459 421000 1,31
27,34 12809 000 4009 — — 4046000 12,75
141 352000 0,70 342000 070 — —
1,67 857000 343. — — 440000 1,76
46,67 5791000 23,16 5877000 23,51 — —
16,49 18 741 000 18,74 112000 0,11 2360000 6,17
10,54 16 722000 16,772 — — 6170000 6,17
244 TEKNISK UKEBLAD Nr. 26 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
