Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 27. 8. juli 1927 - Marcelin Berthelots 100-årsdag og „Kjemiens hus“ i Paris - Verftindustriens indre vanskeligheter, av Trygve Swensen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MARCELIN BERTHELOTS
100-ARSDAG OG «KJEMIENS HUS>
I PARIS
Det er iår i oktober 100 år siden: den store
franske kjemiker Berthelot blev fgdt, en mann som
både på grunn av sine geniale/forskninger og sin store
uegennytte til alle tider vil stå som et lysende eksempel.
Berthelot som var profesor ved Collége de France,
generalinspektør for den høiere undervisning, senator og
minister, har i et langt arbeidsliv levert en mengde frem
ragende undersøkelser på mange forskjellige områder.
Han er så å si skaperen av den organiske syntese og
har gjennem en hel menneskealder levert grunnleggende
arbeider innen termokjemien, arbeider som har vert av
den største betydning både for utviklingen av den mo
derne kjemi og for viktige industrier. Fra termokjemien
kom han inn på studiet av sprengstoffene og har både
her og innen landbrukskjemien og den fysiologiske
Av Trygve Swensen, ing. M.N.LE.
Vår verftindustri er i nød. Det heter at når nøden er
størst er hjelpen nærmest. Det får skibsbyggeriene merke
i denne tid. Der vrimler med velmente råd, dessverre alt
for ofte farvet av rådgiverens særinteresse. Men patienten
selv er ikke mindre ivrig i forslag til egen redning. I aviser
og tidsskrifter fremlegger industriens ledende menn og arbei
dernes representanter sine forslag, redere uttaler sig o. s. V.
Alle vil gjerne lede skibsbygningsindustrien ut av det uføre
hvori den fortiden befinner sig. - |
Hvorfor går de norske skibsbestillinger våre norske
skibsbyggerier forbi? Enten fordi bestillingene ligger uten
for grensen av veiftenes produksjonsevne eller fordi verf
tenes tilvirkningsomkostninger er for høie eller leveranse
tiden for lang. Grunnene til disse sørgelige tilstander i
verftindustrien påståes å være: Arbeidslønningene her til
lands. — Ferier med betalinger. — Årvisse tarifforhandlinger
iforbindelse med arbeidsnedleggelser. — Tollbeskatningen.
— Skatteplyndringen.
— Arbeidstiden. — Materialenes for
dyrelse på grunn av den lange transport og kredittgivning.
— Tilføier jeg her valutaforholdene, statens, kommunenes
og kapitalens undfallenhet, når der søkes støtte i en eller
annen form, så er hermed de fleste av de vanskelighetér
nevnt som jeg har valgt å kalle verftindustriens ytre van
skeligheter. . . ;
Hvad jeg i aften vil soke å påvise er, at disse forslag
ikke kan rekke frem, fordi de ikke tar sikte på å opheve de
vanskeligheter som ferst og fremst må bringes av veien
for å gjere vår verftindustri levedyktig, nemlig de indre
vanskeligheter. :
Efter kort å ha referert fremkomne forslag til å fjerne
de ytre vanskeligheter, fortsatte foredragsholderen:
Overfor statens, kommunens og kapitalens undfallenhet
er det vanskelig å finne noget botemiddel. Den undfallenhet
skyldes dels manglende tillit til verftsledelsen, dels manglende
kjennskap til verftenes produksjonsevne. Det merkes ikke
4 Forkortet referat av foredrag i N. I. F. Oslo avdeling
den 4. februar 19027. hvorfra jeg citerer:
VERFTINDUSTRIENS INDRE VANSKELIGHETER )
alene på statens, kommunens og kapitalens holdning, men
også på arbeidernes uttalelser og på publikum. Og hvad
der heller ikke lar sig skjule, det fremgår av enkelte indu
strilederes uttalelser. Men uten tillit — det vil si uten
penger — kan ingen industri bestå. Derfor må tilliten
gjenvinnes og jeg mener
å kunne påstå at hvor store de
ytre vanskeligheter er, så kan tilliten kun gjenvinnes ved at
industriens indre svakhetspunkter finnes og fjernes.
De indre vanskeligheter vil jeg kort gi uttrykk for ved
å si, det er de mange former under hvilke gammeb slendrian
fremdeles får lov til å eksistere. Mange hengir sig fremdeles
til et fromt håp om at vi engang skal vende tilbake til de
gamle tilstander. Det er nødvendig å påpeke det forgjenge
lige i et sådant håp. Det er intet mindre enn et system
skifte som nu fordres og kanskje i mange tilfelle også et
personskifte. Nye tider fordrer også nye menn. — Hvor
ledes kan da det nye system få gammel slendrian bort,
øke verftenes produksjonsevne og forminske tilvirknings
omkostningene? Jeg vil besvare spørsmålet med tre mo
derne slagord: : |
Organisasjon, administrasjon og samarbeide.
Organisasjonen må overvinne de indre vanskeligheter og
oparbeide systemet, administrasjonen må vedlikeholde det
nye system og samarbeidet må beskytte industrien mot
de ytre vanskeligheter. Det kan sies at dette er tomme ord
som lett glir gjennem halsen, men hvorfor beveger så de
interesserte sig stadig omkring disse problemer som katten
om den varme grøten? — Når det gjelder de ytre vanskelig
heter, må man vel si at arbeidsgiver og arbeiderrepresentanter
står så fjernt fra hverandre som mulig, men ser vi på de
samme motstanderes forslag til fjernelse av de indre vanske
ligheter, så finner vi — når’den markskrikende skall fjernes
— en forbausende enighet om veien ut av uføret.
I/,,Arbeiderbladet” for 10. aug, 1926 finnes en artikkel
kjemi utfgrt arbeider av den stgrste verdi. Når hertil
kommer at han også har utfgrt meget betydelige arbei
der innen kjemiens historie serlig den eldste får
man en idé om hans veldige innsats.. . . ;
Men Berthelot var også en mann med høie idealer.
Han avslog alltid selv det minste økonomiske utbytte
av sine opfinnelser, som han mente skulde komme den
hele menneskehet tilgode. I løpet av sitt lange liv uttok
han ikke et eneste patent. «Videnskapsmannen,» sa han,
’«må se sin eneste rikdom i opnåelsen av sannheten.> —
Da Berthelot i 1907 døde blev han bisatt i Pantheon i
Paris ved siden av Voltaire, Rosseau og Victor Hugo.
For å hedre hans minne skal der nu i Paris reises
et «Kjemiens hus», et centrum for internasjonalt kjemisk
forskningsarbeide, såyel for ren ’som anvendt kjemi, og i
den anledning er der nedsatt komiteer ialle civiliserte
land for å samle penger. Formann i den norske arbeids
komite er generaldirektør A. Aubert. Komiteen har ut
sendt et oprop om tegning av bidrag og et betydelig
beløp er alt tegnet. ;
Y
248 TEKNISK UKEBLAD Nr. 27 - 19217
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
