Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 27. 8. juli 1927 - Verftindustriens indre vanskeligheter, av Trygve Swensen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
,Det er driftsledelsen som ikke er på hoiden med sin
tid ög de tekniske hjelpemidler er for utidsmessige.” Og
videre: ~Det er ikke de ~heie” lenninger, men de gammel
dagse driftsformer og umoderne tekniske hjelpemidler som
er hovedårsaken til miséren. Løsningen ligger ikke i
lønnspress men i reorganisasjon av vårt arbeidsliv på et
nytt grunnlag.” | |
Til sammenligning citerer jeg en uttalelse av direktør
Pauss: |
,,Mine herrer kolleger, la oss like godt åpent bekjenne at
den vesentlige skyld i vår nutidige vanskelige stilling er å
soke i skibsbygningsindustriens egne menns utdannelse.”
Direktør Aamundsen, Akers mek. verksted, uttaler (Skibs
bygning, nr. 12): 4 %) ;
,Til verkstedenes utvidelse og modernisering som efter
min mening er uomgijengelig nødvendig for å bringe selv
våre i den retning best stillede verksteder på høide med våre
utenlandske konkurrenter, kan økonomiske garantier med
fordel tenkes anvendt.” ;
Ved Oslo rederforenings møte den 18.-12. 1926 uttalte
skibsreder Raastad: /
,Skibsbyggerienes vanskeligheter stikker ikke bare i de
høie lønninger, men har også sin grunn i atsvenske og danske
arbeidere utfører langt mere arbeide i arbeidstiden enn en
norsk arbeider gjør.” ;
Når jeg sammenligner denne uttalelse med følgende ut
talelse av en tysk ingeniør, får hr. Raastads uttaleise også
betydning for foreliggende sak. Den tyske ingeniør utførte
et arbeide i Norge ved hvilket arbeide han oplærte norske
arbeidere ved hjælp av tyske. Efter hans uttalelse blev
de norske arbeidere snart like hurtige som de tyske og de
norske var dessuten mere utholdende enn tyskerne. Når
derfor skibsreder Raastad fremholder at de svenske og danske
arbeidere utfører mere arbeide i arbeidstiden enn de norske,
så må dette skyldes ledelsen som ikke forstår å sette arbei
det i sving. — Om skylden for den norske skibsbygnings
industris nuværende stilling uttaler forøvrig den samme
tyske ingeniør kort og fyndig: ,,Den skyldes dovenskap i
den tekniske ledelse.” Ser man bort fra den krasse form,
gjenfinner man den samme tankegang som i de tidligere
nevnte uttalelser. — - A
Fredriksstad mek. verksted: I en artikkel hvor han krever
at verftslønningene nu må ned 25 %, sier direktøren:
> ,Når lønningene nu blir regulert til det fornødne nivå
kan man være sikker på at arbeidet enkelte steder så smått
vil. komme igang. Dette er imidlertid ikke nok, for skal
arbeiderne virkelig vise forståelse ved å gå med på reduk
sjonen, vil det vere rimelig, ja påkrevet at det ikke varer
lenge: innen produksjonen kommer i sving. Men hertil
behøves finansiering — —””. |
Konsul. Ivar An. Christensen fremholder også at stillin
gen idag er den at våre beste verksteder i virkeligheten
kan konkurrere m. h. t. pris og leveringstid, bare kreditt
spørsmålet kan løses. Hertil bemerker direktør Meldahl at
kun de innvidde vil forstå at der hører opfyllelse av vesent
lige forutsetninger til for at dette skal stemme, og han nevner:
Jevn beskjeftigelse ved verkstedets fulle ydeevne.
At der er noget i veien med verftenes organisasjon og
administrasjon er altså de nevnte herrer enige om, verk
stedlederen, arbeiderrepresentanten, rederen og den uten
forstående tyske ingeniør. Om samarbeidets nødvendighet
hersker der også skjønn enighet. Jeg behøver ikke å komme
nærmerte inn på arbeidernes standpunkt. Deres kooperative
tendenser er vel kjent. Industriledernes opfatning av sam
arbeidet belyste foredragsholderen ved citater av ingeniør
Gulowsen, direktør Reim, Porsgrunn, og deres mening om nød
vendigheten av mere kapital fremgikk av en uttalelse av
direktør Bang i et interview i Dagsposten (13-8-26).
Vi skal se litt nærmere på dette problem: Hvilken inn
flydelse har beskjeftigelsesøraden på verkstedets selv
kostende priser? :
Synker enbedrifts beskjeftigelsesgrad ned til det halve av
den normale beskjeftigelse, vil ved den halve omsetning stort
set kun det halve kvantum materialer og halvparten av
lønnen ved normal drift medgå. Omkostningene synker
imidlertid ikke i samme grad som materialer og lønn. Vel
spares der noget på driftsmaterialer og endel av de gvrige
omkostninger, men personalutgifter (om nedgangen er’av for
bigående art), avskrivninger, renter og-skatter etc. løper
videre i samme høide som ved normal beskjeftigelse. I
middel må man kunne regne med at omkostningene ved halv
beskjeftigelse ikke som materialer og lønn synker til 0,5,
men bare til 0,8 av omkostningene ved normal beskjefti
gelse. Jeg støtter mig her på opgaver fra mekaniske verk
steder. På samme måte kan man ved en beskjeftigelses
grad lik 0,25 regne materialer lik 0,25, lonn lik 0,25 og omkost
ninger lik 0,7 av belepene ved normal beskjeftigelse. Står
bedriften stille, får vi materialer lik 0 og lønn lik 0, mens
omkostningene fremdeles har en positiv verdi lik 0,6.
Som det fremgår av hvad jeg her har sagt, er man fullt
opmerksom på at de indre vanskeligheter er tilstede, men en
feil har alle disse uttalelser, de fremstiller ikke arbeidet med
organisasjonen, administrasjonen og samarbeidet som
hovedsaken, men som en biting. . Derfor blir alt ord og ønsker
ut i det blå. Men industrien har ikke bruk for ord, men
handling. Handling og penger. Det er ikke til at komme
forbi dette med den nye kapital. Uten ny kapital ingen
modernisering, uten modernisering ingen konkurrerende pri
sér, uten konkurrerende priser ingen nybygninger.
Til støtte for disse påstander skal jeg henvise til en
uttalelse
av en månn som står i spissen for et moderne,
. - Regner man med at den lavere beskjeftigelsesgrad ved
varer gjennem et lengere tidsrum, reduseres omkostningene
endel, (verkstedrum anvendes ikke, funksjonærer opsies eller
går med redusert lønn etc.)
- I figur 7 er skjematisk vist jevnhetsgraden ved et verft
som ved full ydeevne bygger 4 båter, og hvorledes ujevn
heten vokser ved synkende beskjeftigelsesgrad, når der
bygges 2 båter eller bare 1 båt om året. | |
Vil man til enhver tid ha en oversikt over hvorledes
en bedrifts selvkostendepris varierer med beskjeftigelses
graden, kan man optegne et koordinatsystem f. eks. som
dette er foreslått av ingenior Hildebrandt. (Hildebrandt, R.:
Matematisch-graphische Untersuchungen iiber die Renta
bilitåtsverhåltnisse des Fabrikbetriebes, Berlin 1925). I fig. 2
er vist et koordinatsystem hvor linjen A-B er avsatt lik
omsetningen ved normal beskjeftigelse ved en bestemt be
drift. På en y-ordinat er fra punkt B efter hverandre avsatt
beløpene for materialer, lønn og omkostninger til C. Linjen
B—C omfatter da produktets selvkostende ved normal
beskjeftigelse. Avsettes nu videre B—D lik A—B så vil
når samme skala er anvendt for omsetningen og de enkelte
faktorer, C—D angi gevinsten ved normal drift. Ved ufor
andret salgsverdi vil en linje trukket fra A til D angi om
setningen ved enhver beskjeftigelsesgrad tinder den nor
male. E—F i avstand 15A—B vil være lik %B—D,
lik omsetningen ved halv beskjeftigelsesgrad.
Regner man nu at der ved halv beskjeftigelsesgrad medgå
halvparten så meget materiale og halvparten så meget lønn
som ved normal beskjeftigelsesgrad lik 1 og ved kvart
beskjeftigelsesgrad 14 materialer og % lønn så sees lett at
koordinatstykkene i trianglene ABG og AGH angir material-
vel organisert’og sikkert administrert verft, direkter Meldahl, , 08 lennsforbruk for de forskjellige beskjeftigelsesgrader.
8. juli 1927 TEKNISK UKEBLAD S40
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
