Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 27. 8. juli 1927 - Verftindustriens indre vanskeligheter, av Trygve Swensen - Høiskolen og dens omgivelser, av K. J. Bøckman
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ikke gjør det? Verftets aksjonærer vil ikke og verkstedets
arbeidere heller ikke. Men skal vår verftsindustri komme
igang igjen, så må denne vanskelighet overvinnes.
Og så må vi dessuten ha penger til utvidelse og moder
nisering av de levedygtige bedrifter. I figur 5, er vist de
organer som er nødvendig for å holde en moderne verfts
bedrift sammen. Dette må ikke opfattes derhen at jeg vil
at en bedrift skal kveles under lasten av sin egen ledelse.
Ved den enkle lille bedrift vil alle disse organer være samlet
i en eneste manns hjerne. Ved en middelstor bedrift samles
Da Norges tekniske høiskole blev bygget og fikk sin
storslåtte beliggenhet på Gløshaugen med fri utsikt over
Trondhjems by og fjorden, blev der ikke gjort særlige
foranstaltninger til utsmykning av Høiskolens omgivelser.
Der blev kun utført den nødvendige planering mellem
bygningene og anlagt en terasse med et trappeatrange
ment foran hovedbygningen. Som adkomst til Høiskolen
blev der anlagt en bred gate, Høiskoleveien, som blev
beplantet med en trerekke på hver fortaugkant. Høiskole
veien går for en del i kurve, og som terrengforholdene
dengang var lå den delvis i en temmelig dyp skjæring,
hvorfor man ikke’ herfra fikk så fri utsikt til hele hoved
bygningen som kunde vært ønskelig. Høiskoleveien ender
i terrassen foran hovedbygningen. Massene fra skjærin
gen og fundamentutgravningene for bygningene blev ført
ut i dalen på østsiden av Høiskolen, hvor de dannet en
høi fylling med oparbeidet gate til bebyggelsen på Sins-.
aker. Her bygget efterhånden flere av Høiskolens pro-
Tessorer sine villaer. |
Terrenget omkring Høiskolen forblev således i det
vesentlige uberørt, og nogen beplantning eller parkleg
ning av betydning blev ikke utført. Heller ikke da
hovedbygningen senere blev utvidet og da der efter
hånden blev reist flere bygninger, blev der gjort nogen
forandring i dette. Fgrst da arbeidsledigheten meldte
sig i slutten av krigen så man en anledning til å ta fatt
på disse store arbeider, som først og fremst måtte gå
ut på en omformning av terrenget ved utplanering av
haugene foran Høiskolen på begge sider av Høiskole
veien. Massene herfra blev fgrt ned i dalbunnen nordøst
for Høiskolen, hvor reguleringsplanen forutsatte op
arbeidelse av en gate med en sporveislinje til Sinsaker.
Likeledes blev fyllingen til Sinsaker gjennembrutt for
senere enten å erstattes med en bro over sporveislinjen
eller helt å fjernes, og disse masser blev utplanert i
dalen søndenfor fyllingen. ) j :
Da disse store planeringsarbeider som omfattet
tusenvis av m* kun blev drevet som nødsarbeide i vinter
halvåret, har det tatt næsten 10 år å få arbeidet utført,
idet det først ivår har kunnet avsluttes. I all denne tid
har Høiskolens forterreng nærmest lignet en sandørken
og har selvsagt ikke vært nogen pryd. Men det har
vært et nødvendig arbeide før forterrenget kunde få en
tiltalende form, og det har gjennem disse vanskelige år
avhjulpet megen arbeidslgshet.
Med planeringsarbeidets avslutning kan man nu gå
igang med den endelige utsmykning og parklegning av
Høiskolens omgivelser, og dette arbeide er overtatt av
Tronhjems kommune. Allerede i 1922 blev der inngått
et makeskifte mellem staten og kommunen, hvorved kom
munen øverdrog til staten til utvidelse av Høiskolens
byggeområde et areal på Gløshaugplatået, mens staten
gav kommunen andre arealer til gjennemførelse av
reguleringen. Samtidig erklærte kommunen sig villig til
å legge ut til park av sin eiendom et. areal på ca.
54 000 m’ utenfor byggeområdet og inngikk på å park
legge hele arealet omkring Høiskolen «så hurtig som
kommunen ser sig istand til det». Dette parkareal inn
befatter, foruten det kommunen la ut, skråningene på
platåets. vest- og sydside ca. 85000 m* som eiedes av
HØISKOLEN OG DENS OMGIVELSER
Av ingeniør K. J. Bøckman.
de på flere eller færre hender.. Ved storindustrien kan de
vokse ut til avdelinger. Men hvert enkelt ledd må gjen
finnes, utnyttes og samarbeides med de øvrige uten mot
stand på noget hold, om industrilederen skal erstatte den
gamle verftseier og håndverksmesteren.
: Foredragsholderen gikk nærmere inn på enkelte av disse
ledd, fra verftlederens avdeling: kalkulasjonen, fra forde
lingschefens kontor: arbeidsfordelingen og fra driftsingeni
ørens arbeidsfelt: Moderniseringen. ;
å
(Fortsettes.)
staten, og et areal på østsiden i privat eie på ca. 8300 m*.
Det hele parkområde omkring Høiskolen blir således på
ca. 147 mål. ,
Av bygartneren i Trondhjem er der nu i samarbeide
med Høiskolens vedkommende utarbeidet den plan for
den hele parklegning, som er vist i hosstående illustra
sjon. Planen viser også Høiskolen i fullt utbygget stand,
men en rekke av bygningene er ikke opført ennu og
blir ikke reist på lenge. Planen er i sine hovedtrekk
vedtatt av bystyret, som dog har forbeholdt sig at den
yderligere bearbeides i detaljene med mulig forenkling
for øie. Særlig kan kommunen ikke binde sig til det
kostbare trappearrangement i syd, og dette ligger også
helt utenfor kommunens forpliktelse med hensyn til park
legning. Vil Høiskolen selv med tiden gjennemføre dette
som en del av sitt anlegg blir det en annen sak. Like
ledes inngår det viste stådion i Hgiskolens anlegg. Hel
ler ikke kan kommunen på det nuværende tidspunkt for
plikte sig til å anlegge det basseng som er vist på øst
siden, det vil falle meget kostbart og ligger også på den
grunn, som kommunen ikke ennu eier. Det har dessuten.
vert foreslått at man her heller skulde anlegge en smukk
lekeplass for barn. p
Den hele parklegning vil selvsagt bli en meget kost
bar affære og må utføres suksessivt. Foreløbig har man
besluttet å oparbeide forterrenget mellem Christian
Fredriks gate og Kleboveien, arealet innenfor den prik
kete linje. Hertil er bevilget kr. 25 000, som tidligere er
avsatt av kinematografoverskuddet til anvendelse for
«jubileumsåret 1930», idet man har funnet det å være
meget påkrevet å få denne del av Høiskolens omgivelser
i pen stand til dette jubileum. For disse penger vil man
dog ikke kunne få istand noget blomsterarrangement,
der blir kun anlagt de nødvendige veier, gressplener og
treplantninger, det nye trappearrangement foran hoved
bygningen blir også foreløbig sløifet. .
- Samtidig med dette parklegningsarbeide skal broen
over Christian Fredriks gate mellem Høiskolen og Sins
åker: bygges. Der har vært meget delte meninger om
dette arbeide, idet enkelte har ment at den gamle fylling
helt burde fjernes som skjemmende og stengende for
utsikten både opover og nedover. Resultatet er dog blitt
at fyllingen skal beholdes og broen bygges. Denne blir
utført i tre spenn, hvorav det midterste blir på ca. 20 m.
Likeledes skal den projekterte sporveislinje gjennem
Klostergaten, Christian Fredriks gate og Eidsvoldsgaten
bygges. Den blir foreløbig enkeltsporet med vikespor
ved holdeplassene, hvorav der blir en under broen. Disse.
arbeider tenkes fullført i løpet av sommeren. .
Den imponerende og isolerte beliggenhet Høiskolen
har fått på Gløshaugen, hvor denkan sees fra store
deler av byen, gjør det nødvendig at den i sine om
givelser får en ramme som kan stå i harmoni med det
smukke anlegg selve Høiskolen allerede er og forhåpent
lig i fremtiden enn mere vil bli. Det vil derfor sikkert
glede alle norske ingeniører, og særlig dem som har
fått sin utdannelse ved Høiskolen, at dens omgivelser
nu efterhvert vil bli gitt et utseende som er landets
høieste tekniske -undervisningsanstalt verdig. Og. vi
ingeniører vil også vite å vurdere de ofre som Trond
hjems kommune i den anledning har påtatt sig.
/
252 TEKNISK UKEBLAD Nr. 27 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
