Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Nr. 28. 15. juli 1927
- Verftindustriens indre vanskeligheter, av Trygve Swensen (slutning)
- Brevkasse
- Litteratur
- Anmeldelse: „Zur Sicherheit des Dampfkesselbetriebes“, av H. P. Lysaker
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
bake på tross av alle arbeiderrepresentanters motstand.
Dermed vil den siste av de indre vanskeligheter være over
vunnet, og det gamle håndverks harmoni være gått over i
verftindustrien.
Svakhetene må ikke skjules, vanskelighetene må sees i
oinene. Nu er tiden inne til å bygge den moderne organisa
sjon op. Et skritt i den riktige retning er at industrilederne
har opgitt den gammeldagse, fornemme taushet og talt. Vi
har hørt deres forslag og ønsker. La oss også se at der
handles.
BREVKASSE
NORSKE NIVELLERINSTRUMENTER. I anledning
av opmålingschef Jacobsens artikkel i Teknisk ukeblad
nr. .27 for 17. ds. må vi oplyse, at hr. Jacobsen ikke
har sett og ikke prgvet vårt nye nivellerinstrument.
Gundersen & Løken.
*
Den tidligere skriftveksel i denne sak er ført mellem
direktør Klingenberg og mig og jeg ønsker på ingen
måte å opta nogen diskusjon med deherrer Gundersen
og Løken. Firmaets ovenstående bemerkning krever dog
en replikk. .
Det har intet med saken å gjøre om jeg har set
instrumentet eller ikke. Jeg har sagt fra om den ting.
Direktør Klingenbergs inngående beskrivelse med mål
ångivelser og de vedføiede tegninger er mere enn til
strekkelig til å vise, at dette instrument er bygget efter
samme hovedprinsipp som Sigurd Baalsruds instrument
av 1924 og det er dette som jeg efter omstendighetene
har funnet det riktig å bringe i erindring. Derimot har
jeg ikke innlatt mig på å kritisere instrumentets tek
niske kvalitet. Jeg har forsåvidt sgkt såvidt mulig å
stille begge instrumenter på like fot. |
Nils Jacobsen.
TEKNISKE KVAKSALVERE: De trykkende økono
miske forhold har bevirket at kvaksalvere atter har fått
et godt arbeidsfelt ved anlegg av mindre elektrisitets
verk på landsbygden. Disse folk tilbyr brukt komplett
maskineri meget billig og påtar sig at levere verkene
komplett. De utfører bygningsarbeidene således som de
selv finner for godt og avpasser fall og vannføring efter
det forhåndenværende maskineri. — Jeg kjender til flere
mindre verker på Vestlandet som i de senere år er blitt
til på denne måte. De er i vannbygningsteknisk, maskin
teknisk og elektroteknisk henseende i de fleste tilfelle
makverk, og innen de blir nogenlunde driftsikre er de
ikke blitt så billige, som man fra først av tenkte.
Disse tekniske kvaksalvere optrer både som konsulen
ter og leverandgrer, og tiener som oftest ganske bra
penger på sine arbeider. De sikrer sig enerett til instal
lasjoner og leveranser av forbruksartikler, og deres reg
ninger herfor er som oftest ganske ubehagelige over
raskelser for kjøperne. — Jeg skal ikke her komme inn
på detaljer, men vil rope et varsko overfor den slags
fuskere i de tekniske fag og be ingeniørene være op
merksom herpå og gjøre sitt til at den slags virksomhet
søkes stanset. . -
Våre ledende firmaer på turbinenes og det elektriske
maskineris område bør ikke gjennem leveringer låne sitt
navn til den slags virksomhet som vil kunne skade solide
firmaers renommé. — I disse før ingeniører så vanske
lige tider, skulde der være grunn til at vi ingeniører —
hver innen sitt virksomhetsområde — søkte å forpurre
disse kyaksalveres virksomhet. ;
A. Mollg Christensen.
LITTERATUR
Den nedenfor aånførte litteratur kan anskaffes gjen
nem «Teknisk ukeblad», telefon 20701. :
BOKANMELDELSER
«Zur Sicherheit des Dampfkesselbetriebes»,
utgitt av Vereinigung der Grosskesselbezitzer, E. V. —
Verlag Julius Springer, Berlin.
Dampkraftteknikken
har i de senere år gjennemgått
.en sterk utvikling: Man er gått til å anvende stadig
høiere trykk og temperaturer. En sådan økning av trykk
og temperaturer i dampanleggene har imidlertid kun
vært mulig ved det intense arbeide som er nedlagt på
fremstilling av materialer som tilfredsstiller de krav som
driftssikkerheten forlanger. Tyskerne har som vanlig
også på dette områdé gått meget grundig tilverks. De
siste års erfaringer på dampdriftens område er samlet
og bearbeidet og systematiske forsøk er utført for å
finne passende materialer og konstruksjoner som tilfreds
stiller tidens krav. Ennu hersker der imidlertid adskillig
uklarhet og ennu er driftserfaringene begrenset, men
de systematiske forsøk som fortsatt pågår, bringer stadig
nye verdifulle resultater på dette for industrien så vik
tige område — billig kraftfremstilling.
’I ovennevnte bok har «Vereinigung der Grosskessel
hbesitzer> — E. V. ved forskjellige fremtredende fag
menn på materialteknikkens og driftsteknikkens område
behandlet de forskjellige spgrsmål som er av avgjgrende
betydning ved moderne dampkjelbygning.
- I avsnitt A i bokens avdeling I behandler dr. ing.
Guilleaume 13 forskjellige inntrufne tilfelle av kjelskader
og diskuterer årsakene. Tilfellene begrenser sig til å
omfatte sprekker og rissdannelser ved nagleskjöter. På
basis av sine undersgkelser kommer han til det resultat
at det er av største viktighet for en nagleskjøts hold
barhet at den er utført på det omhyggeligste med tett
på hinannen liggende plater og anvendelse av korrekte
trykk ved nagleklinkingen; videre anfører han at form
forandringer i kold tilstand må undgåes og at der helst
bgr anvendes materialer som tåler formforandringer i
kold tilstand. Forgvrig mener dr. G. at anvendelse av
nagleforbindelser ved hgie trykk er utillatelig og anbe
faler anvendelse av helsmidde kjeltromler. Innvalsning
av kjelrgr i drummen mener han derimot kan tillates. —
Ennvidere behandler dr. G. en teori av den amerikanske
prof. Parr om fgdevannets innflytelse på sprekkedan
nelser ved nagleskjgter. Dr. G. kommer til det resultat
at Parr’s teori neppe kan tillegges nogen stgrre betyd
ning. |
Dr. ing. Fry behandler i et avsnitt de fordringer som
må stilles til materialene
ved moderne kjelbygning samt
årsakene til de vanlig optredende svakheter og mangler.
Herunder kommer han spesielt inn på viktigheten av at
henlegge prøvningen av kjelmaterialene til det riktige
avsnitt i kjelbygningstadiet. Han påviser at de hittil
anvendte materialer i kjelbygninger ikke helt ut tilfreds
stiller: de fordringer som nu må stilles. — Almindelig
flussjern som er koldbehandlet blir sprødt under de for
hold som optrer ved driften av et kjelanlegg. — Endelig
fremlegger han endel forsøksresultater over et nytt kjel
materiale som synes å være det hittil anvendte over
legent såvel med hensyn til bibehold av sine fasthets
egenskaper efter koldbehandling som med hensyn til
motstandsevne mot innvirkning av fgdevann, lut og svake
syrer.
. I avsnitt I-—B behandler prof. dr. ing. Baumann
forskjellige skader som er opstått ved rørene i vannrør
kjeler og søker å forklare årsakene til disse skader. De
behandlede tilfelle omfatter hovedsakelig kun sådanne
hvor skadene kan fgres tilbake til materialfeil for der
igjennem å kunne gi vink om hvilke forsiktighetsregler
der bör taes ved rørfremstillingen. De tildels nokså
hyppige rørsprengninger som følge av overophetning
15: juli 1927 TEKNISK UKEBLAD 265
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Jan 24 23:00:20 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1927/0277.html
