Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 28. 15. juli 1927 - Verftindustriens indre vanskeligheter, av Trygve Swensen (slutning)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
skrogarbeidet fra 189 000 timer til 178 000 timer på en
3000 tonner, da er det hensiktsmessig fordeling av de me
kaniske krefter. Men når formennene henger
ikontoret og
de unge tegnere flyr omkring på tomten, da er ikke de
menneskelige krefter hensiktsmessig fordelt. ;
Transporten mellem arbeidsstedene. Anvendelse av meka
niske transportanordninger. På dette felt er en rekke av
våre verksteder meget godt utstyrt. Fikk man nu også
en gjennemført arbeidfordeling, så transportanordningene
blev mindre benyttet enn nu, så vilde der være et svak
hetspunkt mindre. På den annen side er der nok av eksempler
på verfter, hvor transportmidlene lar meget tilbake å ønske.
Jeg skal ikke forflere eksemplene på manglende moderni
sering. La fordelingskontoret avlaste driftsingeniøren i de
travle tider og sørg i denne slakke tid for å gi ham den
fornedne litteratur, så forflerer han eksemplene. Der stilles
større fordringer til den moderne driftsingeniør enn man
gjorde i gamle dager. Vi må ha høiskoleingeniører, sier
direktør Pauss, ikke bare i den øverste ledelse, men også
som de øverste konstruktører og driftsledere. Men da må
vi først få høiskoleingeniører som har kjennskap både til
praksis og teori. Vi har ved vår høiskole ingen professor
for mekanisk fabrikkdrift eller i driftsvidenskap. Det er
her et felt hvor man først og fremst må ha statens støtte.
Stortingsmann Bergersen har anvist en annen vei til
skibsbygningens redning, når han i T. T. for 20—12—1926
uttaler at der kunde utrettes adskillig, hvis arbeiderne
fikk leiet og for egen regning fikk igangsatt drift ved ned
lagte bedrifter, selvfølgelig under sakkyndig ledelse. Enten
har våré verksteder sakkyndig ledelse og kan levere båter
til konkurrerende pris når de av direktør Meldahl opstilte
førdringer er opfylt og da kan kapitalen likegodt tre til
som arbeiderne; — eller ledelsen er ikke sakkyndig og da
faller jo betingelsen for arbeidernes overtagelse bort.
Det var efter den v’denskapelige, økonomisk-tekni
ske organisasjons innførelse i Tyskland at arbeidsintensi
teten og nøisomheten i levevilkårene på den ene side og
kapitalens tillit på den annen side vendte tilbake til den
tyske industri. |
Men vi har her med norsk industri og norske banker
å gjøre. Vi nordmenn er ofte for steile. Kommer man
til et utenlandsk verft, så treffer man en ganske annen
imøtekommenhet likeoverfor ønsker og forlangender. Våre
rederier har gjennemgått en sterk utvikling og hvad jeg
i denne utvikling særlig vil feste mig ved, er enkelte rede
riers forståelse av at i tekniske spørsmål må man søke
10025 8
w
| >lo;
75 / ä
MM ø
r
- q c
so ER VØER Å
|Ø a r ÖR -d
LA
% -
*’*lll NE
Fig. 8
teknisk assistanse. Ethvert moderne rederi har sine
ingeniørutdannede inspektører, eller anvender tekniske
konsulentkontorer såvel for nybygninger som i drift.
Men så vet også disse rederier hvilke tekniske fordrin
ger de stiller til en båt, hvilke spesifikasjoner de ønsker
å bygge efter. Den gamle manér med at verkstedene bestemte
og foreslo og visste alt bedre, den er forbi. Det verksted
som ikke forstår at den imøtekommenhet som et rederi
møter i utlandet, må det også møte her hjemme, det verk
sted står i veien for at tilliten skal vende tilbake. = -
De tyske banker har allerede før krigen forstått det
samme som rederne med hensyn på tekniske spørsmål.
I tekniske anliggender er en bankchef like usakkyndig som
en reder. Hvorledes skal en bank som er uten teknisk
sakkyndig bistand, vite om en bedrift er levedyktig eller
ikke? Hvad forstår en bankdireksjon sig på om en omorga
nisering også er en modernisering? Men den mann en bank
skal kunne henvende sig til, må kjenne den hele skibsbyg
ning såvelsom hver enkelt bedrifts stilling i landet. — Og
dette er bare et skritt mot målet. Hvad der fordres er et
samarbeide mellem M. V. L. og bankene. Her har den nye
faglige avdeling av M. V. L. sin store opgave. Men da må
den først gjennemføre den del av sitt program som omfatter
samarbeidet mellem bedriftene innbyrdes. :
Jeg har ved en tidligere anledning i gruppen fremholdt
at en livligere utveksling av erfaringer vilde være til gavn
foralle parter. Man er jo ganske vel orientert over de
andre verksteders erfaringer, hvorfor da ikke samarbeide?
Der finnes andte veier til å beskytte, hvad der virkelig
er nytt og som sådant ens eiendom. Jeg tror norske ingeni
ører av og til burde huske på at der er noget som heter
patentbeskyttelse. Patenfzstyret er ikke bare til for særlinger
eller folk med forskrudde ideer. Legg merke til hvorledes
utlandets industri dekker sig bak patenter, hvorledes hele
industrigrener vokser op i ly av patenter. :
Når jeg nu har hevdet at de indre vanskeligheter har
’størst skyld i industriens nuværende stilling, har jeg ikke
ment å underkjenne betydningen av de ytre vanskeligheter
således heller ikke betydningen av lønnsreduksjonen, men
jeg mener denne vanskelighet har fått bre s’g alt for meget
på bekostning av mere faretruende vanskeligheter. Det
er måskje politisk riktig å skyte lønnsspørsmålet i forgrunnen,.
faglig sett turde lønnsreduksjonspørsmålet tildeles en mere
beskjeden plass. Utgjør lønnen 40 % (og det er høit regnet)
så virker 25 % nedslag i lønn 10 % på totalsummen, og
lå de norske nybygningspriser ikke lenger unda markeds
prisen, så var der liten grunn til klage.
Kampen mellem arbeidsgiver og arbeiderrepresentantene
vil aldri alene kunne bringe industrien på fote. Våre indu
striledere har forstått dette, da de delte M. V. L.ide to
grupper, arbeidsgiveravdel
ngen og den faglige avdeling,
men arbeiderrepresentantene er fremdeles håpløst teore
tiske og kan ikke se de faktiske forhold, kan ikke se at den
norske skibsbygningsindustri av idag trenger ail den. hjelp
som er mulig, også lønnsreduksjon, ikke alene 25 %, men
mere. De forstår ikke at den moderniserte industri må
fremkomme og utvikles av den nuværende. Ikke ved å la
arbeiderne få del i en ledelse som de ikke har forutsetningene
til å kunne hjelpe, men ved at tilliten vender tilbake til den
helt fritt stående ledelse. Se den interesse for arbeidet, den
kjerlighet til skibet som bygges, den stolthet over prestert
arbeide som preger de utenlandske arbeidere, hvor här vi
den i Norge? Det er den omorganiserte teknisk-økonomisk
ledede drift som kan vinne arbeidernes arbeidsinteresse til-
264 TEKNISK UKEBLAD Nr. 28 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
