Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 29. 22. juli 1927 - Inntrykk fra Stockholms havebyanlegg, av Ernst Bjerknes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTOR: THV. HOLMBOE, INGENIOR, M. N. I. F.
74. ARGANG 22. JULI 1927
INNHOLD:
Inntrykk fra Stockholms havebyanlegg, — Fare for knallgasseksplosjoner ved dampanlegg med elektrodekjeler og hvad man kan gjøre for at avverge
disse. — Diverse automobilnytt. — Dødsfall, - Litteratur. — Utstillinger og kongresser. — Personalia. – Notiser.
lllÅlllllllllllllllllllllllllIllllllllllllllllllllllllllllll|llllll|lIII|lll|lllllllIllIlllllIlllIIllllllllllllllllllllll||llll||llIllllllllll|Illlllllllll|IlllllllllI|||IIll|ll|l||ll|Illl|l|lIlllllllllllllllllllllll|lI||llIIllllllllllllllllllllllllllllIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIlllllllllllllllllllll
Av ingeniør Ernst Bjerknes.
Boligbygningen.
Av forhandlingene ved den nordiske Byggnadsdag i
Stockholm 9.—11. juni d. å. synes det å fremgå at have
bybebyggelsen stadig vinder terreng på boligbygningens
område, skjønt der også fremholdtes at dette ikke var
den eneste løsning av boligsaken. Dertil finnes der alt
for mange eksistenser, både familier og enslig stillede,
hvis forhold ligger slik an at det ikke passer for dem
å ha nogen fast bolig og allerminst langt ute i en have
by. For denne klasse mennesker, som på ingen måte er
den minste del av en storbys befolkning, synes den for
bedrede kasernetype å være langt å foretrekke. I en
større by må der for denne del av befolkningen være
adgang til å få leiet sig inn på et for deres arbeide og
øvrige forhold passende sted.
Boligbygningen synes derfor fremdeles å måtte fort
sette efter begge disse systemer som hver har sine for
kjempere. I Finnland bygges der således foruten have
byer inntil 8 etasjer høie leiekaserner, mens man hos oss
sgker å begrense hgiden til 3 etasjer. — Såvel haveby
som kasernesystemet har selvfglgelig sine fordeler og
mangler. Havebyene byr på sine sunde og gode boliger i
frie omgivelser og frisk luft, men til gjengjeld har de
sine vanskelige trafikkforhold, som ofte Har medfgört at
familieforsgrgeren sliter sig ut ved de evindelige reiser
frem og tilbake til arbeidet. Han opnår ofte kun å få
sove i de herlige omgivelser, hvile og rekreasjon blir det
overhodet ikke tale om.
Leiekasernene lider selvfølgelig under den unaturlige
sammenhopning av mennesker på et lite område, men til
gjengjeld kan man her i langt høiere grad ern i have
byene skaffe all mulig komfort og alt til én families
behov i den umiddelbare nærhet, så både familieforsør
geren og husmoren kan få langt større frihet, hvile og
rekreasjon i nærliggende parker og anlegg. — Det er
ialfall utvilsomt at.en meget’stor del av den nuverende
storbybefolkning foretrekker de moderne kaserner med
lyse, luftige og tildels beplantede gårdsrum fremfor have
byene med sine besverlige reiser. Men som sagt —
havebyene synes for tiden stadig å vinne terreng som
en bedre og naturligere boligform enn kasernen. |
I Stockholms havebyanlegg syntes man særlig å ha
festet sig ved eneboligen som den fordelaktigste bolig
type. Den forekommer derfor i alle strøk fra de enkleste
selvbyggerhus til de flotteste villaer. Dobbelthus fore
kommer i mindre utstrekning og rekkehus synes i det
vesentlige å være innskrenket til forretningsstrøkene
omkring sporvognenes holdeplasser. — Tomtestgrrelsen
INNTRYKK FRA STOCKHOLMS HAVEBYANLEGG
Anleggene.
hadde man oprinnelig holdt omkring 1 mål, men nu var
man kommet til at ca. 800 m” var en. mere passende
størrelse. Dette svarer også til den erfaring man har
gjort i England, at en have ikke bør-være over 5—600 m*,
når en mann skal kunne passe den i sin fritid.
. Stockholms havebyer er anlagt på store arealer som
er innkjøpt av kommunen og innlemmet i byen. Ter
renget er meget vekslende og består såvel av dyrket
mark som av skog og fjell og minner meget om våre
terrengforhold, men i utnyttelsen av dette terreng ligger
nok svenskene langt foran oss.
Såsnart reguleringsplanen var vedtatt blev veianleg
gene satt igang i forbindelse med de underjordiske led
ningsnett som kloakk, vann, gass o.s.v., og før disse
anlegg var ferdig blev der ikke bortsatt en eneste tomt.
Alle veier med ledninger og beplantninger anlegges av
kommunen og omkostningene utlignes på tomtearealet,
mens selve
.bebyggelsen utføres av de private, for en
stor del på spekulasjon. Herved opnår man en langt
mere variert bebyggelse, enn når det hele skal planleg
ges og bygges av en enkelt mann. A
Hele anleggsplanen var på forhånd nøiaktig bearbei
det. Herunder var det særlig lagt vekt på å løse de
vanskelige transportspørsmål på en tilfredsstillende måte.
Det var da også vesentlig av denne grunn at det ikke
blev tillatt å bygge før veiene var ferdige til å ta imot
den store tunge trafikk som følger med en større bygge
periode, Svenskene har således også på boligbygningens
område nyttiggjort sig de dyrekjøpte erfaringer om at
transportforholdene må ordnes før et anlegg settes
igang. — Det var da også en fornøielse å se, hvor ryd
dig det var på byggeplassene og hvilken orden der her
sket overalt. Sammenlignet med det kaos som hersker
på våre byggeplasser, hvor alleslags arbeider skal ut
føres på samme tid, må vi nok erkjende at vi ligger langt
tilbake i anleggsteknisk henseende. Jeg skal bare peke
på en slik almindelig foreteelse som at veiene hos oss
stadig graves op for å skaffe stikkledninger til husene.
Slikt forekom ikke her. Alle avgreninger var planlagt
og utført på forhånd, så de byggende ikke hadde noget
å gjøre utenfor sine egne tomtegrenser.
Det er vel mer enn tvilsomt om vi her hjemme nogen
gang kommer så langt, hvor man helst vil sette bygge
arbeidet igang før planene er approbert, og ialfall slett
ikke har tid til å foreta nogen anleggsmessig bearbei
delse av vei- og grunnarbeider. Slikt ansees hos oss som
TEKNISK UKEBLAD
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
