Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 29. 22. juli 1927 - Inntrykk fra Stockholms havebyanlegg, av Ernst Bjerknes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
helt bortkastet tid og penger. Vi utfører anleggene efter
skisser, som i mange tilfelle kan være nokså lite bearbei
det, og vi betaler mangedobbelte omkostninger i form
av ukontrollerte anlegg, besverliggjorte transporter og
ungdige arbeidslgnninger.
. Den sedvanlige gatebredde i boligstrgkene var 12 m,
men man gikk i enkelte bigater helt ned til 5 m. Trafikk
gatenes bredde blev selvfølgelig avpasset efter den på
regnelige trafikk, og sporveislinjene blev for den største
del lagt på eget plan helt adskilt fra veiene. I den siste
tid har man i stor utstrekning søkt å løse sporveiene
helt fra gatene og føre dem gjennem det indre av kvar
talene. — Beboelsesgatene blev utlagt i full regulert
bredde, men oparbeidedes kun i 5—7,5 m, så man fikk
en grøn strimmel på den ene eller begge sider av veien.
Denne strimmel blev tilsådd og beplantet og holdt ved
like på samme måte som veien og de øvrige offentlige
anlegg.
. T kupert terreng "hvor veiene i større eller mindre
grad avviker fra terrenget og tomtene ikke utplaneres i
nivå med veien, hvilket syntes å være det almindeligste,
beholder man det naturlige terreng langs veiene og
supplerer den naturlige vegetasjon med gress og -busker,
hvis dette er ngdvendig. På denne måte får veiene et
usedvanlig vakkert og tiltalende utseende. I de bre
dere trafikkgater blev der gjerne anordnet gressplener
mellem fortauet og kjørebanen for å hindre folk i å
skrå over gaten og genere kjøretrafikken. Merkelig nok
var disse plener tilstrekkelige hertil, publikum respek
terte dem og holdt sig til overgangene til tröss for at
plenene sluttet sig direkte til kjørebane og fortau uten
innhegning. eller innramning av nogen art.
- Et vesentlig trekk i anleggsplanen var at alle anlegg
blev utført parsellvis. Når veianlegg m. v. var ferdig
og arealet åpnet for bebyggelse, blev ingen nye arealer
åpnet igr dette var fullt: bebygget. Derved fikk man
bedre oversikt over anleggene som kunde bearbeides
planmessig strgk for strgk, og på samme tid fikk de
bebyggede strgk straks et ferdig og avsluttet utseende
som virket meget tiltalende. |
Innhegninger.
For oss nordmenn som ér vant til å forskanse oss
bak høie gjerder og mangedobbelte rader av piggtråd,
gjorde de svenske innhegninger eller rettere sagt mangel
på innhegninger et eiendommelig inntrykk. Det var ikke
sjelden å se blomsterbed og frukttrær like ut
i veikanten
uten nogen beskyttende innhegning. — Såvidt jeg kunde
forstå, benyttedes gjerdene vesentlig til å markere gate
linjen og knytte husene sammen. Når husene lå tilbake
trukket fra gaten anvendtes i almindelighet lette og lave
gjerder, så man overalt hadde fritt innblikk i havene.
När husene lå i gatelinjen anvendtes gjerne lave sten
gjerder eller hekker mellem husene.: På enkelte steder
anvendtes også plankegjerder for å fremkalle et bedre
helhetsinntrykk av gatepartiet.
Når mon vi kommer så langt herhjemme at gjerdene
kan anvendes kun til dekorasjon og ikke til forsvar mot
fremmed inntrengen på ens grunn?
Husenes plasering og utnyttelsen av terrenget.
De oprinnelige havebyplaner var likesom hos oss tatt
efter engelsk mønster med gjennemført rekkebebyggelse
over hele arealet, men heldigvis hadde man ved utførel
sen avveket fra disse planer, så bebyggelsen omtrent i sin
helhet var utført med frittliggende hus, og som foran
nevnt overveiende med eneboliger.
Husenes plasering på tomtene har undergått en gan
ske interessant utvikling. Oprinnelig blev de trukket
temmelig langt tilbake fra gaten, men på de forholdsvis
små tomter har dette den ulempe at de deles i to med
en have på hver side av huset. Efterhvert har man så
trukket husene nærmere gaten og nabogrense, til man
nu i stor utstrekning anbringer dem helt ute i den regu
lerte gatelinje, og mer og mer slgifer de tilbaketrukne
byggelinjer. — Den tilbaketrukne beliggenhet av husene
gir ubetinget et friere og mere villamessig’ preg, mens
sammendragningen i gatelinjen nettop gir det tilsiktede
koselige småbypreg. Man er således på erfaringens vei
kommet tilbake til den gamle og gode bygningsskikk fra
de svenske småbyer, en bygningsskikk som også er vel
kjent i våre byer. — Svenskene er således fra de uten
landske forbilleder atter kommet hjem til sin egen nasjo
nale bygningsskikk. Det vilde visstnok være meget øn
skelig om vi snart kunde slå inn på den samme vei på
reguleringsområdet og søke mere av våre forbilleder i
det nasjonale og stedegne istedenfor den stadige ko
piering av utenlandske forbilleder som vanskelig blir
hjemlige hos oss. —
Den måte svenskene utnyttet sitt terreng på var det
overmåte interessant å legge merke til. Husene grodde
så å si op av bakken, så man hadde en umiddelbar følelse
av at det hørte hjemme nettop der hvor de stod. Pla
neringene omkring huset var utført i nøie tilslutning til
omgivelsene, og små murer og terresser føiet sig natur
lig inn i terrenget. Særlig var det interessant å se hvor
vakkert og hensynsfullt man behandlet skog- og fjell
tomtene, som syntes å være særlig eftertraktet. — Den
slags horisontale planeringer omkring husene, som næ
sten kan sies å være obligatorisk hos oss, forekom over
hodet ikke. Disse planeringer som med sine jernbane
skråninger og skansevoller brutalt bryter enhver forbin
delse mellem huset og terrenget og skjemmer alle våre
villastrøk, burde banlyses. Denne uskjønne og idéfattige
mote er forøvrig heller ikke gammel hos oss — man vil
således neppe finne. et eneste hus i de eldre villastrøk
hvor terrenget er mishandlet på denne måte — og må
tilskrives den sedvanlige mangel på planleggelse og be
arbeidelse av detaljene.
Naturfredning
En side av byreguleringen som har fått ny vind i
seilene ikke minst ved Stockholms storslagne initia
tiv er kravet om å bevare endel av den oprinnelige
natur innen byområdet. I Stockholm blir man rett som
det er minnet om den grunn byen er bygget på, ikke
bare i havebyene og de ytre bystrgk, men også i de
centrale bydeler. På den ene side av Stadshuset lå så
ledes en helt übearbeidet fjellstrand, og i byens parker
så man vakre blomsterdekorasjoner med så enkle og
nasjonale planter som forglemmigei og bregner. På
gater og plasser i de ytre bydeler og ikke minst i de
moderne småhaver så man stadig grunnfjellet stikke op,
dels knauser i sin rå kraft, dels kampesten eller svaberg
kranset av grgnt og blomster. Man passet også på å
268 TEKNISK UKEBLAD Nr. 29 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
