Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Nr. 29. 22. juli 1927
- Inntrykk fra Stockholms havebyanlegg, av Ernst Bjerknes
- Fare for knallgasseksplosjoner ved dampanlegg med elektrodekjeler og hvad man kan gjøre for at avverge disse, av Lars Uchermann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
OG HVAD MAN KAN GJØRE FOR Å AVVERGE DISSE
Av / overingeniør Lars Uchermann, M.N.LF.
Der henvises til meddelelser angående eksplosjoner,
samt til litteratur over vekselstrømelektrolyse. Et for
søk utført ved et herværende kjelanlegg, samt prinsip
pet for forskjellige kjeltyper beskrives, og det påvises
at konstruksjon og dimensjonering av de aktive deler
er av avgjørende betydning for dannelsen av knall
gass. Der henvises til at der bør føres kontroll med i
hvilken grad likestrøm opstår, og til at man i enkelte
tilfelle vil kunne kompensere denne.
*
I tilslutning til en artikkel i «Teknisk ukeblad» av
1i. mars 1927 av cand. polyt. Sjur Borgen angående
første del av ovenstående emne turde muligens, nogen
supplerende bemerkninger ha interesse.
Den omtalte spaltning av vann i elektrodekjeler har
også tidligere vært gjort til gjenstand for undersøkelse,
såvel i laboraterier som ved i drift værende kjelanlegg,
og de gjorte iakttagelser har i alt vesentlig vært de
samme som påvist av forannevnte forfatter. Eksplosjoner
på grunn av gass i elektriske kjelanlegg er desværre
også tidligere kjent, jeg tillater mig i denne forbindelse
å henvise til «Le Genie Civil», hefte 4, av 24. juli 1926. —
Saken har også vert behandlet
i amerikanske tidsskrifter.
Efter den erfaring jeg har med elektrodekjeler vil
der under driften av forskjellige årsaker i en større
eller mindre grad opstå spaltning av vannet. Disse år
saker er: ;
1. En meget langsomt virkende elektrolyse som op
står i forbindelse med vekselstrøm, se «Wechselstrom-
Elektrolyse» i E. T. Z., side 221, årgang 1906. Artik
kelen inneholder også en fortegnelse over endel litteratur
angående denne art elektrolyse.
. 2. :Settes en elektrodekjel under spenning, har man
alltid kunnet måle en likestrømkomponent med omtrent
et elektrolytisk elements spenning.
FARE FOR KNALLGASSEKSPLOSJONER VED DAMPANLEGG
. MED ELEKTRODEKJELER
3. Opstår der sterk dampdannelse om en elektrode
på grunn av overbelastning av elektroden eller på grunn
av mangelfull cirkulasjon av vannet, vil der optre en
likeretning av vekselstrømmen.
For spaltning av vannet kan det foruten de her om
talte årsaker også tenkes at der
i meget ugunstige til
ielle ved lysbuer kan dannes vannstoff, idet dampen
kommer i berøring med glødende jernpartikler fra elek
troden, som optar surstoffet, mens vannstoffet blir fritt.
I november 1922 hadde jeg anledning til å gjøre
endel forsgk angående disse forhold ved et av A.’E. G:
ievert kjelanlegg bestående av 4 elektrodekjeler for
Union Co., Embretsfos Fabrikker. Kjelene er utført
efter ingeniør Brockdorfs system, og blev levert for
2000 kVA hver ved 10000 Volt driftsspenning. Regule
ringen er meget stor, og skjer trinnvis, idet 4 elektrode
grupper ved hjelp av likeså mange trepolete oljebrytere
til- eller frakobles nettet. Dessuten kan hver av disse
4 trefasete grupper reguleres kontinuerlig for hånd, idet
avstanden mellem elektrodene varieres. — Som det frem
går av foranstående, er der ialt 12 enfasete elektrode
systemer i hver kjel. Hvert system har en spennings-
Igrende og en regulerbar jordet elektrode. Begge elek
troder er anbragt i et porselensrgr, som begrenser den
aktive strømførende vannsgile. Anordningen fremgår av
fig. 1. I den nedre del av rgret var der for ytterligere
å forøke reguleringen, innført nogen ringer av porselen,
som fortrengte vannet og gjorde den ikke regulerbare
strømkomponent fra elektroden nedover mot kjelens
bunn minst mulig. De anvendte elektroder var ring
formet med firkantet tversnitt, og forsynt med flere
huller, se fig. 2, avb. 1.
På grunn av de nevnte porselenringer og på grunn
av elektrodens form viste det sig like efter idriftsettelsen
bevare endel av den oprinnelige vegetasjon ikke bare
langs veikantene som foram nevnt, men også i haver og
på plasser.
I det nummer av «Byggmåstaren» som blev utdelt til
deltagerne i Byggnadsdagen, står således en artikkel
«Natur och kultur» hvori diskuteres bevarelsen av en
tjellrygg som allerede delvis var bebygget. Efter våre
terrengforhold vilde denne fjellrygg vel nærmest kunne
sammenlignes med en noget forstørret utgave av Tyve
holmsberget, hvor «Kal Olsen» i gamle dager holdt sine
«reaksjonsmøter», men som nu er omdannet til dokk
for Akers verksted, altså en formasjon som hos oss
neppe vilde være synderlig påaktet.
I motsætning til denne varsomme behandling av ter
renget og den oprinnelige natur som man nu er slått
inn på i Stockholm, synes det som vi fremdeles kun har
dynamitt tilovers for vårt terreng. Her har man bare
én opskrift for terrengbehandlingen, å planere og lage
jordskråninger, som f. eks. nu Solli plass, og forgvrig
omtrent alle våre parker og plasser i kupert terreng,
som Nisseberget, Uranienborg, St, Hanshaugen, Kampen
og mange andre. — I denne forbindelse må jeg minnes
en gammel anekdote som er betegnende for det inntrykk
vår natur gjøre 15;"1 fremmede. Slottbakken var nettop
brutt gjennem Nisseberget op til slottet. På den ene
side var fjellet avplanert og beplantet, på den annen
stod ennu den ubearbeidede rå fjellvegg. En wtlending
som var på besgk i byen var meget imponert av disse
nye anlegg og spurte interessert om der også skulde
bygges fjell på den annen side av gaten.
Jeg undres på hvad svenskene vilde ha gjort ut av
slike perler av norsk natur som Uranienborg, St. Hans
haugen og Kampen m. fl. Vi har gjort dem til jord
hauger med løvskog som lite har med norsk natur å
gjøre, og når man som i Uranienborgskjeringen har
opnådd å bevare en karakteristisk fjellformasjon, så sgr
ger man :ialfall for å skjemme den ut med en veldig
cementklatt på toppen. .
Nei, naturfølelsen står ikke høit i norsk byplankunst,
på det felt har vi meget å lære av svenskene.
22. juli 1927 TEKNISK UKEBLAD 269
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Jan 24 23:00:20 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1927/0281.html
