Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 29. 22. juli 1927 - Fare for knallgasseksplosjoner ved dampanlegg med elektrodekjeler og hvad man kan gjøre for at avverge disse, av Lars Uchermann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
kvartsglassrør. På enkelte steder lå dog trådene fri i
dampen eller vannet. Efter forsøkene som varte ca. 10
timer, viste det sig at trådene der hvor disse ikke var
beskyttet med kvartsglassrør, var meget sterkt angrepet
på grunn av galvaniske virkninger. På et sted som lå
fritt i dampen, var således en tråd helt avtæret. Kob
beret var teret vekk rundt om tråden, så at denne på
bruddstedet endte i en fin spiss.. Da termoelementene
blev tatt ut, viste det sig at disse var fullstendig oplgst.
På det sted hvor trådene i elementet gikk fra hinannen,
hadde der dannet sig en galvanisk utskilt metallkule.
Målte man, når kjelen var i drift, mellem trådene på 2
termoelementer som Iå på forskjellige steder i kjelen,
fant man alltid en potensialdifferanse av ca. et gal
vanisk elements størrelse. — Likerettervirkningen og
tæring på elektroden ophørte helt efterat man ved å
fjerne de før omtalte porselenringer hadde sørget for at
der blev tilstrekkelig cirkulasjon i rørene. Ved å an
vende elektroder av en noget annen form, hvorved vann
cirkulasjonen ytterligere blev forbedret, kunde endog
ydelsen av kjelene settes op med ca. 50 %, og disse har
siden til stadighet vært i drift med denne ydelse uten at
der har vært utskiftet
en eneste elektrode.
Såvidt jeg forstår, er det den under punkt 3 anførte
årsak til knallgassdannelse, likeretning, som innebærer
den egentlige fare for kjeleksplosjoner, først på grunn
av likestrgmmens størrelse, og dernæst på grunn av
gnistdannelsen om elektrodene. De øvrige anførte år
saker til knallgassdannelser anser jeg for meget mindre
farlige og helt uskadelige, såfremt ikke dampen eller
varmtvannet som ved centralopvarmningsanlegg til
stadighet cirkulerer tilbake uten at de opstående gass
arter har anledning til at undvike. — I almindelige,
fyrte kjeler kan man meget ofte konstatere elektro
lytiske virkninger av betydelig størrelse, men jeg har
aldri hørt at man på grunn herav har vært utsatt for
knallgassdannelse, som har ført til eksplosjoner, og jeg
tror derfor at også de under punkt 1 og 2 anførte elek
trolytiske virkninger ved elektriske kjelanlegg vil vise
sig å være- ufarlige.
For å undgå den langt farligere likeretning av strgm
men er det spesielt 2 ting som må tas hensyn’ til:
1. Cirkulasjonen i kjelen må veere. iorden. 2. Elektro
dene må kpnstrueres og dimensjoneres slik at man ikke
måler likeretning, selvom kjelen blir betraktelig over
belastet. ;
De forskjellige kjeler opfyller ikke på langt nær disse
betingelser like godt, og f. eks. A. E. G. har til tross
for at deres kjeler efter Brockdorfs system går helt
upåklagelig, dog funnet å burde forandre sine kon
struksjoner for å få bedre cirkulasjon og rikeligere elek
trodeflater. Dette firma leverer nu næsten utelukkende
kjeler efter ingeniør Penzolds system. — De mange for
skjellige konstruksjoner av elektrokjeler kan man inndele
som hørende til 2 hovedgrupper, idet man gjør forskjell
på om kjelen er utrustet med isolerende rør eller vegger,
som tvinger den elektriske strøm til å gå i bestemte
baner eller ikke. Førstnevnte kjeler vil jeg betegne som
«Elektrodekjeler med rettet strømforløp», de andre som
«Elektrodekjeler med naturlig strømforløp.»
De omtalte kjeler i Embretsfos hører inn under første
gruppe, idet den aktive vannsgile mellem elektrodene
begrenses av et porselenrgr. Cirkulasjoner opstår på
’ da |
; (
;; ! — - 3 n 4 ,/
U’ld L*Q l + X,’
)| N ,
, ; |
P’lä Nnn| -ln .4 L :/I x»
A
,
grunn av vektdifferansen mellem vannsgilen inne i rgret
og vannet utenom, og den tilfgrte elektriske energi om
settes i varme i det vann som cirkulerer i rgrene. For
kjeler av denne type er det således av allerstgrste be
tydning at vanncirkulasjonen kan skje mest mulig uhin
dret, og da elektrodene er anordnet inne i rørene, må
det påsees at disse foruten å være egnet til å overføre
strømmen, også byr minst mulig motstand mot det cir
kulerende vann. For å få liten strømtetthet på elektro
dene, bgr disse ha størst mulig overflate loddrett til
strømretningen, og for cirkulasjonens skyld må denne
flate vere minst mulig. De i fig. 2 angitte forskjellige
elektroder har vært benyttet i Brockdorfs kjeler. Ved
konstruksjonen av de under avb. 1, 2 og 5 viste elek
troder er der fortrinsvis tatt hensyn til overføringen av
strømmen, mens der ved konstruksjonen av de øvrige
er tatt mere hensyn til at elektroden ikke skal by fot
stor motstand for cirkulasjonen av vannet.
Ved den sistnevnte konstruksjon må manvente at
forkanten av elektroden blir sterkt elektrisk påkjent,
mens sideflatene i rgrets lengderetning kun i nogen grad
vil ta del i strgmoverfgringen. Hvor hgie elektrodene
med. fordel kunde gjgres, hadde man, da de forannevnte
forsgk i Embretsfos utfgrtes, ennu ikke opgjort sig
nogen mening om. Man ser f. eks. under fig. 2, avb. 3,
at der har vert anvendt en hullcylinder, ca. 200 mm
lang. Cylinderen hadde gjort samme tjeneste om dens
lengde hadde vært 50 mm. — Det viste sig at strøm
tettheten langs sideflatene forløper efter en logaritmisk
funksjon, hvis konstanter er avhengige av motstanden
i elektroden, motstanden i det vann som omgir denne,
samt motstanden i kontaktovergangen mellem vann og
elektrode. |
I Embretsfos anvendes der nu en elektrodeform som
angitt i fig. 2, avb. 6. - Strømfordelingen på en sådan
metallisk elektrode vil være omtrent som vist i fig. 3.
Lignende forhold opstår også for andre kjel-konstruk
sjoner efter denne hovedgruppe. — Mere egnet både med
hensyn til elektrodeoverflate og cirkulasjon er den an
nen hovedgruppe, hvor strømforløpet skjer uhindret fra
elektrode til elektrode. Også av denne sort kjeler finnes
å e Å ’ tp La
S UZ / <)
A |
se N )
g , Y”
xk.-/ j :B b > /
A - M ”
F iP l.s -
ȁ4 t ,
’_ 1 Q j
>” 038 ”
a : ;
Fig. 3
22. juli 1927 TEKN ISK UKEBLAD 271
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
