Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 29. 22. juli 1927 - Fare for knallgasseksplosjoner ved dampanlegg med elektrodekjeler og hvad man kan gjøre for at avverge disse, av Lars Uchermann - Diverse automobilnytt - Prøvning av automobiler
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
der en rekke konstruksjoner. A. E. G. har fra lengere
tid tilbake bygget kjeler for lav spenning med flere elek
trodesett bestående hver av 2 koncentriske jernrgr, hvor
av det indre står under spenning, mens den ytre cylinder
er jordet. Reguleringen skjer ved til- og frakobling av
de enkelte eléktroder eller grupper av samme. Forutset
ter man at der kun er vann mellem cylinderflatene, vil
motstanden i Ohm mellem disse være:
W ra
= o 2
R= 3p.z ”n
w er motstanden av en vannsgile av 1 cm? tversnitt og
1 em lengde i Ohm, h er cylindernes lengde, og r, og r,
den utvendige og innvendige radius av de to cylin
dre i cm. Av denne formel ser man at mot
standen er konstant så lenge ’ forholdet - mellem
radiene av de 2 cylindre er konstant, og at mot
standen vokser når dette forhold blir stgrre. Man kan
ved en ’sådan anordning teoretisk opnå en hvilken
somhelst motstand. På grunn av strømtettheten på den
indre elektrode eller stgrrelsen av den ytre cylinder vil
man dog praktisk ikke kunne utnytte dette, og man
finner at der opstår et minimum av strgmtetthet, hvis
forholdet mellem cylinderdiametrene er lik basis for den
naturlige logaritme. . Ved trefase-system med lav spen
ning kan man også anordne flere koncentriske cylindre
inne i hverandre og opnå en jevn strgmfordeling. Regu
leringen av disse kjeler skjer ved å forandre vann
standen.
I Amerika og senere også i Europa har man anvendt
systemet også for høiere spenninger, men kjelydelsen
og diameteren på den ytre cylinder blir da uforholds
messig stor, så man for trefaset vekselstrøm har måttet
anvende 3 kjeler, en for hver fase. Ved en egnet form
av elektroden vil man lett ha oversikt over strømtett
heten også på den del av samme som vender mot kje
lens bunn, og man har det i sin hånd å. konstruere
kjelen slik at der på intet sted opstår for stor strøm
tetthet på elektroden. Systemet er meget enkelt og prak
tisk, og har kun den mangel at det for små kjelydelser
og høie spenninger ikke kan anvendes, da strømtettheten
i dette tilfelle nødvendigvis må bli uttillatelig stor. Regu
leringen av energien skjer ved å heve eller senke vann
standen i kjelen. — Denne kjeltype er for hgiere spen
ninger videre utviklet av ingenigr Penzold. Prinsippet
er det samme som foran beskrevet, dog er der mellem
de koncentriske elektrodecylindre anordnet flere cylin
derformete sgiler av porselen som fortrenger vannet, så
den gnskete motstand mellem elektrodene opnåes, mens
man beholder rikelige elektrodeflater. Damputviklingen
vil førtrinsvis skje der hvor vanntversnittet er blitt inn
snevret og det må derfor selvfølgelig påsees at innsnev
ringen ikke overdrives. Den beskrevne anordning til
later at man kan anvende trefaset strøm, 3 elektrode
systemer i en kjel for meget høie spenninger. Regule
ringen skjer ved å heve eller senke vannstanden, eller
ved å forandre spenningen, en regulering som forgvrig
kan anvendes før kjeler av alle typer.
For å sikre sig mot ulykker ved elektriske kjelanlegg,
samt mot at de aktive deler av kjelen hurtig opteres,
må der som jeg foran har forsgkt å forklare, legges
den største vekt på riktig konstruksjon og dimensjo
nering av kjelene. Dernæst bør man ved ethvert kjel-
anlegg undersøke i hvilken utstrekning likestrøm opstår,
og eventuelt også analysere dampen. Ved store anlegg
anbefales å ha et Voltmeter med kvelespole fast montert,
så at man til stadighet kan kontrollere kjelene. Når der
i almindelige kullfyrte kjelanlegg opstår elektrolytiske
virkninger, har man med hell bekjempet disse ved å
kompensere likestrømmen i kjelen. Noget lignende må
i enkelte tilfelle kunne gjøres ved elektriske kjelanlegg,
f. eks. ved å lede den motsatt rettede likestrøm gjennem
nullpunktet på den tilhørende transformator. Hvor dam
pen har anledning til å strømme ut av kjelene, turde
eksplosjoner i nogenlunde riktig konstruerte kjeler være
utelukket.
Værre er det selvfølgelig med kjeler i forbindelse
med centralopvarmningsanlegg etc., hvor vannet til
stadighet vender tilbake til kjelen. Ved sådanne an
legg turde en utblåsning av damp fra tid til annen
vere påkrevet. Ved varmtvannsanlegg bør det påsees
at der ikke kan danne sig gassputer, men at gassen er
nødt til å følge med det opadstigende vann, så den kan
undvike i’ fordelingsreservoaret. — Lysbuedannelse som
jo også må til for å tende de eksplosive gasser, må så
vidt mulig undgåes, men man er desverre ikke i alle
tilfelle herre herover, da et overslag i kjelen på grunn
av defekt isolasjon kan forekomme. — Stor betydning
for dannelsen av knallgass har selvfglgelig også kjel
vannets sammensetning, og dette bør av førnevnte og
andre grunner være så rent som mulig.
Som det fremgår av foranstående, er faren for knall
gasseksplosjoner ved elektriske elektrodekjeler meget
liten, når man ved bestilling og drift av kjelene har sin
opmerksomhet henvendt på de årsaker som betinger
knallgassdannelse og tar hensyn til de forholdsregler
som jeg i denne artikkel har anfgrt.
DIVERSE AUTOMOBILNYTT
PRØVNING AV AUTOMOBILER. Når en kraftmaskin
har vært underkastet større reparasjoner, eller når en
ny kraftmaskin skal overtas er det almindelig å foreta
en avbremsning og prøvning for å fastslå om ydelse,
forbruk og økonomi er efter forutsetningene. Automo
bilene har i denne henseende alltid stått i en særstilling,
idet motoren jo er innbygget i vognen og det som følge
herav er vanskelig å få anbragt de fornødne bremse
apparater. Fremdeles er også for automobilenes ved
kommende
en motorundersøkelse kun en del av det hele.
I drivverket kan også mange feilkilder være skjult.
Å ta motoren ut av vognen og.anbringe den i en
prøvestasjon er en såpass vidtløftig og kostbar affære,
at det vel ytterst sjeldent blir gjort. En automobilmotor
kommer derfor som regel på prøvestasjonen kun én gang
i sitt liv, og det er som ny motor, før den innmonteres
i vognen. Den almindelige fremgangsmåte for de senere
prøver er altså, at man setter sig i vognen og kjører
en bestémt strekning. Man får derved en slags kontroll
med bensinforbruket, mens man ellers bedømmer vog
nens akcelerasjon, trekkevne, oljeforbruket, etc. skjøns
messig. Denne fremgangsmåte fyller imidlertid ikke
tidens krav og er helt forkastelig, når man ser hen
til. det uhyre bensin- og oljeforbruk, som automobil
driften foranlediger. .
I Kjgbenhavn. har ingenigr H. Andersen allerede i
nogen tid drevet en av ham konstruert «Auto-Prgve
anstalt», adr. Trommesalen 4. Vognene blir her fastlåst
ved forhjulene, mens bakhjulene hviler på en roterende
trommel, som de driver rundt. Ved hjelp av bremsning
kan nu trekk-kraften, reaksjonen mot veien, avleses.
272 TEKNISK UKEBLAD Nr. 29 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
