Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 30. 29. juli 1927 - Norges syvende varemesse i Bergen 31. juli—7. august
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
gav, efter at amerikanerne var orientert i messens
arbeide, en oversikt over det norske næringsliv.
£å
Hvad der særlig interesserer leserne i forbindelse
med den forestående varemesse er vel Bergens og Vest
landets industri. Nu er jo Bergen på grunn av sin belig
genhet mere en sjgfarts- og handelsby enn et industri
centrum. Men dens industri er dog ingenlunde ubety
delig. Ved årsskiftet hadde den således 518 bedrifter
som kom inn under fabrikktilsynet, mot Oslos 1310.
Ved disse bedrifter var ialt beskjeftiget 7115 arbeidere,
mot i Oslo 29335. Herav fremgår’ at bedriftene gjen
nemgående var mindre, således hadde 47—48
% eller
246 bare fra 1—5 arbeidere, mens i Oslo ikke fullt 36 %
eller 469 var av tilsvarende størrelse, 63 bedrifter eller
vel 12% hadde fra 6—10 arbeidere, mot Oslos 28
%
eller 374 bedrifter. Fra 11—20 arbeidere falt på 116
bedrifter — vel 22% av det samlede antall, mot i Oslo
203 eller 15—16%. Nærmere 14% av bedriftene -be
skjeftiget ’fra 21—50 mennesker, mot vel 14
% i Oslo.
Av størré bedrifter, med 51—100 arbeidere, var der 15
eller ikke fullt 3%, mot i- Oslo 41 eller’ vel 3%.
1,35/% hadde mellem 100 og 500 arbeidere, mot i Oslo
2,9%. Bedrifter med over 500 arbeidere forekom ikke,
men av disse hadde Oslo også bare 1. Når det gjelder
de mellemstore bedrifter var procenttallet for de to byer
altså nokså likt. * |
Disse opgaver sier jo dog ikke så meget. Bergen har
en rekke store bedrifter som ligger nede på grunn av
tidene, som f. eks. Bergens mekaniske verksted, der
under normale forhold har beskjeftiget nærmere tusen
mann. Laksevåg dokk som kan ta optil 6000-tonnere i
tørrdokk, er også et betydelig anlegg. Det sammé gjel
der Mjellem & Carlsen A/S og Laksevåg maskin- og
jernskibsbyggeri. En av Vestlandets stgrste bedrifter,
De forenede motorfabrikker på Damsgård, viser også at
bergenserne på skibs- og båtindustriens område inntar
en fremskutt plass. Av jernstgperier har Bergen en rekke
betydelige anlegg, som forgvrig også lider under de dår
lige tider. Nevnes kan Laksevåg verk, Wingårds
’jern
stgperi, Wingårds ovnstgperi og fabrikk og Damsgårds
jernstgperier. Av andre mekaniske bedrifter må nevnes
Solheims mek. verksted og A/S Mjølner. Samuelsens
smedforretning og pengeskapfabrikk er en på Vestlan
det velkjent bedrift. Bergens blikktrykkeri er også vel
kjent og det store blikkvalseverk i Simonsvik er landets
eneste bedrift i sitt slags.
På fiskeredskaps-fabrikasjonens område har Bergen
alltid inntatt en fremskutt stilling. Dette er jo en nokså
naturlig følge av at byen allerede i middelalderen blev
et centrum for fiskeomsetningen helt fra Finnmark i nord
til Stavanger i syd. De bergenske fiskeredskaper fant
ikke bare marked i Norge, man leverte varer helt til
Øst-Asien. Navn sam Campbell Andersen, Rosendal &
Co., Fagerheim fabrikker og Bergens notforretning er
kjent over hele kysten. | |
Også i nærings- og nydelsesmiddelbranchen er Ber-
gen godt representert. Stavanger er jo hermetikkbyen i
særlig grad, men også Bergen har endel anlegg. Bijel
land har en fabrikk der og United Sardin Factories er
en av våre største bedrifter på området. Vaksdal mølle
er jo landskjent, mens margarinfabrikker som Flora,
Ørnen og Viking, for å nevne nogen av de betydeligste,
har marked over hele Vestlandet. lalt har byen 9 mar
garinfabrikker, flere enn nogen annen norsk by. Der er
2 chokoladefabrikker og 2 tobakksfabrikker. Van Erpe
coms kjeks brukes over hele Norge og Svanevikens
pølsefabrikk er den næst største i sitt slags her i lan
det. Kavlis ostefabrikk har ikke bare et godt navn her,
men holder nu også på å erobre det amerikanske mar
ked. Han er visstnok landets største osteeksportør.
På tekstilindustriens område har Bergen en rekke
kjente bedrifter som Arne fabrikker, Dale fabrikker,
Pettersen & Dekke, Samnanger ullvarefabrikk, Eidsvåg
fabrikker og Bergens kledefabrikk. Av skjorte- og stive
tøifabrikker er der flere. — Bergen har ennvidere 14
skofabrikker og en mengde lerfabrikker foruten flere
større såpefabrikker. En betydelig industri er møbel
industrien. ; .
At Bergen også har to viktige rreforedlingsbedrifter
overser man gjerne. Men når man hører navnene vil j0
alle huske dem: Sævareid kartong- og pappfabrikk og
Alvgens papirfabrikk, den fgrste med en salgsproduk
sjon på 3000 tonn, den annen bare på 400’ tonn, men
så er det også finere skrivepapir, og visstnok papiret
til de norske pengesedler! .
Man kan jo ikke bebreide Alvøenvår pengepolitikk:
Men det er vanskelig i denne forbindelse å la være å
berøre den. Vi lider alle under den, og selvom vi kan
skje kan føle en viss nasjonal stolthet over at kronen
ligger nær pari, så har det vært en operasjon som har
lagt sin lammende hånd over vitale deler av vårt pro
duksjonsliv. Bedriftene ser sin gjeld øket i løpet av
få år til opimot det dobbelte, mens alle priser -på
deres produkter faller tilsvarende. Muligheter som Bjøl
- vefossen og Sydvaranger og oparbeidede bedrifter som
Rosenberg mek. verksted skal byes ut til utenlandske
kapitalister og vi selv synke ned til leilendinger i vårt
eget land. Vi har intet imot at utenlandsk kapital under
behgrig kontroll slipper til og hjelper oss til å utnytte
våre ennu uutnyttede naturherligheter, men at anlegg
som vi selv har fått istand og lagl ned veldige kapi
taler i, skal gli os$ ut av hendene, er mer enn beklagelig.
Det er ikke under de lyseste auspisier vår syvende
varemesse åpnes. Ennu har vi ikke på langt nær betalt
hvad det glade vanvids år kostet, ennu skal vi kraftig få
tgle hvad kroneparitet betyr. Men vi får håpe at vi er
nær bunnen og at opgangen er i sikte: Varemessen skal
bidra til å styrke vår selvfølelse ved å vise hvad vi kan,
og den vil forhåpentlig preges av den patriotisme, det
gode humør og den optimisme bergenserne
har og som
på mange felter har gitt dem en ledende stilling og er kom
met ikke bare dem selv og deres by, men også landet
til gode. ’ ! | -
276 TEKNISK UKEBLAD
x
Nr. 30 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
