Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 30. 29. juli 1927 - De lette metaller, av S. Kloumann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
som natrium og kalium, tåler heller ikke å komme i berøring
med vann.
Innen de to andre grupper metaller, nemlig jordalka
lier og jordmetaller, faller lettmetallene kalsium, stron
tium, barium, magnesium, beryllium og aluminium. De
er meget utbredt i jordskorpen og alle undtagen beryllium
forefinnes i store mengder. Disse metaller har betydelig
bedre mekaniske egenskaper enn alkalimetallene. De er
således forholdsvis hårde og tåler luft og fuktighet til en
viss grad. Kalsium, strontium og barium har foreløbig
kun hatt betydning innen metallurgien, dels som legerings
metaller og dels som reduksjonsmiddel. De viktigste av
disse metaller er magnesium og aluminium. Kun disse to
lettmetaller har fått- nogen nevneverdig utbredelse og er
gjenstand for nogen større fremstilling i ren eller praktisk
talt ren form. Men hertil kommer et mulig vordende prak
tisk medlem, nemlig beryllium.
Av lettmetallene har særlig aluminium men også mag
nesium i ikke liten utstrekning trått istedenfor tyngre
metaller og har vist sig fordelaktig likeoverfor disse. Disse
metaller er i besiddelse av sådanne egenskaper, at de er selv
skrevne til å innta de gamle metallers plass innen visse
områder av teknikken og det praktiske liv, likesom de
også har fått en rekke anvendelser, som de tunge metaller
var lite eller slett ikke egnet til. | |
Da aluminium er det eneste lettmetall, som hittil har
vunnet nogen virkelig stor- praktisk anvendelse, lar det sig
ikke unngå, at et foredrag om lettmetallene i en teknisk
forening uvegerlig kommer til å bli i betydelig grad et
foredrag om aluminium.
Før jeg imidlertid går over til dette hovedmetall blandt
lettmetallene, skal jeg i den utstrekning som tiden og prak
tiske hensyn tillater det, gi en oversikt over to andre av
lettmetallene, nemlig beryllium og magnesium, det første
fordi det har tiltrukket sig en viss opmerksomhet, det
annet fordi det allerede er et metall av nogen praktisk
betydning. - |
Beryllium.
Beryllium er det yngste av disse. Det har interessante
muligheter om hvis videre utvikling man dog ennu ikke vet
så meget. Med dets begrensede forekomst i naturen vil det
imidlertid aldri kunne bli nogen kjempe blandt metallene,
sammenlignet med sine større slektninger aluminium og
magnesium. ;
Metallet beryllium finnes i enkelte ikke særlig utbredte
mineraller, spesielt i beryl, som forekommer i naturen i
større eller mindre heksagonale krystaller av forskjellige
farver: hvit, gul, rødlig men almindeligvis grønlig. De blek
grønne varieteter er kjent under navnet aquamarin, og de
mørkegrønne er-den berømte smaragd.
Berylartene er alle mere eller mindre forurensede former
av beryllium-aluminium-silikat (3 BeO A1,0, 6 SiO,). Den
grønne farve skyldes små forurensninger av krom.
Beryl forekommer i de fleste bergland, således i Amerika,
England, Skotland, Irland, Frankrike, Tyskland, Sverige
og Norge. Krystallene varierer fra meget små helt op til
1 tonns størrelse. Den inneholder gjerne fra 9—16 %
beryllia (berylliumoksyd) BeO, og ofte mindre mengder.
lithia, cæsia og rubidia.
Beryllium er ikke funnet i særlig rike forekomster, men
småmengder finnes i et stort antall mineraler, og hvis man
tidligere hadde kjent en simpel metode å skille det fra
aluminium på, hadde det utvilsomt vært rapportert i et
langt storre antall mineraler. For å bringe mineralet i
en form for videre kjemisk behandling blir det efter en av
de mange metoder i finpulverisert tilstand smeltet med
soda eller potaske og efterpå behandlet med svovelsyre og
befridd for alumina ved å la alun utkrystalliseres, idet
beryllium ikke danner aluner. Ved å behandle en nøitral
opløsning av beryllium, inneholdende forurensninger som
jern og aluminium, med kalium bikarbonat blir det meste
av berylliumet i opløsning. Behandling med amoniumsulfat
fjerner jernet. Ved å blåse damp gjennem det fortynnede
filtrat, inntil det koker, felles beryllium som kornet basisk
karbonat, som lett lar sig filtrere. Dette er da utgangs
materialet for andre berylliumforbindelser. | :
Inntil så sent som 1913 var det ikke lykkes å fremstille
beryllium i kompakt form. Det er først i de senere år funnet
en rasjonell måte til fremstilling av rent beryllium i krystall
form. Metoden er en smelteelektrolyse av en blanning av
jordalkalifluorider og natrium-beryllium-fluorider, og det
er lykkes å fremstille metallet i en renhet av 99,9 %. Metall
let har en spesifikk vekt av 1,85, elektrisk ledningsevne
= ca. / av kobberets, spesifikk varme 0,4—0,6 smelte
punkt 12809 C og hårdhet omtrent som stål.
Som nevnt har ikke og vil sannsynligvis ikke beryllium
kunne få nogen særlig stor anvendelse. Man har forsøks
vis brukt det som tilsetning til aluminium og funnet, at
det virker. på omtrent samme måte som magnesium, men
da tar magnesium naturlig dets plass i det praktiske liv,
så lenge beryllium er så dyrt. Der er dog den forskjell,
at legeringer mellem aluminium og beryllium ikke taper
sin bearbeidbarhet, selv om det tilsettes i større mengder;
hvad derimot er tilfellet med magnesium.
Beryllium har unektelig interessante -egenskaper, idet
det med en spesifikk vekt av 1,85 forener en hårdhet om
trent som stålets, et høit men noget lavere smeltepunkt
enn stålets og en merkverdig høi spesifikk varme. Det har
på grunn av disse egenskaper tiltrukket sig en viss opmerk
somhet i Tyskland og Amerike. I Tyskland har man
dannet et studieselskap, for hvilket det er lykkes å frem
stille beryllium efter en rasjonell og praktisk metode med
en renhetsgrad av 99,9 %. Men da prisen er 6000 kr. pr.
kg, vil man forstå at det ennu ikke har nogen praktisk
betydning. :
Jeg skal dernæst gå over til:
Magnesium.
Av tabell I, metaller i jordskorpen, ser vi, at magnesium
er det sjette i rekken, idet det utgjør over 2 % av jord
skorpen. Det forekommer
i eruptive bergarter i store masser
som silikater sammen med andre metaller: Størst betydning
for magnesiummetallurgien har de enklere forbindelser som
karnallit, kainit, dolomit og magnesit. Dessuten har man
i sjovann veldige masser magnesium. Rent sjovann inne
holler ca. 1,4 kg magnesiumpr. m? i form av magnesium
klorid. Sterst betydning som råstoff har hittil magnesium
saltene fra Stassfurt hatt.
Magnesium blev fremstillet første gang i 1808 av engelsk
mannen Davy som et videnskapelig produkt. Metoden var
rent kemisk, idet oksydet blev redusert ved kalidamper.
I 1830 reduserte Bussy kloridet ved hjelp av kalium. For
første gang i 1833 blev det fremstillet ved elektrolyse av
smeltet vannfritt magnesiumklorid, men først i 1909 blev
den elektrolytiske prosess tatt i kommersiell bruk. For
tiden er der to metoder i anvendelse; en som består i elektro
lyse av smeltet vannfritt magnesiumklorid blandet med
280 T EKNISK UKEBLAD Nr. 30 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
