Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 30. 29. juli 1927 - De lette metaller, av S. Kloumann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Vi er vant til å inndele menneskeslektens liv op gjennem
tidene i forskjellige tidsaldre, og disse tidsaldre har navn
— merkelig nok kan man kanskje si — efter det materiale,
hvorav menneskene til de forskjellige tider har pleiet å
gjøre ’sine våben og sine viktigste bruksgjenstander. Ver
den har gått igjennem den såkalte Stenalder og Bronse
alder og befinner sig nu egentlig i Jernalderen, som her i
norden må sies å ha varet siden omkring år 1000 eftér Kristus,
omennskjønt jern jo har vært kjent i andre land og av
andre folkeslag på et langt tidligere tidspunkt.
’ Disse tidsaldre skifter ikke samtidig over den hele ver
den, og der finnes den dag i dag folkeslag der ikke bor så
svært langt borte fra civilisasjonen — som» visse eskimo
stammer der ennu lever i en meget tidlig stenalder.
Vår tid har imidlertid vert så rik på tekniske utviklinger,
både på metallers og andre områder, at den harfått så mange
navn. Bare detsiste århundrede Dampens tidsalder, Elektri
sitetens tidsalder o. s. V. ;
Det er kanskje på en måte naturlig, at dengang da
menneskenes liv var ganske primitivt, blev det som inest
satte preget på deres tilverelse, de materialer som de
brukte i sine våben, til fangst og livsophold, såvelsom til
forsvar. Noget merkeligere kunne det synes, at under vår
tids høie kultur og menneskenes høit utviklete åndsliv og for
grenete interesser disse forhold av mere teknisk art er
kommet til å spille en avgjørende rolle og sette et avgjø
rende stempel på tidsalderen. Og dog er så tilfelle i bare
enn høiere grad; ti ingen tidsalder har vært så preget og
menneskenes liv så påvirket og bestemt av det tekniske
fremskritt som nettop vår, og særlig da de siste 100 år
siden dampmaskinens opfinnelse.
Allerede før menneskene lærte kunsten å flyve, var
kravet til kommunikasjonene steget i en meget stor grad
og hadde medført veldig forbruk av hvad man vel kan kalle
verdens tekniske hovedmateriale jern, men også av andre
materialer.
— I vår tid, da menneskene ennog har lært å
bevege sig i luften, er fordringene til kommunikasjoner
steget i en ennu høire grad. Dette har medført, at kravet
om et materiale lettere enn jern og om mulig like sterkt,
er kommet sterkt i forgrunnen. Av sådanne metaller har
man praktisk seet hittil kun funnet ett som har nogen større
betydning, nemlig aluminium. Men man ser også fullt ut
mulighetene for andre metaller innenfor de lette metallers
gruppe. i
Man er i den senere tid begynt å tale om, at verden
står på overgangen fra jernetstil lettmetallenes tidsalder.
Det kan vel være, at det ennu er et tidlig tidspunkt å tale
om dette på, men en tendens i denne retning synes å være
tilstede, og det kan ha andre årsaker enn nettop kravet
om et lettere og sterkere metall. Det kan delvis også ligge
i’den omstendighet, at våre ressurser av det gamle metall
jern, gjennem det siste århundredes forløp er blitt tæret på
i en enorm grad. Det kan synes latterlig for mange over
hodet å tenke den tanke, at der skulde være nogen grenser
for verdens forråd av kul, jern, kobber o. s. v. Men vi glem
mer her alltid, at menneskeslektens liv strekker sig over
tusener av år. Og den tid, i hvilken vi virkelig har tæret
på våre jern- og kullforråd i nogen særlig grad, strekker
sig ikke over stort mere enn halvannet hundre år.
DE LETTE METALLER”
Av direktør S. Kloumann.
Ser man på forbrukskurven for de almindelige tunge
metaller for de senere år (fig. 1), vil man straks feste sig
ved dens voldsomme stigning. Sammenligner man så denne
sterkt stigende kurve med tilgangen på drivverdige malmer,
så vil man, som professor V. M. Goldschmidt?) har påvist,
komme til det resultat at der før eller senere må inntre et om
slag, fordi råmaterialene er tilstede i begrensete mengder.
Dette vil igjen si at vi glir over i en ny periode, hvori de
gamle metaller som i årtusener har sat sitt preg på menne
skenes liv, efterhånden må vike plassen for andre metaller
med andre egenskaper, en annen teknikk for sin utnyttelse
og delvis med andre land som produsenter. |
- Med den raske tekniske ’ utvikling som karakteriserer
vår tid, skulde det også ligge nær å spørre, om ikke denne
de lette metallers tidsalder vil bli kortvarig. Her er man
imidlertid i den situasjon, at naturen har, sørget for langt
rikeligere råstoffkilder av lette metaller enn av de fleste
andre. De lette metaller finnes i jordskorpen i slike veldige
mengder, at selv ikke en nokså sterkt stigende forbruks
kurve vil true disse råstoffkilder i en overskuelig fremtid.
. Før jeg går videre, må: jeg nærmere begrense temaet
,De lette metaller”. De viktigste lettmetaller er lithium,
kalium, natrium, rubidium, cæsium, kalsium, strontium,
barium, magnesium og aluminium, som finnes fordelt i 3
metallgrupper: -Alkalimetaller, jordalkalier og jordmetaller.
Til den første gruppe, alkalimetaller, hører de kjente
metaller natrium, kalium og dessuten de mindre kjente
lithium, rubidium og cæsium.
T
abell l. Lette metaller i jordskorpen.
Natrium og kalium er, som man ser av tabell I meget
utbredt. Natrium inneholdes i jorden og dessuten også i
sjøvann i betydelig mengde. Kalium forekommer også
meget utbredt i bergarter og iStassfurter salt som karnalit
og kainit, der er vel kjent i landbruket. — Det letteste av
alle metaller er lithium med en spesifikk vekt av 0,5. Dette
metall har nogen betydning som tilsetning til legeringer.
. Nogen særlig ingeniørmessig betydning har imidlertid
ikke disse metaller. De kan ikke brukes som konstruk
sjonsmateriale men nok som tilsetning til legeringer og
til rent kjemisk bruk. De er ikke hvad konstruksjons
ingeniøren forstår ved metaller; for de har ingen nevne
verdig fasthet eller bearbeidelsesmulighet. Enkelte av dem,
2) ~Mellem to Tidsaldre”, Samtiden, 1918.
1)) Foredrag
iSvenska teknologföreningen den 16. februar
d. a. gjengitt efter referat i ,,Teknisk Tidskrift”.
Aluminiums An
A D e ee n UT IG
Kalsium CA orereereseer
esersrrrrrr rrrrrr AD ,
Magnesium Mo 0 eE a ee an do AO h
Natrium NAskane edd D e ne P ee ØT
Kalium Å ooreeesesers
sessesrrsesrrrrr 2ID ;
Lithium Eo Ar v an nL00 ,
Barium BA
s ne L K MA A
Strontiun Sr o oossssesersesereseere
rresr0r0 02 h
Tunge metaller.
Jern STRE U VA
Mangan M0 oooeserre
raersesrrnr>> O,091 5,
Krom [05F OO
Zirkonium : )
Nikkel NEmn ep ee L00LØ E
Vanadium Vn ee eee å HD0P3 ,
Kobber, Sink, Bly Cu, Zn, Pb ............... .0,016 ,,
29. juli 1927 TEKNISK UKEBLAD 279
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
