Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 30. 29. juli 1927 - De lette metaller, av S. Kloumann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
,anoden som reagerer med anodens kull til kullsyregass, som
man uten fare kan la undvike. Den siste metode frembringer
dessuten et absolutt klorfritt metall, og da det har vist
sig, at magnesiummets motstand mot korrosjon er sterkt
avhengig av klorgehalten, skulde man tro, at denne siste
metode skulde ha fremtiden for sig, selv om den står til
bake hvad strem- og energiutbytte angår.
. I Tyskland brukes fremdeles kloridelektrolysen, mens
man i Amerika er gått over til oksydelektrolysen.
Ved spesielle raffineringsmetoder har man i Amerika op
nådd magnesiummetall som er praktisk talt kjemisk rent.
Det er da et overordentlig vakkert sølvglinsende metall.
Magnesiummets mest bemerkelsesverdige egenskap er dets
overordentlige letthet. Spesifikk. vekt 1,74 altså kun
2/3 av aluminiumets egenvekt. Det har et smeltepunkt
som ligger ved 651” en spesifikk varme av 0,249, utvidelses
koefficient for varme 0,0000257, elektrisk ledningsevne ca.
22,42 reciproke Ohm pr. m/mm? ved 206 C. Bruddstyrke
for stopt magnesium 9—12 kg/mm? og for bearbeidet
metall 17—19 kg/mm?. Det lar sig bearbeide omtrent som
andre metaller ved valsning, hamring, trekning etc.
Rent magnesium er forholdsvis holdbart i luften, men
det overtrekker sig straks med et oksydlag, som delvis
virker beskyttende. Inneholder metallet klorid, blir oksyd
laget allerede efter kort tid ganske anseelig. Det tåler koldt
vann men ikke kokende vann og heller ikke tåler det almin
delige mineralsyrer, og mange organiske syrer har også
innvirkning på metallet. Derimot angripes det ikke av
lut- og sodaopløsninger. Magnesium har en meget sterk
tilbøielighet til å forbinde sig med surstoff, hvilket betinger
flere av -dets anvendelser. Men heri ligger også dets mangler.
Det renemetall kan fåes i forskjellige handelsformer som
ingots, bånd, tråd, pulver, plater, rør, stenger og profiler.
Magnesiumlegeringer kan fåes i samme førmer og dessuten
som sandstøpninger. .
Under verdenskrigen var der en sterk efterspørsel efter
magnesium, særlig til lysbomber, signalrakketter og den
slags. Dette forbruk er nu ytterst lite. Derimot anvendes
fremdeles. magnesiumpulver i fotografien og i fyrverkeri
teknikken. Videre brukes det som desoksydasjonsmiddel i
metallurgien og som,tilsetningsmetall i en rekke tunge
metallegeringer, og endel i laboratorier og for avgassning
av radiolamper. ;
En meget interessant anvendelse skal jeg omtale sær
skilt. Det er som isolasjonsmateriale. Anvendelsen er her
følgende: Ren magnesium i form av bånd vikles omkring
hetespiraler av kromnikkel og legges på plass i varmeplaten,
ovnen, heteelementet eller hvad det kan være. Derpå blir
det hele behandlet med vanndamp under trykk. Herved
går metallisk magnesium over til et fast magnesium-oksyd,
som er en utmerket isolator og på samme tid en forholdsvis
god varmeleder. Denne opfindelse utnyttes for tiden av et
norsk selskap, A/S Pyrox, og de apparater, som benytter
den, utmerker sig ved stor varighet og sikkerhet.
Imidlertid er der ingen av de nevnte anvendelser, som
gjør spesiell bruk av metallet som lettmetall, idet
’disse*
anvendelser godt kunne tenkes, selv om magnesiumets
egenvekt var det flerdobbelte av hvad den er. Sin særlige
anvendelse som lettmetall har det i legeringer.
En legering som er adskillig utbredt, består av 4 %
aluminium, 0,4 % mangan og resten rent magnesium.
Denne legerings mekaniske egenskaper fremgår av tabell II.
Legeringer som den nevnte eller andre med hovedsakelig
magnesiuminnhold kan fåes som støpninger, plater, rør,
stenger, tråd og profiler. Av spesielle anvendelser kan
nevnes: skytler og spindler i tekstilindustrien, kameradeler,
landmålingsinstrumenter, visere og skalaskiver for elektriske
og- andre ’instrumenter, kunstige lemmer, rammer for
tennisrackets, deler av hurtigroterende og reverserende ma
skiner etc., særlig motorstempler. *
Tabell 11. Magnesium-legerings mekaniske egenskaper,
4 % Al. 0,4 % Mn. 95,6 % Mg:.
- 919
| 9/ Tverr-
Spes. Brudd- ’0 ;
; s For- snittets
vekt fasthet lengelse - formin-
/ skelse
Der er på dette område gjort meget arbeide på begge
sider av Atlanterhavet i de senere år. Man har lert å
raffirfere metallet og således fått et pålitelig utgangsmateri
ale for magnesiumlegeringer. Man har funnet metoder,
hvorefter det kan stopes, hvilket er en vanskeligere sak
enn man fra först av skulde tro. Man vil få et innblikk
i
vanskeligheten, når man hører at stopesanden ikke må til
settes vann, ellers blir støpningen ødelagt. Disse og andre
vanskeligheter er overkommet, idet man også har lært å
pulverisere metallet uten fare, og man har lært å bearbeide
det med vanlig maskinverktøi. |
Det er mulig i dag å fabrikere støpninger av rent mag
nesium eller magnesiumlegeringer av rimelige dimensjoner.
Det er klart, at heri ligger en overordentlig viktig anvendelse,
idet alt som har med flyveteknikken å gjøre, vil være
sterkt interessert i å få magnesiumstøpninger for å redusere
dødvekten. Likeledes vil automobilindustrien og idethele
tatt all transportmiddelindustri være interessert i de lette
produkter av magnesium eller magnesiumlegeringer. Det
erderfor berettiget å vente sig meget av dette lettmetall,
men ennu er det fortidlig med nogen sikkerhet å stille et
fremtidshoroskop. Ennu er det for tidlig å forutsi, om denne
spire i de lette metallers familie skal komme til å rake op
over de andre. Muligheten er der, men så meget avhenger
av, om man kan gjere metallet eller dets legeringer til
strekkelig motstandsdyktige mot korrosjon, eller om man
kan finne vel egnede beskyttelsesmidler, og særlig om det
lykkes å fremstille det til en tilstrekkelig lav pris.
Hvis man kan løse disse problemer, er der all utsikt til, at
magnesium skal bli et av de viktigste metaller i fremtiden.
Råstoffene finnes i uhyre mengder, og den eftertraktede
letthet har det i én særdeles lovende grad.
Så kommer vi til det viktigste av alle lettmetaller og
et av de viktigste metaller overhodet i den moderne teknikk.
Det er
Aluminium.
Når man ser på tabell I og ser, at aluminium er det av
alle metaller, som forekommer i størst mengde i jordskorpen,
vil det kanskje vekke forundring, at det iår kun er 100 år
siden aluminium for første gang blev fremstillet. Når man
lærer aluminiumets kjemiske egenskaper å kjenne, vil man
imidlertid snart feste sig ved dette elements store affinitet
for surstoff. Og dette er årsaken til, at aluminiumet ikke
langt tidligere kunde fremstilles. Der fordres nemlig en
høit utviklet kjemisk teknikk for overhodet å bryte de bånd,
som binder aluminium til surstoff. .
Støpt ssr A - 177 15 5 5
Presset u ee S 25 15 25
Valset (herdet) ...... 1,77 29 6 9
Valset (gledet) ....... 177 26 2550 217
282 TEKNISK UKEBLAD Nr. 30 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
