Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 30. 29. juli 1927 - De lette metaller, av S. Kloumann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det var i 1827, at den tyske kjemiker Friedrich Wöhler
efter_å’ha gjentatt og forandret forsøk av dansken Ørsted,
fikk frem et gråaktig pulver, som viste sig å være aluminium.
Wöhler beskriver sin aluminiummetöde således:
»På kloraluminiumets spaltbarhet med kalium og på
den egenskap hos aluminium, at det ikke oxyderes i vann,
beror den metode, efter hvilken dette metalls reduksjon
og fremstilling lykkedes for mig. Opvarmer man i et glassrør
et lite stykke aluminiumklorid med kalium, så ødelegges
røret av den heftige reaksjon, som ledsages av en sterk
varmeutvikling. Jeg forsokte da å foreta spaltningen i en
platinadigel, hvori den lykkedes ganske godt . ..
.... Den reduserte masse er som regel fullstendig smeltet
og gråsort. Man kaster den avkjølede digel i et stort glass
vann, hvori saltmassen opleser sig under svak utvikling
av illeluktende vannstoffgass og derved utskilles et grått
pulver, som ved nærmere betraktning, spesielt i solskinn,
synes å’ bestå utelukkende av små metallkorn. Efter at
disse har satt sig tilbunns, helder man vesken av, bringer
pulveret på et filter og vasker det med koldt vann og tørrer
det. Dette er aluminium.”
Slik laget man aluminium i porsjoner på nogen tusendels
gram for 100 år siden. Denne metode fikk ingen praktisk
betydning. Der gikk nu adskillige år, i hvilken tid lite
eller intet blev gjort for å skape en teknisk brukbar metode
til fremstilling av aluminium, inntil franskmannen St.
Claire Deville kastet sig over problemet. Omkring 1855
lykkedes det denne energiske forsker med finansiell støtte
av keiser Napoleon III å uteksperimentere den første
tekniske metode for aluminium, som bestod i en reduksjon
av kloridet ved hjelp av natrium. Og fra 1856 regner man
da, at aluminiumfremstillingen som industri har tatt sin
begynnelse. | | |
Før den tid kunde man ikke tale om nogen aluminium
industri, hvilket tydelig vil fremgå av det faktum, at man
i 1852 betalte et kilo aluminium med ca. 4 000 kr. I 1854
var prisen blitt ,,rimeligere”, nemlig ca. 2000 kr. pr. kg.
Men allerede i 1857 — et år efter at St. Claire Deville hadde
begynt den fabrikkmessige fremstilling av aluminium —
var det mulig at kjope aluminium for 200 kr. pr. kg. Og
fra da av synker prisen jevnt, inntil den ved de tider, da
den elektrolytiske fremstillingsmåte blev innført i 1888—989,
var kommet ned i 40 kr. pr. kg. (Fig. 4).
Det hadde lenge vært forsøkt av, videnskapsmenn å
isolere aluminium ad elektrisk vei, og det var da også lykkes
allerede i 1854, idet både Bunsen og Deville fremstillet
aluminium elektrolytisk. Imidlertid hadde man dengang
ingen dynamomaskiner, som kunde skaffe elektrisk like
strøm i større mengder, og elektrolysemetodene var derfor
ikke anvendbare i større målestokk.
Det er amerikaneren C. M. Hall og franskmannen Poul
Héroult som må sies å ha æren for å ha opfunnet den elek
trolytiske fremstillingsmåte og omsatt den i praksis. Disse
to opfant sine metoder uavhengig av hinannen og samtidig,
og begge metoder brukes den dag i dag. Hall’s i Amerika
og Heroult’s i Europa. Det beror egentlig kun på de praktiske
anordninger i de enkelte tilfeller, hvilken metode er best
eller foretrekkes, idet strømutbyttet og forbruket av rå
materialer er det samme i begge tilfeller.
-Denne nye metode, som altså daterer sig fra år 1886,
kom til praktisk anvendelse allerede i året 1888 i Pittsburgh
og omtrent samtidig i Neuhausen. Fra nu av stiger produk
sjonen og synker prisen på en meget lovende måte. Mens
man
i 1888 med en produksjon av 39 tonn betalte ca. 40 000
kr. pr. tonn, er man allerede
i1890 med 175 tonn produksjon
kommet ned i ca. 13 000 kr. pr. tonn, og
i slutten av 1891
med 333 tonn produksjon er prisen kun omkring 4500 kr.
pr..tonn. Som man ser av tabellen (fig. 4) fortsetter den
raske stigning av produksjonen fremover helt til våre dager,
da den er nådd henimot 200 000 tonn pr. år. I 1926 var
produksjonen ca. 230 000 tonn.
Omennskjønt aluminium forekommer sterkt utbrettäi
naturen — 8 % av. jordskorpen er aluminium — så er det
dog kun to stoffer, hvorav man fremstiller eller tenker
sig at fremstille råstoffet for aluminium — aluminiumoxyd
Al,0, — nemlig bauxit og lere. I praktisk talt ren form fore
kommer aluminiumoxydet i naturen kun som korund,
saphir og rubin. Heller ikke i disse former er det helt rent,
idet de er farvede av små mengder forurensninger.
T a bell III Analyser av bauxit fra forskjellige steder.
Glødetap SiOz TiO2 ” FezOs AlzOs
— Hittil fremstilles aluminiumoxydet kun av bauxit.
De forsøk, som har vært gjort på å fremstille aluminium
oxyd av lere, er nok lykkes teknisk men har ikke vist nogen
økonomisk overlegenhet, og de fleste aluminiumteknikere
har vel nu for en tid fremover slått sig til ro med at fremstille
aluminiumoxyd av bauxit, som man under krigen har
KRLL
KE E
Il.....–-.–älll1
T L A
R –––-HIIII
ll..:.’.llllll’ll-
TPETd
j20 120
SID
:I 10 10
tUI R
T
%/øø S 100 Å
I N +
r 90 S ”[
& S
EE
IY æ
qåø QQ Q H 80
T S R
KP DD
= Ö d A 60
A AP
30 ’ 50
s D )
N TT
N -l= ’Äl ;
; IEH..EI’ ; ;
Å A
” S
OL S
nS’ad9nS S a S S S p
S SS TT TITI LEK
Fig. 4. Aluminiumproduksjon og pris 1855—1925.
Surinam .............. 30,67 1,71 1,67 8,28 57,75
eT
. 207,00. 0,85 2,30 14,99 53,11
L845 043 1,59 4,54 60,57
Britisk Guiana ........ 30,39 2,65 3,80 2,49 59,56
Frankrik .............. 12,39 3,50 2,86 25,15 55,93
LPU AM
42 430001 1,18 2,57 4,39 61,24
$ A 311 — 110 2,37 IT 57,31
India.................. 29,83 1,26 7,51 7,07 52,67
Sydafrika ............ 25,59 1,42 2,21 9,75 60,55
Dalmatia .............. 120 11 42 24,3 579
U.S. A. Alabama ....... 31,89 2,90 :3,40 3,60 58,21
, — Georgia ....... 29,12 9,08 3,44 0,96 57,28
29. juli 1927 TEKNISK UKEBLAD 283
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
