Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 30. 29. juli 1927 - En ny smijernsradiator, av Georg Brochmann - Statistikk - Notiser - Norsk blikkvalseverk utvider - Nikkelraffineringsverket i Kristiansand
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NOTISER
NORSK BLIKKVALSEVERK UTVIDER. «Nidaros’>
korrespondent i’ Bergen meddeler at Norsk blikkvalse
verk i Simonsvik i disse dager setter igang den fjerde
og siste valsegate. I den anledning gkes arbeidstyrken
til 250 mann, og årsproduksjonen, som for tiden dreier
sig om 10000 tonn, vil ved denne utvidelse komme op
i 13000 tonn. Det vil motsvare halvparten av landets
behov. Prisene på verdensmarkedet er for tiden svake,
men da vi har sesong herhjemme, finner valseverkets
fabrikata lett avsetning. |
NIKKELRAFFINERINGSVERKET I KRISTIANSAND
settes nu igang igjen efter å ha ligget nede i 7—8 år.
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI A/S — OSLO 1927
Driften i Kristiansand er nylig begynt, og man gjør nu
forberedelser til å opta driften også ved grubeanlegget
på Evje. 5
Nikkelforetagendet er som bekjent overtatt av et nytt
selskap, Raffineringsverket A/S, med en aksjekapital på
600 000 kr., som vesentlig er skaffet fra Tyskland. Direk
sjonens medlemmer er: Kaptein Roal Breien, ingenigr
Olaf Laache Eckbo, rittmester Kristian Juel, direktør
Jens Johan Beer, generaldirektgr dr. Max Heinhold, Eis
leben, Tyskland, professor dr. Otto Reichenheim, Berlin,
og generaldirektør Walter Heinrich Ernst Thomatzek,
Aue, Erzgebirge. Den administrerende direktør er hr.
Sigurd Giertsen og stedfortredende direktør hr. Tronje
von Hagen, meddeler «T. T.> —
vel dog det rustbeskyttende belegg den forsynes med
innvendig og utvendig, og som gjør at den kan anven
des ved dampanlegg. Stoffet og prosessen hvorved det
legges. på er holdt hemmelig. Det er skinnende sort og
glatt og har — ifølge offisielle prøver ved Handels- og
industrikammerets prøveanstalt i Prag — vist sig å være
bestandig mot kokende vann, damp under trykk, skrap
ning, bøining, kjemiske påvirkninger som kan tenkes å
forekomme i vann og ophetning. (i oljebad) til 200* C.
Lange erfaringsprøver med radiatorene ved store anlegg
har vist at radiatorer med dette belegg står sig mot
vanndampens forrustende innflytelse.
Å se til virker den nyé radiator uvant, men lett og
elegant. Elementene virker smale, omtrent fingertykke,
og der er god avstand mellem dem, så det går an å
komme til med støvekluten. Vekten er ca. 9,6 kg. pr. m*
heteflate, mens den vanlige for stgpejern er 35 kg. pr. m?
heteflate, altså over tre ganger så stor. Vannmengden
er bragt ned i det lave tall av 3 liter pr. m? heteflate,
hvilket er under halvdelen av det tilsvarende tall for de
tidligere, helsveisete smijernsradiatorer. Dette vil natur
ligvis medføre stor cirkulasjonshastighet og liten treghet
ved regulering.
— Vulcans mek. verksted leverte i sin tid stgpejerns
radiatorer, men bortsett fra det har Norge måttet innføre
hver eneste radiator. Det er nu en mulighet for at vi
kan bli selvhjulpne på dette område, idet der i nær
fremtid vil bli satt igang en norsk radiatorfabrikk 1I
Trondhjem og nettop med den nye type som produkt.
Det var ingeniør Leif Arnesen som på en studiereise i
STATISTIKK
OVERSIKT OVER RUTEBILTRAFIKKEN I NORGE I ÅRENE
År lAntall
| ruter
Samlet
lengde
Km
Antall
motorvogner
Beregnet
antall kjørte
vognkm
Tilstått
statstilskudd
o Kr.
300
0 227
3 251 100
5 099 776
6 037 906
6 616 746
8 476301
10 566 234
13 483597
19 444 669
107 200
206 300
200 200
384 500
449 200
450 000
450 000
450 000
9 968
10 973
12015
12 448
13 731 992
1 104
18 114
beregning er der antagelig i 1926 i alle
en kjørt ca. 58 millioner personkm og ca.
tonnkm. De fleste av bilrutene drives av
drives av herredskommunene, hvorhos
fylkets regning er organisert ? et enkelt
155
270
327
347
397
445
501
665
Efter en løselig
ruter tilsammen
2,4 millioner
private, endel
rutebildrift for
1919
1920
1921
1022
1923
1024
1925
1926
5 561
552
687
735
762
885
Tsjekkoslovakiet så hvilke muligheter den nye radiator
åpnet for norsk foretagsomhet, og som for sit firma,
Norsk bøttefabrikk, erhvervet eneretten til fabrikasjon
av radiatoren i Norge,. med adgang til å utvide den til
alle Nordens land. Ingenigr Arnesen blev uteksaminert
fra Norges tekniske høiskoles maskinavdeling i 1918, og
blev kort tid efter ansatt som disponent ved Bøttefabrik
ken. Den tillit som direksjonen viste ingenigrutdannelsen
ved å sette en så ung mann på en slik post, blev belgn
net. Med almindelig anerkjent dyktighet gjennemorga
niserte ingenigr ingenigr Arnesen fabrikken efter mo
derne prinsipper. Følgen av dette har vert at fabrikken,
som var anlagt i en dyr tid og har vært sterkt økonomisk
belastet, i løpet av nedgangstiden har arbeidet sig op
over — mot strømretningen. Det var med henblikk på
utvidelse av fabrikken at ingeniør Arnesen så sig om
efter nye artikler og fant denne smijernsradiatoren. —
Tilvirkningen av radiatoren faller i følgende trinn:
Av tynne smijernsplater stanses og presses ut element
halvdelene, hvorefter de sveises sammen ved hjelp av
elektriske punkt- og sømsveisemaskiner. For å kon
trollere tettheten blir de derefter under vann utsatt for
6 atmosfærers indre lufttrykk, den minste utetthet vil da
røbe sig ved bobler. Derefter fglger den prosess som
gir elementene sitt rustbeskyttende belegg, såvel inn
vendig som utvendig. De øvrige deler, føtter for ende
elementene, forbindelsesstykker, rør, rigler o.s.v. frem
stilles i automatiske maskiner, mest ved sammenbøining
og oprulling av smijernsplater. ; !
Georg Brochmann.
FRA OG MED 1919 -TIL OG MED 1926
Takster
Persontakstene var i årene 1919—1923 som regel
25 å 30 øre pr. km og med kombinert vare- og
personbil 15 å 20 øre pr. km. Varetaksten var
i samme tidsrum som’ regel kr. 1.00 å 1.50 pr.
tonnkm. Senere er takstene gåt betydelig ned
og er f. t. tildels under halvparten av de oven
nevnte takster. I en rekke ruter er således per
sontaksten 10 øre pr. km og endog mindre.
fylke. I 1925 blev der igangsatt 3 statsbilruter som
drives helt for Statens regning, nemlig en i Lågendal, en
på Karmøy og en i Selbu. Hensikten med disse ruter er
å vinne erfaring for i hvilken utstrekning bilruter kan er
statte jernbaner. (Fra ,,Medd. fra Veidirekteren” nr. 6/1927).
288 TEKNISK UKEBLAD Nr. 30 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
