Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 31. 5. august 1927 - De lette metaller, av S. Kloumann (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
lyse — i Amerika efter Hall’s modifikasjoner og i Europa
efter Heroult’s. Metoden består i, at rent aluminiumoksyd
opløses i et smeltet bad av kryolitt, som befinner sig i en
kullforet jernkasse (fig. 5). Ned i det smeltede bad dypper flere
kullelektroder, som ved skinner er forbundet til strømkildens
positive pol. Strømmen går da fra den ene ovns negative
til den annen ovns positive pol o. s. v. og utfører herunder
sitt elektrokjemiske og elektrotermiske arbeide, som består
i å spalte aluminiumoksyd i metallisk aluminium og surstoff
og i å holde badet ved en passende temperatur. Det utfellte
aluminium synker tilbunns i ovnen og tappes fra tid til
annen ut og støpes-i barrer. Der anvendes strømstyrker
fra 8 000 til 20 000 ampere og seriespenninger fra 250 til
500 volt, fordelt på 40—80 ovner pr serie:
Ved den vanlige reduksjonsmetode kan man produsere
aluminium av en gjennemsnittlig renhet av over 99,2 %
og med en større del av produksjonen over 99,5 %. Der
er imidlertid av amerikaneren Hoopes’
) opfunnet en metode
. for videre raffinering av aluminium, som tillater produksjon
av aluminium av over 99,9 % renhet. Metoden består i
en elektrolytisk raffinering i et smeltet bad med rent
smeltet aluminium på toppen som negativ pol, en tyngre
elektrolyt søm bad, og derunder en ennu tyngre alumi
nium-kobberlegering som positiv pol (fig. 6). *
5’ Dr. Francis C. Frary: ,,The Electrolytic Refining of
Atuminium". Tr. Am. EI. Chem. Soc. Vol. XLVII, 1925.
L
!!J’!’?!—!/,E
Fig. 5. Aluminiumovn
v
T
Æ
De egenskaper, som er særlig karakteristiske for alumi
nium i sammenligning med de vanlige metaller, er først
og fremst den lave egenvekt 2,7 og dernæst aluminium
metallets høie spesifike varme og varmeledningsevne og
dets motstandsdyktighet mot innvirkning av en rekke
gasser og væsker, og ikke minst den letthet hvormed det
lar sig: bearbeide ved støpning, valsning, hamring, trek
ning, presning o.s. v. Et overordentlig stort fortrinn fremfor
mange metaller har aluminium derved, at det lett lar sig
sveise ved autogensveisning. Det er derved mulig å lave
karr og apparater av en hvilkensomhelst komplisert
konstruksjon i et eneste stykke. Men en serlig stor betyd
ning har den egenskap hos aluminium for levnetsmiddel
industrien, at det. meget vanskelig angripes av nogen
av de væsker eller andre substanser, som det i denne industri
kommer i berøring med, og at alle dens forbindelser ihvert
’fall er helt ugiftige. Herpå beror i første rekke alumini
umets store anvendelse i levnetsmiddelindustrien — en
anvendelse som vel ennu ikke på langt nær er nådd op i
den fulle høide, den burde ha.
Det blev nevnt, at man nu kan fremstille aluminium
av renhet 99,9 %, og det kan være interessant å meddele,
at de undersøkelser man har gjørt over dette materiale,
har vist fysikalske og kjemiske egenskaper, som er noget
forskjellige fra det vanlige metall. De rent mekaniske
egenskaper er dårligere for det renere metall, mens
elektrisk ledningsevne er bedre. Likeledes er det betydelig
mere motstandsdyktig mot påvirkning av sådanne stoffer,
som angriper almindelig aluminium. Således har fortynnet
saltsyre som nokså hurtig fortærer almindelig aluminium,
praktisk talt ingen innvirkning på det reneste aluminium,
Vanlig rent aluminium har en bruddfasthet i hårdtbe
arbeidet tilstand, som ligger omkring 15—18 kg/mm?.
Dette er en styrke, som er fullt tilstrekkelig for en hel rekke
øiemed. Imidlertid er det klart, at hvis man kunde øke
bruddstyrken ved tilsetninger, som ikke i vesentlig grad
gjorde metallet tyngre, vilde dette være av stor betydning
for anvendelsen som konstruksjonsmateriale. Man har
g o RM
p R
A-
nnnn
c p l . b l .
[T
V ’
N
Aö
ET
Fig. 6. [Hoopes ra[fineringso’vn A anode, B: elektrolyt, C: katode.
290 TEKNISK UKEBLAD Nr. 31 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>