Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 31. 5. august 1927 - De lette metaller, av S. Kloumann (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
derfor fått en mengde patenter og opskrifter på legeringer,
som skulde vise bedre mekaniske egenskaper enn aluminium.
Mange er brukbare, men mange har kun interesse på
papiret.
For å gi et lite begrep om, hvilken vrimmel av legeringer
har vært foreslått, kan jeg nevne, at i en nylig offentliggjort
håndbok over lettmetallenes kjemiske teknologi av Regels
berger (1926) er foruten henimot 200 tyngre legeringer
— d.v.s.
legeringer med kun lite lettmetall — opsatt 273 legeringer
med aluminium som hovedmetall og med varierende mengder
andre metaller, særlig kobber, magnesium, sink, kadmium,
silicium, titan og andre.
Av aluminiumlegeringer er dersærlig en type, som er blitt
berømt på. grunn av sine gode mekaniske egenskaper.
Det er legeringer av duralumintypen. Disse består av 3—4 %,
kobber, ca. 0,5 % mangan, ca. 0,5 % magnesium og resten
aluminium av vanlig renhet. Legeringer av denne type
har den egenskap, at de lar sig herde ved visse behandlings
måter. Tar man den stepte legering og bearbeider den ved
valsning f. eks. så blir den selvsagt efterhånden hårdere
og sterkere men også skjorere i likhet med andre metaller.
Men tar man nu den bearbeidede legering og opvarmer den
til 500—510”
C og avkjoler den i vann, blir den sterkere
og seigere. Og det merkelige er, at den opnår maksimum av
styrke og forlengelse først nogen dager efter denne behand
ling.
En annen legering heter aludur med 2—5 % magnesium
og 2% kobber. Den er sterk men mindre strekkbar enn
duralumin. Lautal inneholder 94% aluminium og 6 %
kobber og silicium og skal kreve en vanskelig varmebe
handling, men blir da meget sterk og skal være motstands
dyktig mot sjøvann. Scleron inneholder minst 85 % alu
minium og ved siden herav kisel, kobber, nikkel, sink,
mangan og lithium. Silumin eller alpaks er en støpelegering
som innehoider 11—14
% kisel og egner sig fortreffelig til
en rekke støpninger. Behandles denne legering med natrium,
får den en meget finkornet struktur og tiltar i styrke og
seighet. En annen meget utbredt støpelegering er kjent
under navnet amerikansk legering eller alloy nr. 12. Den
består av 929, aluminium og-ca. 89, kobber. Acieral
Jpænl;’i/We / meter
Fig.B uEK tjjatelig påkjenning
aluminiumvekt
1000 kglem?.
inneholder 92—97
% aluminium med kobolt, nikkel, sølv
og wolfram og er meget motstandsdyktig mot syrer. Con
structal er en legering, som inneholder aluminium, magnesium
og sink og kan varmebehandles omtrent som duralumin.
Hver enkelt av disse forskjellige legeringer er et kapitel
for sig, og det lar sig ikke gjøre å komme nærmere inn på
dem her. |
Aluminiumets anvendelse.
En av de største avtagere av aluminium og aluminium
legeringer er automobilindustrien (fig. 7). Der finnes neppe
nogen automobil, som ikke har flere av sine deler bygget i
aluminium, som f. eks. bunnkassen, bunnrammen, clutsch
huset, gearkassen, akselhuset, panseret, trinbrett, fotplater,
luftpumpe, vannpumpe etc. Der er også mange automobiler
med karosserier helt eller delvis av aluminium.
Anvendelsen av aluminiumstempler i motoren har gitt
årsak til diskusjon på grunn av de vanskeligheter, man
har hatt å overkomme. Det ser imidlertid nu ut, som om
disse stemplers store fordeler efterhånden -trenger inn i
folks bevissthet. Det er da først og fremst lettheten og der
næst den høie varmeledningsevne, bedre motstandsdyktighet
motluft, vann, olje og syrer, og bedre friksjonsforhold.
Her anvendes også magnesium.
Hvis de samme automobildeler, som nu utføres i alumini
um, skulde laves i stepejern av samme dimensjoner, blev
vekten ca. 3 ganger så stor. Bare i Amerika brukes 40 9,
av den totale aluminiumproduksjon i automobilindustrien,
d. v.s. minst 40 000 tonn årlig. Man kan vel da anslagsvis
sette aluminiumforbruket i automobilindustrien idetheletatt
idag til minst 60 000 tonn. Det vil igjen si, at der er spart
i vekt henimot 120 000 tonn årlig, hvilket svarer til ca. 10
milliarder tonn-kilometer spart årlig. At dette har en ganske
stor betydning både for forbruket av bensin, oljer og gummi
etc. og for veienes vedlikehold, er et sporsmål som man
lett forstår trenger sig mere og mere i forgrunnen.
Det stedse stigende krav til å gjøre automobilen billigere
setter imidlertid en grense for aluminiumets anvendelse
innen automobilindustrien, og en vogn som Ford bruker
lite aluminium. Dette vil dog forandre sig, om man med
M
120
lo =-.–-.
100 .–..m
20 .–-.-’l
80 ....–’.
70 Å
60 .––"A-
40 !-.A.–
50 100 e 200 300 400
:
m t baa
110’000 3:300’000
M
n 100000 32000000 ti
A A
S — V g
| .S
D 80000 2400000 &
Sk oR
TE AGL e S
R 70000 21000900 8
S lk TL T tERL T avav &
-X — 60000 1800000 —
E A I S
3 OM I
Q 50000 1500000 %
I oNj S
ALM S
L TTZJ
Jar
E nS
N
ä T
a Z u
5000
k
1900 1905 120 1915 1920 1925
Fig.7. — — Alumlniumproduksjon.
; seer Automobilproduksjon i U, S: A, ;
5. august 1927 TEKNISK UKEBLAD 291
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
