Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 31. 5. august 1927 - De lette metaller, av S. Kloumann (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
forbedrede metoder for fremstilling av aluminiumoksyd
kan bringe prisen noget ned. ;
For flyveteknikken hat lette metallegeringer vært av grunn
leggende betydning. Den moderne flyvemaskin gjøres nu
ofte praktisk talt i sin helhet i aluminium, idet man vel kan
si, at man mere og mere går over til det såkalte ,,all metal
plane”. Dog haret ,,all metal plane” naturligvis enkelte
deler både i motoren og andre steder, som er utfert av hårdt
stål.
Også på de almindelige landkommunikasjoners område
begynner aluminium å trenge betydelig inn. Således har
man i Amerika forsøksvis gått til å nybygge jernbanevogner
i aluminium, nemlig de store Pullmansovevogner. Der er
utført en hel togstamme av sådanne vogner for Chicago—
Ilinois-Railway. Enkelte jernkonstruksjoner finnes natur
ligvis også i disse vogner, men den overveiende del er gjort
i aluminium.
I Amerika stiller man det forlangende til jernbanevogner
i passasjertogene, at de såvidt mulig ikke skal gå ibrand
og ikke skal teleskopere ved sammenstot. Bygget i jern er
vognene derved blitt tyngre og tyngre, således at vekten
nu kommer op i 70—100 tonn. Våre vogner veier 35— 45
tonn, men disse er altså gjort av tre og teleskoperer og
brenner op i ulykkestilfelle. De store tog i Amerika blir
på denne måte tilslutt så tunge, at igangsetningen volder store
vanskeligheter. Enhver, der har reist i Amerika, kjenner
jo de voldsomme rykk og bevegelser, hvorav passasjerene
stadig vekkes op, når togene skal settes igang på stasjonene
om natten. De tunge vogner medfører naturligvis også en
voldsom slitasje på skinnene og betinger stor trekk-kraft.
Der slepes idetheletatt på en voldsom dedvekt i forhold
til passasjervekten. Dette forhold bedres i hoi grad ved
anvendelse av, aluminium. :
Også i rutebilene og omnibussene spiller anvendelsen av
aluminium i karosseriet og mest mulig i den hele bil natur
ligvis en stor rolle.
Jeg kan også nevne et interessant eksempel fra Tyskland,
hvor nylig ,, Telegraphisches Reichsamt” har besluttet sig
til å forhøie midtmasten i sin store telegrafstasjon Königs
wusterhausen med hele 40 meter, og denne respektable
forlengelse av masten skal utfores med en aluminium
legering. Et sådant skritt fra så korrekte og forsiktige
teknikere som i de tyske offentlige administrasjoner, viser
ganske tydelig utviklingens retning. : !
Endnu har, såvidt jeg vet, ingen bygget broer av aluminium
og man vil kanskje finne ideen absurd av økonomiske
$
S –––-=
od o o o b j
l–––-=
l–=––
3 _ mmr
5 H er
p
P od d ;
AP oda |
P ea
S =–=–-
S
P
T TE
TPd
PP PE d
s S ; 8
S 3 S S
Hilomeler kobel
Fig. 9. Produksjonskurve
for stål-aluminium-
kabler fra et enkelt firma,
grunner. Imidlertid vet vi jo, at en vesentlig del av den
vekt, som en bro bærer, og det som særlig bestemmer dens
dimensjoner, er dens egenvekt — vekten av materialene.
Nu har de sterke aluminiumlegeringer samme styrke
som det almindelige flussjern men kun % av vekten. En
bro av aluminium vilde altså, like sterk, veie % av en jernbro.
Dette betinger igjen, at dimensjoneringen kunne være langt
gunstigere. Jeg har latt utføre teoretiske beregninger over
dette, og resultatet vil fremgå av kurven (fig. 8) hvor vekt
forholdet mellem jern og aluminium er avsatt som ordinat
og spennvidden som abscisse. Som man ser, vil man ved
’meget store. spennvidder få et forhold mellem jernvekt
.og "aluminiumvekt, som skulde’ gjore det mulig med
økonomisk fordel å anvende det lettere materiale.
En forholdsvis ny anvendelse av aluminium er som
transport-tanker for bensin og andre petroleumprodukter.
Her har man fordel av tre av aluminiumets egenskaper.
For det første lettheten. Pr. kubikkmeters innhold sparer
man fra 100 til 200 kg i dødvekt; d. v. s. man øker bilens
transportevne med 10—20 %. Videre er aluminium absolutt
uangripelig likeoverfor petroleum og bensin, og man behøver
ikke nære nogen frykt for innvendig forrustning med derav
følgende kjedelig bunnfall i bensinbeholderen. Endelig
har aluminiumets blanke overflate, når det benyttes polert
og umalt, en forbausende refleksjonsevne for sollys og sol
varme. Tanker av aluminium vil derfor alltid holde sig
kiøligere i sommervarmen enn malte jerntanker, og derved
betydelig nedsette avdampningstapet;, der som bekjent ofte
kan være ganske generende.
Foruten de anvendelser, som vesentlig er betinget av
aluminiummetallets letthet i forbindelse med dets mekaniske
egenskaper, som jeg har nevnt nogen få eksempler på i det
foregående, må det være mig tillatt å berøre nogen eksempler
på andre anvendelser, hvor ikke spesielt lettheten er det
avgjørende, omenn alltid et moment av fordel.
Jeg skal da med en gang nevne den populært mest kjente
bruk av aluminium, nemlig til kokekar og kjokkenutstyr av
enhver art. Her har det lette metall slått fullstendig igjen
nem, først og fremst fordi det er et sterkt, motstandsdyktig
materiale, som er lett å holde rent; dernæst fordi det ikke
under nogen omstendigheter danner giftige forbindelser
med mat, og endelig også fordi aluminium-kjøkkentøi kun
har % av vekten av kobberkar av samme dimensjoner.
Til dette bruk anvendes der årligårs flere tusen tonn alu
minium. . ! ;
Av vesentlig samme årsak trenger aluminiumet inn overalt
i nærings- og nydelsesmiddelindustrien, for eksempel til
bryggerikar, meieriartikler, kar for oljefabrikker, margarin
fabrikker, kjøttvarefabrikker o: s. v.
Aluminiumets anvendelse til elektriske kraftledninger,
samleskinner samt i radioteknikken er et eget stort kapitel.
Jeg skal kun omtale, at man overalt i verden nu i stadig
stigende utstrekning foretrekker aluminiumledninger fremfor
kobberledninger i store kraftoverføringer. Det er da spesielt
de stålforsterkede aluminiumledninger, som har vist sig
kobberledningene overlegne. Jeg må få lov å nevne, at vi
i Norge har hatt mange eksempler på, at stålaluminium
har holdt under påkjenninger av is og storm, som har
knekket kobberledninger i nabolaget. Det viser sig, at for
alle store kraftoverføringer med høi spenning faller stål
aluminium-kabler fordelaktigere, fordi de i sig selv ikke
koster mere enn kobber, men særlig fordi de gir anledning
til en mere økonomisk byggemåte og oftest en bedre utnyttel-
se av terrenget.
292 TEKNISK UKEBLAD Nr. 31 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
