Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 31. 5. august 1927 - Et forslag til en innenlandsk utnyttelse av norsk kis, av G. Newton Kirsebom
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
innen landets grenser. Da disse konklusjoner som det
vil sees av nedenstående alene bygger på kjente og
prøvete prosesser, vil det være et forholdsvis enkelt
regnestykke å finne ut de fordeler som på denne måte
kunne innvinnes for den norske bergindustri. Det er
visstnok så, at de nye overenskomster mellem svovel- og
kis-produsentene i Amerika og Europa har lettet avset
ningen av norsk kis på verdensmarkedet, og det er der
for foreløbig meningen med denne artikkel å kunne vise
en vei, hvorved de store Grongforekomster og andre
forekomster, som ligger ubenyttet hen kan finne et nytt
marked innén landets egne grenser.
Erfaringen har lært oss at ved fremstillingen av de
almindelige arter av superfosfat, bør fabrikkene alltid
anlegges så nær forbruksstedene som mulig. Dette er
fordi: ;
1) Råstoffkvantumet er mindre enn det derav frem
stilte kvantum superfosfat.
2) Råstoffene tåler langt lettere transport. Tapet
ved transport blir mindre på grunn av råstoffenes mindre
verdi. Det beste bevis for riktigheten av dette er at de
viktigere agrikulturdistrikter i Europa har lønnsomme
superfosfatfabrikker i umiddelbar nærhet av disse di
strikter, til tross for at de som oftest får alt sitt råstoff
utenfra; i Norge som besidder et av disse råstoffer i
store mengder, har det største tiltak, den store super
fosfatfabrikk utenfor Bergen vist sig helt ulønnsom,
fordi dette prinsipp ikke blev fulgt.*)
I Amerika er de fleste superfosfatfabrikker belig
gende i de sydlige og midtre agrikulturcentrer. Ana
condaselskapet, hvis verker ligger 1000 engelske mil fra
det nærmeste konsumpsjonsområde, innså at til tross
ior at man hadde svovelgassen gratis fra sine røste
ovner og også besad store superfosfatleier i det nær
liggende Idaho, vilde de ikke kunne opta konkurransen
under like betingelser. De begynte derfor straks å igang
sette eksperimenter for å søke
å fremstille et mere kon
centrert produkt, og resultatet er da blitt det såkalte
«trefosfat», kalt så fordi det inneholder 3 ganger så
meget fosforsyre som det almindelige 16 procentige pro
dukt. På denne måte stillet de gamle prinsipper for
fremstillingen av superfosfat aldeles på hodet; sitt tre
fosfat kunde selskapet nu selge så langt gst som Michi
gan og Ilowa samtidig som de forsynte California, Oregon
og Washington. —
Disse resultater opnådd i det fjerntliggende Montana
kan som man ser bli av stor betydning for vårt land.
Trefosfat koster visstnok noget nær det samme pr. enhet
fosforsyre i fremstilling som ved de gamle prosesser,
men til gjengjeld elimineres den uprofitable transport av
kalsiumsulfat, hvilket igjen medfører at en superfosfat
fabrikk for fremstilling av trefosfat. blir mest konkur
ransedyktig, når den legges i umiddelbar nærhet av et rå
stoffleie, forutsatt at transporten av det annet nødvendige
råstoff ikke blir for stor. Ligger dertil fabrikken også
gunstig til med hensyn til konsumpsjonsdistriktene, blir
konkurranseevnen desto større. På basis av dette prin
sipp må det sies at Norge er gunstigere stillet enn noget
annet europeisk land.
Fremstillingen av trefosfat ved Anaconda blev påbe-
) Den omhandlede fabrikks ulønnsomhet skyldes vel
i vesentlig grad andre årsaker, først og fremst at
den blev startet under en høikonjunktur. Red.
gynt i 1923 efterat et eksperimentanlegg hadde operert
siden 1920. Råfosfatet behandles her i tilstrekkelige
mengder så at fosforsyren blir helt frigjort, og denne
syre blir da blandet med nye mengder råfosfat for å
danne oplgselig mono-kalsium-fosfat. Det fremkomne
produkt kan tilfgres jorden direkte som plantefgde eller
blandes sammen med andre gjgdningsstoffer i forgnskete
mengder.
De forskjellige trinn i prosessen er som følger:
. A. Råfosfatets bearbeidelse: 1) Rgstning, 2) Knus
ning.
B. Fosforsyre-produksjon: 1) Syrebehandling, 2)
Vaskning, 3) Filtrasjon, 4) Koncentrasjon.
C. Fosfat-produksjon: 1) Blanding, 2) Tørring,
3) Knusning, 4) Forsendelse.
Råfosfatet sendes fra selskapets egne gruber ved
Conda, Idaho, hvor det først er blitt knust til 347 og
tørket ned til 0,9—0,5% H,0O. Råfosfatet holder 32—33
%
P
,0,, omkring 6 % uopløselig jern og lerjord tilsammen
2%, også små mengder natrium, kalium, magnesium,
mangan, krom, fluor, klor og organiske bestanddeler.
Kalsinasjonen foregår i Mc Dougal røsteovner hvor
hovedmengden av de organiske bestanddeler blir av
røstet; disse ovner opvarmes med kull. 7% av vekten
av materialet tapes her så det røstete produkt vil holde
35 % P205. Råsfosfatet blir nu knust i 2 Hardinge
møller som arbeider i forbindelse med 2 Hummer sereens.
Produktet fra et sett av disse som kan passere 48 mesh
og hvorav 70
% vil gå gjennem 100 mesh, går til fabri
kasjon av fosforsyre. Produktet av det annet sett, som
går gjennem 60 mesh og hvorav 80
% vil gå gjennem
100 mesh blir blandet med fosforsyren for fabrikasjon
av det endelige produkt. |
Syrebehandlingen utfgres i 2 Pachucatanker som
opereres i serie. Disse tanker er bygget av syrefast
materiale og omrøringen skjer ved pressluft. Innfød
ningen skjer gjennem et Schaeffer poidometer, 60* B svo
velsyre innføres i avmålte «mengder kontinuerlig og en
ievn strgm vedlikeholdes ved hjelp av en svak fosforsyre
oplgsning som kommer tilbake fra en Dorr thickener
(se nedenfor). Råfosfatet blir fullstendig dekomponert
i disse tanker, den endelige pulp bestående av fast kal
sium-sulfat og flytende fosforsyre-opløsning. Omtrent
1 tonn 60* B svovelsyre forbrukes pr. tonn råfosfat i
denne del av prosessen. — Under vaskningen separeres
fosforsyren fra kalsiumsulfatet og syren utskilles under
sterkest mulig koncentrasjon. - Motstrømningsprinsippet
anvendes her, idet 3 Dorr thickeners anvendes i serie.
Pulpen fra nr. 2 Pachuca fortynnes med svak syre fra
vasken i nr. 2 Dorr thickener og passerer så inn i nr. 1
thickener. Den bunnfelte masse pumpes til nr. 2 thicke
ner hvor det mgter vasken fra nr. 3 thickener.
Den klare fosforsyreveske i nr. 1 thickener blir sendt
til tanker for senere å koncentreres. Vesken fra nr. 2
thickener går til nr. 1 Pachuca tank. Den bunnfelte
masse fra nr. 2 thickener blir pumpet inn i nr. 3 thicke
ner, hvor det blandes med filtratet fra filterpressen. Den
bunnfelte masse i nr. 3 thickener går til et Oliver con
tinous filter. — De respektive vesker holder: nr. 1
19—20 90 P
,O,, nr. 2 11—12 96 P
,O, og nr. 3 4,5—6 &
P
,O.. Alle mekanismer hvormed disse vesker kommer
i berøring er laget av tre. Armene er festet til center
treet med trebolter. Filtrasjonen foregår i syrefaste
5. august 1927 TEKNISK UKEBLAD 297
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
