Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 31. 5. august 1927 - Fra järnvägs- og bilkonferansen i Stockholm 23.—25. mai 1927, av A. Baalsrud - Et forslag til en innenlandsk utnyttelse av norsk kis, av G. Newton Kirsebom
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
hver manns eie. Det vil også bilene bli. Hvad man kan
gjøre er å sørge for at bilene som allerede nevnt prak
tisk talt efterhvert får overta hele veivedlikeholdet. Dette
vil være rimelig og rettferdig når man ser hen til den
omtalte konkurranse med andre trafikkmidler. Det må
her erindres, at allerede nu synes statistikken å vise at
den erhvervsmessige trafikk minker i forhold til den
øvrige motortrafikk. Restriktive forholdsregler
i jern
banenes interesse mot den erhvervsmessige trafikk vil
av denne grunn bli virkningsløs helt enkelt av den grunn
at «trafikkflukten» fra jernbanene til veiene bare for en
forholdsvis ubetydelig del er å tilskrive den erhvervs
messige trafikk, men for den overveiende dels vedkom
mende skyldes biltrafikken forøvrig.
Foredragsholderen besvarer efter det således utvik
lede spørsmålet om hvorvidt en skjerpning i de gjel
dende bestemmelser likeoverfor den erhvervsmessige bil
trafikk ikke vil føre til noget godt resultat, og at nogen
sådan skjerpning neppe vil bli vedtatt av de lovgivende
myndigheter. |
Han mener da at retningen for den fremtidige utvik
ling må bli «både og> — både jernbanetrafikk og auto
mobiltrafikk.
AUTOMOBILTRAFIKKENS FORPLIKTELSER OG
STATENS KONTROLL
Foredrag av veikonsulent i Stockholms lån,
major Ingemar Petersson.
- Foredragsholderen som har deltatt i de senere års
betydelige arbeide for å bedre veiene og veitrafikken i
Stockholms län behandler delvis de samme ting som
den forrige foredragsholder. ; |
» Hans opfatning er i ett punkt forskjellig fra det som
ovenfor er fremholdt.
Foredragsholderen gjorde rede for endringen i den
svenske veilov året 1891. Fra dette tidspunkt blev det
ikke alene bønderne, men også staten og andre eien
domsbesiddere som måtte delta i landeveienes vedlike
holdn: *
Efterhånden er også andre forandringer skjedd, og
som bekjent har Sverige nu en automobilskatt som inn
bringer et stort beløp, visstnok ikke langt fra 20 mil
lioner om året.
I Stocklrolrns lån antaes 92 % av den samlede trafikk
å skyldes automobilene, og snart ventes biltrafikken i
hele landet å nå op til henimot dette tall..
. - Foredragsholderen utviklet hvorledes nybygning av
veier må regnes’som noget for sig, og deres kostende
må ikke belastes automobilene, idet deres tjeneste er å
oparbeide landet; men veivedlikeholdet og de utbedrin
ger som er nødvendige av hensyn til biltrafikken. bør
bilene efterhvert betale. Det gjelder imidlertid da å
ordne forholdet derhen, at vedlikeholdet blir teknisk og ÉSverige.
økonomisk riktigst mulig, og et hovedpunkt i så hen
seende er at veier med noget stor trafikk bør ha et
varig hårdt veidekke.
Foredragsholderen fant at ca. 31% av Sveriges vei
nett bør ha sådant dekke (og resten grus); og selve
veivedlikeholdets årlige kostende vil da kunne gå ned
med 16 millioner kroner.
Sammen med vedlikeholdet bør automobilene også
betale veivarsler og signalvesen. Det er en umiddelbar
følge av det forhold, at en stor del av våre bilister
mangler den selvtukt som er nødvendig ved automobil
kjøring. ;
I motsetning til kaptein Valsinger uttalte foredrags
holderen, at særskilte vedlikeholdsavgifter bør benyttes
for den erhvervsmessige trafikk, idet denne i visse til
felle sliter sterkt på veiene, og bl. a. krever et omhyg
gelig vedlikehold om vinteren. Foredragsholderen fant
også at bilenes bgr pålegges obligatorisk forsikring
likeoverfor ulykker. Spesielt gjelder dette drosje- og
omnibustrafikk. ;
Trafikkens kontroll bl. a. men hensyn til veislit, over
belastning, hjulringer m. v. bgr også bilene betale.
Særlig bør lastebilers hastighet kontrolleres muligens
ved selvregistrerende apparater. Lastebilene kjører ofte
for hurtig. Til gjengjeld kan hastigheten settes op for
de lettere biler. Lovens bestemmelser om 45 km maksi
malhastighet er ikke heldig. Dette tall er for stort for
krokete veier og for lite for andre. Denne bestemmelse
er i det hele tat «tråkig» og bør taes bort og erstattes
med mere moderne bestemmelser.
Angående bilrutenes kjøretakster uttalte foredrags
holderen, at det ikke er nok at lånsstyrelsene alene fast
setter maksimaltakster ved rutetillatelser. Der må visst
nok også minimaltakster til. De nu almindelige kjøre
takster for automobilruter er 7, 8 og 10 øre pr. personkm
som gjennemsnitt, men man finner også kjøretakster på
444 øre. I siste tilfelle antaes materiellet ikke å kunne
holdes i så god stand som sikkerheten krever.
Rutebilenes chaufførpersonale bør kontrolleres av
sakkyndige. Man ser ofte gutter kjøre lørdag og søndag
og gjerne natten med efter at de på forhånd har hatt
sin 10 timers dag i gårdsarbeide. Det er farlig. Der
kjøres i det hele tatt for hurtig. Ved en undersøkelse
på Söderteljevågarne var der 74 % som kjørte for fort.
Men på samme måte som biltrafikken må kontrolleres
skarpt, må også veivedlikeholdet underlegges et mere
og mere saklig tilsyn, og foredragsholderen mente at
landfiskalenes veitilsyn er dårlig — ialfall skjematisk.
Veidirektør Baalsrud behandlet forskjellige ting ved
kommende bilrutetrafikk og dens forhold til veiene
i
Norge, og festet opmerksomheten ved enkelte punkter
. som var ordnet noget anderledes i dette land enn i
ET FORSLAG TIL EN INNENLANDSK UTNYTTELSE AV NORSK KIS
For et års tid siden hadde jeg anledning til å studere
de nye svovelsyre- og superfosfatprosesser som Ana
conda Mining Company anvender ved sine hovedanlegg
i Anaconda, Montana. Da disse prosesser er nye omenn
bygget på kjente prinsipper, og da jeg selv efter flere
års tilknytning til de danske superfosfatfabrikker mener
å være istand til å bedømme de fordeler som disse pro
sesser innebærer, har jeg funnet gjennem denne artikkel
å måtte henlede de norske statsmakters såvelsom den nor
ske almenhets opmerksomhet på visse konklusjoner, som
jeg er kommet til og som burde være av betydning under
arbeidet for å utnytte den norske kis og dens bestanddeler
296 TEKNISK UKEBLAD Nr. 31 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
