Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 32. 12. august 1927 - Et teknisk standardverk, av Chr. Ræstad
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
. De enkelte artikler -eller «foredrag» er avfattet enten
på tysk, engelsk eller fransk, et pår også på italiensk
og efter hver artikkel er inntatt et resymé på både tysk,
engelsk og fransk likesom der for hver seksjon er inn
tatt en generalrapport på disse tre sprog samt utdrag
av diskusjonene. Hvert bind er dessuten forsynt med et
greit register, så det er lett å finne frem til det emne
man ønsker å studere. Det er også nu umulig å gi en
detaljert redegjørelse for verkets innhold, dertil er det
for omfattende og rikt, men jeg vil dog nevne endel
ting som er av særlig -interesse for norske lesere og
norske forhold. . ” .
Vol. I innledes med to schweiziske artikler om lav
trykks og hgitrykks vannkraftanlegg, hvori resymeres
de nyeste erfaringer som også norske hydroteknikere
har stor interesse av å kjenne. Den svenske ingenigr
K. ]. Karlsson redegjør for erfaringer fra bevegelige
dammer, et viktig detaljspørsmål som stadig melder sig
også ved våre anlegg. Der redegjøres også for de nyeste
erfaringer på turbinbygningens område i ledende land
som Tyskland, Schweiz, Sverige og U. S. A. og detalj
spørsmål om bestemmelse av turbiners nytteeffekt efter
europeisk og amerikansk metode diskuteres. De to for
skjellige betraktningsmåter er vesentlig av betydning
for lavtrykksanlegg men spiller mindre rolle ved høi
trykksanlegg. | ;
Interessant er også en amerikansk rapport over
kjempeanleggene «Wilson Dam» ved Muscle Shools i
Tennesee River hvor der utbygges 600000 HK og et
anlegg i St. Lawrence River på 2400000 HK nvor ut
bygningsomkostningene er 43400000 dollar resp.
239000000 dollar eller i norske kroner pr. HK 280,
resp. 385. Denne rapport er bilagt med 28 plancher
også omfattende konstruksjonsdetaljer. ;
Av norske foredrag kan nevnes ingenigr A. B. Ber
dals om regulering og utbygning av Glommen, ingenigr
R. Krogstads om Brekke kraftanlegg og sluser i Fredriks
haldsvassdraget og ingenigr Kristen Friis’ rapport om
forholdet mellem nedbør, sneens vannverdi og det regu
lerte avløp i Akerselven og Numedalslågen efter inge
niør Hans Bulls og vassdragsvesenets målinger og ut
redninger. |
Spørsmål om utveksling av kraft landene imellem er
vel for tiden av mindre interesse her hos oss, bortsett
fra det arbeide som er igang angående forholdet mel
lem Norge og Sverigek. Hverken fra norsk eller svensk
side er noget bidrag på dette område gitt til Basel
møtet. Det kan dog være av interesse å nevne at det
var en almindelig opfatning, at der ingen grunn var til
å legge særskilte hindringer i veien for utveksling av
kraft som jo er en «vare» likesåvel som kull og olje.
Angående innholdet av Vol. II kunde det være interes
sant å dvæle lenge ved de forskjellige spørsmål som i
vesentlig grad er av nasjonaløkonomisk interesse. For
holdet mellem vannkraft og varmekraft er spørsmål som
fortjener den største opmerksomhet ikke minst, fordi
løsningen er et betydelig fremtidsspørsmål. Som eksem
pel på den raske utvikling kan nevnes at mens man for
kort. tid siden måtte anvende omkring 7500 varme
enheter pr. kilowatt-time elektrisk energi kan man idag
fremstille I kWt med 3100—3500 varmeenheter.
I Schweiz har man gjort den erfaring at utpregede
toppbelastninger kan fremstilles billigere ved Diesel
maskiner enn ved vannkraft uanset brenselsprisene og
det fremholdes at for kraft med brukstid under 3000
timer pr. år må man for hvert enkelt tilfelle undersøke
prisforholdene, da varmekraften ofte er billigere, mens
ved brukstid over 4000 timer vannkraften er overlegen.
Tyskerne fremholder dertil at kraftens stgrrelse også
spiller inn på grunn av valget mellem de forskjellige
varmekraftmaskiner. Dampturbiner er nu bygget for op
til. 70000 kW pr. maskin, Dieselmaskiner for optil
10 C00 kW, mens stempeldampmaskiner er begrenset ved
ca. 4000 kW. Alle disse forhold er inngående drøftet i
foredragene i «Transactions», men der finnes ingen ut
redning fra norske forfattere. En vesentlig del av Vol. II
er viet elektrisitetens anvendelse i landbruket og en
rekke foredrag behandler de viktigste spørsmål for så
vel ingeniører som gårdbrukere. Elektrisitetens rasjo
nelle anvendelse er selvfølgelig anhengig av kraftpriser,
men også -av den måte hvorpå de enkelte forstår å ut
nytte kraften. Mens man i Sverige er nådd op til en
brukstid av 3000 timer i landbruket opviser de sydligere
land i Europa bare ca. 300 timers brukstid.
De økonomiske fordeler ved arbeidsbesparelse og
økning av produksjonen er så forskjelligartet at generelle
erfaringsresultater ikke kan angies, de er bl. a. avhen
gig av så mange lokale forhold. Elektrisk melkning
f. eks. angies først å være lønnsom i fjøs med mer enn
10 melkende kjgr. Gode resultater og fordelerer påvist
ved elektrisitetens anvendelse til ostefabrikasjon ved
stgrre gårdbruk eller ved en samling av mindre gård
bruk. Kunstig tørring av for gir 20% større nærings
verdi enn naturlig tørret for. Opvarmning av drikke
vann for kreaturer sammen med nogen opvarmning av
ljgs og stall har vist at forforbruket minsker samtidig
som legemsvektens økning tiltar. Idetheletatt er elek
trisitetens muligheter i landbruket langt fra uttgmt så
der er fremdeles et vidt felt for forsgk og fremgang.
For elektrisitetens anvendelse i det norske landbruk
redegjorde elektrisitetsdirektør Norberg Schulz.
Tilslutt kommer behandlingen av jernbanens elektri
sering. Til belysning av disse spørsmål er ikke fremlagt
nogen norsk rapport. Alle jernbaneeksperter har lenge
vætt på det rene med at elektrisk drift er å foretrekke
når trafikken og togantallet er stort, når kullene er
dyre og prisen på elektrisk kraft er rimelig og særlig
på strekninger med mange og store stigninger. General
rapporten konkluderer bl. a. med at elektrisk jernbane
drift overalt har vist sin tekniske overlegenhet, til fordel
både for betjening, passasjerer og befolkningen langs
linjen. Der forekommer tilfeller hvor elektrisk drift alene
er mulig, men økonomiske forhold må nøie undersøkes
i hvert enkelt tilfelle, da der ikke finnes nogen prak
tiske midler til raskt og sikkert å avgjøre om en bane
linje er moden for elektrisering eller ikke.
Generalrapporten inneholder også en systematisk
sammenstilling av anleggs- og driftsdata som sikkert vil
være av interesse. «Transactions» avslutter med en rap
port over møtets beslutninger på engelsk, fransk og tysk.
Jeg anser det for overflødig å knytte nogen spesielle
anbefalinger til denne meddelelse cm. utgivelsen av
Baselmøtets forhandlinger. På alle kraftinteresserte
hold er verket på sin rette plass. Chr. Ræstad.
300 TEKNISK UKEBLAD Nr. 32 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
