- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 1927 /
301

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 32. 12. august 1927 - Fra järnvägs- og bilkonferansen i Stockholm 23.—25. mai 1927, av A. Baalsrud (slutning)

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

23.—25. MAI 1927
VESENTLIG VEDKOMMENDE AUTOMOBILENE
(Slutning fra nr. 31, side 296.)
SAMARBEIDE MELLEM JERNBANE- OG AUTOMO
BILTRAFIKKEN OG DEN ADMINISTRATIVE REGU
LERING SOM I SA HENSEENDE ER NØDVENDIG
Foredrag av distriktchef. ved Statsbanene, Löfmarck.
Denne foredragsholder gjennemgikk på en særlig
grei og oversiktlig måte hvorledes forholdet mellem de
2 kommunikasjonsmidler har utviklet sig i de land som
vi i almindelighet er vant til å hente våre erfaringer fra.
’ Han sgkte å finne ut den naturlige grense for det
samarbeide som må finne sted, og således også grensen
for bilenes inntrengen på jernbanenes gamle område.
’ Foredragsholderens oplysninger om disse land kan
vanskelig gjengis, men må leses i det detaljerte referat
som antagelig vil komme på svensk. Stoffet vil forgv
rig for en stor del vere kjent for norske ingenigrer
og andre som interesserer sig for dette spgrsmål.
Fra Amerika nevnes en rekke eksempler på jernbaner
som enten driver biltrafikk selv eller som treffer avtale
med bilselskaper om transporter. Det blev herved sterkt
understreket, at det i alle tilfelle er nødvendig for jern
banene å’ bruke ekspeditgrer som er kyndige i faget,
ellers vil det ikke gå. ’ :
For Tysklands vedkommende omtaltes utførlig den
sammenslutning som der er istandbragt, og som visst
nok virker heldig. Den antokes dog bare å omfatte en
liten del av Tysklands samlede biltrafikk.
For Schweiz’ vedkommende omtaltes den stadige
trafikkminskning som har funnet sted for jernbanene;
visstnok på grunn av for store takster; men især fordi
bilene transporterer billigst på korte avstander.
Foredragsholderen omtalte det store selskap «Sesa»
med % kapital fra Statsbanene, som under full forret
ningsmessig ledelse samarbeider med jernbanen.
I Østerrike har der vært og er fremdeles vanskélige
konkurranseforhold med bilruter op. til 249 km lengde.
Jernbanen anstrenger sig her særdeles meget og mener
ved selv å benytte bilene og ved fullt forretningsmes
sige metoder å kunne bedre forholdene for sig.

*


For Englands vedkommende har jernbanene
i lengere
tid besørget utbringelse av varer og lignende. Loven
hindrer her jernbanene fra å drive egne bilruter, men
faren for banene antas dog på grunn av de særlige for
hold ikke å være så stor. |
For Danmarks vedkommende omtaltes utførlig de
foreliggende komitéforslag. Der ventes ny lov.
Også Norges forhold blev nærmere omhandlet.
De svenske privatbaner hvis lengde er ca. 10000 km
har i 1927 gjort en henvendelse til regjeringen; kfr. for
rige- nummer under Valsingers foredrag.
34 av landets private jernbaner driver selv biltrafikk.
Staten driver 3 ruter, som har gitt tilfredsstillende
resultat i økonomisk henseende, og dernæst 1 rute som
har bragt stort tap. Denne siste antok foredragsholde
ren kunde betegnes som en kulturlinje, nyttig for di
striktets opkomst. ! ;
FRÅ JÄRNVÄGS- OG BILKONFERANSEN I STOCKHOLM
Hitsettes efter referat av veidirektør A. Baalsrud i «Medd. f. Veidirektøren» nr. 6/1927
Det svenske postvesen har nu 20 ruter med en samlet
lengde av 2400 km, vesentlig i Norrland. .De går som
mer og vinter. |
Efter foredragsholderens mening har man intet sted
funnet en helt naturlig grense mellem bilenes og bane
nes område, men derimot er samarbeide tildels lykkedes
godt, særlig i Amerika. Foredragsholderen fremholdt
også at dette samarbeide visstnok går best når
vedkommende baner selv tar bilene i sin hånd. BL a.
nevntes tilfgrsel til jernbanene av gods ved hjelp av
biler er en metode som visstnok bgr utvikles.
Med hensyn til biltrafikk parallelt jernbanelinjer
fremholdtes, at avtaler kan treffes mellem begge parter.
Jernbanene kan undertiden tilskyte kapital, og under
tiden selv drive bilruter. Alle metoder må prøves, og
foredragsholderen fant at det vilde være heldig om den
kommende store biltrafikk kunde bringes i et godt for
hold til jernbanene. En nødvendighet var det visstnok
også, at staten og de private jernbaner innbyrdes må.
samarbeide, £ .
-Det”te og de to tidligere refererte foredrag blev meget
livlig diskutert, og herved fremkom en stor mengde
interessante oplysninger, som imidlertid er vanskelig å
gjengi. Bare enkelte forsøkes nedenfor antydet. Som
ventelig var en stor del av innleggene farvet av tale
rens interesse i den ene eller annen retning. |
Major Adlerstråhle oplyste, at der for tiden i Sverige
finnes 1800 steder hvor bilruter kommer i forbindelse
med jernbanestasjoner. Taleren fremholdt, at takst
spørsmålet er av den største betydning og visstnok av
gjørende for et fremtidig brukbart forhold.
Civilingeniør Wretlind sluttet sig i det vesentligste
til kaptein Valsinger i hans foredrag. |
Kaptein Norrlander — Kungl. Automobilklubbens
generalsekreter — uttalte, at bilene nu er tilstrekkelig
beskattet. . . .
En privat jernbanemann fremholdt bilenes svære for
bruk av olje, berisin, gummi m. v. i motsetning til jern
banenes tilsvarende meget mindre forbruk, og fant
denne forskjell betenkelig. Efter talerens mening har
bilene hittil i det hele tatt ikke gjort berettiget nytte.
En omnibussruteeier fremholdt, at 6 å 7 øre pr.
personkm kan visstnok være rimelig som kjøretakst i
Sverige, men 414 øre er for lite, til tross for at en så
lav tabell virkelig brukes. Kontrollen må være bedre
enn nu, ’og særlig vognkontrollen. Selvregistrerende
hastighetsapparater er for besværlige og upraktiske.
Han fremholdt at de tyngre vogner gjør mindre skade
på veibanen enn man i almindelighet tror, idet de går
langt mere jevnt enn’de små.
Professor Heyser, nasjonaløkonom, fant at Sveriges
beskatning av bilene er på rett vei, men videre med be
skatning av dem skal man heller ikke gå. Han fant det
rent urimelig å regulere. automobilruter ved hjelp av
12. åugust 1927 TEKNISK UKEBLAD 301

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 23:00:20 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1927/0313.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free