Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 32. 12. august 1927 - Anmeldelse: Sommerfeldt, W. P.: Norsk tidsskriftindeks 1921–1925, av Georg Brochmann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
)Jeg skal her omtale bokens innhold efterhvert som
det konimer når man blader igjennem den. — Det første
er en innholdsfortegnelse, systematisk ordnet for alle
fem årgangene. Da hver årgang er paginert for sig,
er årgangene betegnet ved bokstaver fra a til e. Ru
brikker med, vedkommende årstall over, tror jeg dog
hadde vært enklere, men det er en bagatell. Overskrif
tene på hovedgrupper står med fett, hovedavsnittene
på
full linje, og deres underavdelinger med ny linje. Hoved
gruppene er følgende: Bok- og bibliotekvesen. Presse
vesen. — Filosofi. — Religion. — Samfundskunnskap. —
Rettsvidenskap. — Offentlig administrasjon. — Private
foreninger. — Opdragelse og undervisning. — Forsik
rings- og forsgrgelsesvesen. — Folkeminner. — Geografi,
topografi og reiser. Etnografi. — Naturkunnskap og
matematikk. — Lægevidenskap. — Praktiske fag. — Ut
skiftning, landbruk, havebruk, fiskeri, husvesen. — Han
del, samferdsel, sjøfart og sjøvesen. — Industri og
håndverk. — Kunst. — Litteratur og Sprog. — Historie.
Hver av disse er opdelt i fra 3 til 58 underavde
linger. ;
Det næste vi kommer til, er på en måte det viktigste
til forståelsen av bokens verdi — og dens begrensning.
Her får man nemlig svar på det spørsmål: Hvilke
periodiske publikasjoner er tatt med? — i en liste med
navn og forkortede betegnelser. Jeg skulde ønske at
forfatteren hadde redegjort for sine prinsipper her i et
kort forord. Jeg tviler nemlig ikke på at han har hatt
dem, og at det ligger de mest samvittighetsfulle over
veielser til grunn for dem, men de er vanskelige å få
tak i når man skal begynne å finne ut selv. Jeg finner
publikasjoner som «Bud og hilsen», «Sundhetsbladet» og
«Zuluvennen». Det forekommer mig at almene tidsskrif
ter som «Oslo illustrerte> og «Vor tid> og faglige som
«Fiskeren> hadde stgrre berettigelse. Når «Hjemmet»
og «Allers familiejournal» tross sine utvilsomt forekom
mende gode originalartikler ikke er tatt med, så kommer
vel dette av at de kun i uegentlig forstand er norske.
Av rent faglige meddelelsesblad finner jeg eksempelvis
«Jern og metalarbeideren», «Nordisk trykkeritidende»,
«Typografiske meddelelser» og «Telegrafbladet». Javel.
Men hvorfor/ da utelate f. eks. «Jernbanemannen» og
«Lokomotivmands-tidende»? Jeg tviler ikke på at der er
vektige grunner for dette, men hvorfor ikke oplyse om
dem? Jeg kan ikke annet enn å glede mig over at for
fatteren har undlatt å ta med visse publikasjoner som
gir sig utseende av å vere verdifull lesning. Noget
arbeide må overlates til dem som sgker stoff i sgple
kassen! i
- De som tenker på å anskaffe indeksen må være op
merksom på at den ikke inneholder dagspressehenvisnin
ger. Nu, det er jo bare et gode forsåvidt som indeksen
ellers vilde svulme op over alle rimelige grenser, sam
tidig med at det stoff man derved innvant for en stgrre
dels vedkommende vilde bli helt verdilgst. Men man
kan heller ikke se bort fra at i våre ledende dagsavise
står meget hyppig originalartikler av meget hgi verdi,
ja jeg tror næsten at hvis man plukket ut det verdifulle
’av dagspressen, og sammenlignet med de tilsvarende fel
ter i tidsskriftpressen så vilde dagspressen seire. Var det
mulig i fremtidige utgaver å finne en praktikabel mel
lemvei, eksempelvis derved at man utvidet indeksen til
å omfatte større originalartikler i dagsaviser med’ et
redaksjonelt budgett over en viss sum? Byråstoff og
klipp har jo ingen interesse i denne forbindelse. Det er
ikketvil, om at indeksen derved vilde tilføres meget
verdifullt stoff. :
Nu kommer emneregistret, som er strengt alfabetisk
og hvor henvisninger skjer til årgang og pagina, som
for det systematiske. Jeg ’ anslår antallet av opførte
emner til ca. 1300, og det skulde klare sig. Så omfat
tende som verket er, blir dette naturligvis bare en tem
melig ’grov inndeling, men mere behgves heller ikke.
Derefter følger de ”fem årgangene, innbundet efter
hverandre kronologisk. Ved litt øvelse kommer man hur
tig inn i systemet og slipper å ty så meget til innholds
fortegnelsene. Jeg kan tenke mig at mange ingeniører
vil føle sig genert over at hans fag fornemmelig faller
under to hovedkapitler, som tilmed er langt fra hinannen
i boken, nemlig «Praktiske fag» og «Industri og hånd
verk». Dette er gammel bibliotekpraksis, men virker
umoderne og tungvint i våre dager. Det kan være av
interesse å se hvilke tidsskrifter som henvises til i de
emner som fortrinsvis interesserer ingenigrer. For em
ner som vedrgrer industrielle driftsforhold, finner vi flest
henvisninger til «Norges industri», «Teknisk ukeblad»,
«Jernindustri», «Arbeidsgiveren», «Sociale meddelelser»,
«Økonomisk revue» og arbeidernes faglige méddelelses
blad, dog også mange andre.: I matematikken dominerer
naturligvis «Norsk matematisk tidsskrift» så godt som
enerådende,’i fysikken derimot er «Teknisk ukeblad»
meget godt fremme. At også en tidsskriftindeks har sine
humoristiske pointer skål jeg gi et eksemped på: Under
overskriften’ Mekanikk er der i 1923 kun en henvisning
og det er til «Norsk jæger- og fisker-tidsskrift». Slår
vi op på 1924 om det samme emne, så finner vi at der
er to henvisninger, begge til dette for de mekanikk
interesserte, som sådanne, formodentlig ukjente blad!
Man må dog ikke la sig forlede til å tro at dette utmer
kede fidsskrift har vert alene om å publisere artikler
om mekanikkens problemer i disse år. Man må huske
på at rubrisering er en skjgnnssak, og det står ikke i
menneskelig makt å rubrisere slik at alle blir tilfreds.
I kjemi er «Tidsskrift for kjemi og bergvesen> helt
dominerendé, naturligvis, likesom «Teknisk ukeblad» for
en rekke tekniske emner er så godt som enerådende,
undtagen på de spesialfelter hvor vi har fagblad, som
elektroteknikk, radio o. a. Det overraskende moment
ligger dog deri at plutselig kan der stå henvisninger til
tidsskrifter som man slett ikke skulde tro befattet sig
med slikt. Til disse artikler kan man dog i regelen vel
ikke stille altfor hgie forventninger. .
Tar vi kapitlet personalhistorie, som jo er et som har
interesse for alle mennesker, likegyldig hvilket fag han
dyrker, så blir man frappert over hvilken mangfoldighet
dér er av slike artikler. Undres på om vi ikke skriver
litt for meget om hverandre i Norge? En flerhet av
disse biografiske artikler, nekrologer, jubileumsartikler
o. I. skriver sig fra tidsskrifter med en meget begrenset
krets av lesere, og de mennesker som der besynges er
som oftest kun kjent innenfor den samme snevre krets
og er ikke — tror jeg — alltid av serlig interesse for
andre. Det er kanskje en gammeldags fordom, men man
innbilder sig uvilkårlig at den som der står en artikkel
om i et tidsskrift likesom er noget til menneske. Hvis
dette var så, må man prise Norge lykkelig som et land
med en tallrik bestand av betydeligheter. I hele bindet
skulde jeg tro der er henvist til noget omkring 60000
biografier. Og det på fem år! Personlig tror jeg å ha
et personalkjennskap ikke under middels, men 90 76 av
navnene jeg leste på en rekke prgvesider var mig kom
plett ukjente. Som en aldeles utmerket ting ved per
sonallisten vil jeg forgvrig fremheve at hver person er
opført med sitt fødsels- eventuelt også dødsår.
Hele bindet slutter med en meget- interessant forteg
nelse over «Nordmenns bidrag til utenlandske tidsskrifter
i 1921—1925». Den virker meget imponerende. Dette
tillegg er tatt med for å supplere den av Universitets
biblioteket utgitte «Norsk bokfortegnelse», slik at man
nu kan få en fullstendig bibliografi over norsk forfatter
skap i innland og utland. —Blandt våre naturvidenskaps
menn og ingeniører som har ydet meget her kan jeg
nevne blandt de mange: Andreas Baalsrud, Jørgen Barth,
Endre Berner, Richard Birkeland, V. M. Goldschmidt,
Vystein Ravner, C. N. Riiber, Chr. Restad, Erling
Schreiner, Carl Stgrmer, Lars Vegard, J. H. L. Vogt og
A. Watzinger.
” Det er et uhyre omfattende og møisommelig arbeide
herr Sommerfeldt har tatt på sig ved utarbeidelsen av
«Norsk tidsskriftindex». Man kan kanskje si at opgaven
er utakknemlig, forsåvidt som man kan synes det er lite
forhold mellem det arbeide som nedlegges og den ut
bredelse verket ennu har fått, og forsåvidt som det hele
arbeide står og faller med slike- upopulere og under
vurderte egenskaper som pålitelighet og ngiaktighet. Men
den som i «Norsk tidsskriftindex» har fått et mere og
mere uundværlig verktøi i sitt arbeide vil være desto
12. august 1927 TEKNISK UKEBLAD 307
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
