- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 1927 /
306

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 32. 12. august 1927 - Norsk — utenlandsk - Brevkasse - Litteratur - Anmeldelse: Sommerfeldt, W. P.: Norsk tidsskriftindeks 1921–1925, av Georg Brochmann

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.


NORSK UTENLANDSK
«Støtt norsk industri!» lyder det — derved skal vår
arbeidsløshet avhjelpes, handelsbalansen bedres, skatte
fundamenter skaffes. Javel, innen visse grenser er dette
riktig, men ikke når vedkommende norske industri — så
langt fra å være konkurransedyktig overfor utlandet —
må holdes under armene med priser som ligger himmel
høit over de utenlandske.. På den måte kommer vi aldri
frem til nonmale sunde forhold med et pris- og lønnsnivå
som ligger nögenlunde på hgide med utlandets, Det er
klart, at bedrifter, som’ holdes igang — tross de altfor
høie lønninger — ved bestillinger til overpriser fra stat
og kommune —- bidrar til å holde lønnsnivået oppe, på
bekostning av bedrifter som ikke har samme adgang itil
å få støtte i bestillinger fra det offentlige. Resultatet
blir, at enkelte bedrifter kan eksistere — endog gi over
skudd kanskje — på grunnlag av lønninger, som tvinger
andre’ til å stanse. Disse bedrifters arbeidere kan dess
uten av sine lgnninger ayse tilskudd til streikekasser og
understgttelseskasser, som de streikende og arbeidsløse
delvis lever på. En stor del av skylden herfor har lederne
av våre offentlige institusjoner
— de som avgjør inn
kigpene. De har så altfor ofte set sig blind på slagordet
<«støtt norsk industri> og betaler de wurimeligste priser
bare for å få norske varer.
En likeså viktlig side av saken er: Har statens og
kommunernes administrasjon rett til å «støtte norsk
industri» efter forgodtbefindende? For statens vedkom
mende er der fastsatt wisse generelle regler herfor, hvor
fiblandt en 15 procents grense opad, utover tollbeskyt
telsen (som også for de fleste tekniske artikler er 15 %).
Men overholdes de? Jeg kan trygt si nei. Nogen setter
sig ganske enkelt ut over bestemmelsene, andre holder
sig selv i lykkelig uvidenhet om utlandets priser ved å
begrense sine anbud og forespgrsler
til norske firmaer.
Og hvordan er forholdet i en rekke overbeskattede kom
muner? De tekniske etaters ledere tiltar sig uten videre
rett Mil å kjøpe innenlands i dyre dommer, hvor ofte
halvparten kunde vært spart ved kjøp utenlands. Og de
penger som derved tas ut ’av kommunens egne skatt
yderes lommer anbringes ofte i lommen på bedrifter i
ganske andre: kommuner. ’ |
Likeså kostbare for stat og kommuner er de tekniske
’ kjepphester, hvorav administrasjonschefene ofte tillater
sig å holde en hel liten veddeløpsstall. De valgte komi
teer, som administrasjonschefen har til å istrø sann på
sine beslutninger, er oftest et billede på usakkyndigheten
’og derfor et applauderende publikum til hans kjepphest
ritt. : o
I Stortinget og i kommumnestyrer rundt om i landet
tales der store og feite ond om sparsommelighet, men
hvad hjelper det når de utøvende myndigheter gir en
god dag i den? Vilde det ikke være en opgave for disse
sparsommelighetens talsmenn å klikke de herrer fag
chefer etc. litt i kortene og se hvorledes de bruker pen
gene, selvom de holder sig «innenfor bevilgningens
ramme»? |
Ingeniør.
BREVKASSE
«BOSTADSFRAGANS TEKNISKA MÖJLIGHETER»>.
Fra professor Carl Forssell ved Tekniska högskolan
i Stockholm
’har vi mottatt nedenstående i anledning av
ingeniør Orvins anmeldelse i T. U. nr. 17/1927 av pro
fessorens avhandling med ovenstående titel.
Tacksamt erkånnande Eder anmälan af «Bostads
frågans tekniska möiligheter> vore jag Eder förbunden
att få meddela, att mitt omskrifna patent publiserades
i Sverige ”/; 2414 efter att dessförinnan i föredrag
offentligen framlagts. Ett föredrag i N. L F. ”"/; 25
har därför föga intresse som prioritetshänvisning. An
mälarens pessimistiska syn på den praktiska anvåndbar
heten ”af min teoretiska undersökningsmetod besannas
icke af verkligheten. Metoden tillkom se bilagda
tryck ursprungligen 1911 och ur dess anvisningar
följde ett omfattande experimenterande med förband för
träkonstruktioner, hvilka av den teoretiska undersöknin
gen visades i många fall vara ekonomiska framför an-’
dra, om blott knutpunktsdetaljen kunde ordnas. Den
korugerade mellanlåggsplatten «Bufo» vid bultförband
för trädelar samt ringmellanlägget vid samma förband
var resultatet för min del. Som det ej var möjligt att
med patent helt täcka: olika utförningsformer, hafva en
del variationer sedermera uppkommit med taggar af
olika slag o.s.v. Den hastiga uppblomstringen af alla
dessa bultförband för träkonstruktioner ligger, åtmin
stone till tiden, såsom en följd af framläggandet af
Bufo-konstruktionen. Några miljoner Bufo-brickor i ut
förda konstruktioner jåfva påståendet, att den teoretiskt
deduktiva metoden saknar praktiskt intresse. Äfven
konstruktionssåttet med järnbalkar, dragne genom -be
tongpelare och till en monolitisk enhet ingjutna i dem,
har utarbetats efter sedan teorierna visat, att kombina
tionen borde föra til båsta ekonomiska resultat. Efter
den metoden har redan byggts hus och broar i stor ut
stråckning, enbart broar ha byggts sammanlagdt för
öfver 1 miljon kronor. I någon mån torde således åfven
på denna våg teorien visat sig åga praktiskt intresse,
och säkert är att metoden fortfarande kan tjånstgjöra
som slagruta för den som vill gå den rationella vågen
till konstruktionsmetodernas pröfning. Då Eder recen
cent välvilligt rekommenderat boken till inköp för stu
dium av de delar, som på mitt uppdrag utarbetats af
Docenterna Liljestrand och Malmer, vågar jag hoppas,
att ofvanstående, dårest detsamma får inflyta i Edert
organ, kan locka en eller annan att åfven kasta ett öga
på mina, törhånda något tunglåsta men såkert allt utom
opraktiska teorier. Den publiserade boken år endast
första delen af et rått omfattande arbete. Fortsåttnin
gen kommer att behandla bostadshusets olika problem
ur tekniska och ekonomiska synpunkter berörande be
råknings- och konstruktionsmetoder af törhända mera
direkt i praktiken anvåndbart slag ån första deiens mera
teoretiska undersökningar. |
Högaktningsfullt
LITTERATUR
Carl Forssell.
Den nedenfor anførte litteratur kan anskaffes gjen
nem «Teknisk ukeblad», telefon 20701. |
BOKANMELDELSER
Sommerfeldt, W. P
.: Norsk tidsskriftindeks
79277925; v .
Systematisk fortegnelse over innholdet av 298 norske
periodiske skrifter. Med emneregister og et tillegg:
Nordmenns bidrag i utenlandske tidsskrifter 1921—25.
Utarbeidet av førstebibliotekar W. P
. Sommerfeldt, 4—8.
årgang. Utgitt med støtte av den norske interparlamen
tariske gruppe. Steenske forlag, Oslo. -
«Norsk tidsskriftindeks> er nu utkommet i sin 8. år
gang, og tillike i en samlet utgave av de fem siste årgan
gene, 1921—1925, et kjempebind på ca. 950 sider. Hvad
en slik bok betyr av vinning i tid for undersøkelser på
alle felter kan man jo lett tenke sig, men når verket
er anskaffet av meget få, kommer det kanskje av at de
fleste vet for lite om det, for at det utfyller et virkelig
savn kan der ikke være tvil om. Jeg skal nu forsøke å
gi et inntrykk av hvad dette verk er for noget, og håper
at man vil ha mig det tilgitt om jeg samtidig kommer
med subjektive meningsytringer. ;
306 TEKNISK UKEBLAD Nr. 32 - 1927

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 23:00:20 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1927/0318.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free