Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 33. 19. august 1927 - N. I. F.s hovedstyre - Litt om trafikkflyet av idag, av Per Slinde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
16. Garanti for reiselån.
Den av Hovedstyret stillede garanti for reiselån til med
lemmer som har utvandret er for den storste del bortfalt,
idet lånebeløpene efterhvert er tilbakebetalt. Pr. 1. juli
1927 utgjorde garantibeløpet kr. 900. :
17. Teknisk museum.
. Av museets siste beretning fremgår at regnskapet for
året 1926—27 har balansert med kr. 3443,47. Formuen ut
gjør pr. 31. juli 1927 kr. 57 352,54. Museet vil gjennem fru
Anna Paus’ legat til Den norske ingeniørforening få utbe
talt renter av kr. 50 000. Museet har nu i den nye jernbane
tollbygning i Oslo fått gratis et 350 m* stort lagringslokale
og der arbeides fra styrets side for å få et utstillingslokale
i Oslo.
18. A/S Ingeniørenes hus.
» Ingenier Peter Meinich, foreningens tidligere president,
har under 13. juni 1926 skjenket Hovedstyret sine 10 fullt
innbetalte aksjer i A/S Ingenierenes hus til et samlet påly
dende av kr. 2500. Den norske ingeniorforenings aksjepost
i selskapet er dermed vokset til 60 aksjer med et samlet på
lydende av kr. 15 000. Selskapet har innkalt den hele aksje
kapital pr. 1. juli 1927 for å styrke sin økonomi og være klar
til å gå igang med eventuelle utvidelser.
Aur 1. kvartal 2, kvartal
- Kr. i Kr.
Efter departementets bestemmelse beregnes ledighets
bidraget fra 1. oktober 1925 efter følgende skala: for med
lemmer med praksis
Av de i denne artikkel benyttede illustrasjoner
er figurene 1—11 hentet fra «Zeitschr. des Vereines
deutscher Ingenieure», nr. 19 — «Luitfahrt»-
nummer for 7. mai d. å. — og figurene 12—13
fra «The Automobile Engineer», Vol. XV, nr. 201,
april 1925. Klicheene er med forfatterens tillatelse
velvillig stillet til vår disposisjon av de nevnte
tidsskrifters redaksjoner. Red. anm.
Colonel Brocard, kjent fransk krigsflyver, nu depu
tert fra Paris i den.franske nasjonalforsamling, sa nylig
i en tale i deputeretkammeret: «Det er et faktum at i
den kommersielle luftfart er det ikke organisasjonen det
kommer an på, heller ikke personalet, og resonnementet
blir derfor det stikk motsatte av det som gjelder for
sjøfarten eller for jernbanene, hvor organisasjonen er
det viktigste fordi man her kan kjøpe materiellet hvor
somhelst. I flyvevesenet er det materiellet det kommer
) Fly = flyvemaskin efter terminologien i det norske
flyvevesen. |
3. kvarta. "- 4, kvartal Sum
Kr. Kr. Kr,
LITT OM TRAFIKKEFLYET? AV IDAG
Av Per Slinde, ingenigr M.N.LF.
19. N. I. F.s arbeidsledighetskasse.
I den forløpne termin (1. juli 1926 — 1. juli 1927) er
der i ledighetsbidrag utbetalt kr. 38 312,87 som. fordeler
sig på de forskjellige avdelinger således:” - :
Avdelinger Antall Antall Kr.
; ; pers.. dager
Bergens n a A Ö 288 2 590,00
Bergingeniorenes ............... 1 90 900,00
Drammen M E J 2 96 672,00
Finninäark oosoocssssssre sssr e ser 1 59 472,00
Haman /r m M LT Å 52 504,50
Hardanger . A A I 60— -600,00
FHaugesumnd nnm mmm I 47 470,00
Kristiansand .........s.soscosooor D 405 3 648,00
Kristiansind5 4425
m m enl 44 440,00
Nordland%*45. 55 22 plese
pr I 90 630,00
ÖSIO soseeereeserer
seerseer e33225110 20 866,00
Stavanger ...ssiosssrese eeer I 202 1 659,04
Trondhjems ................... 10 653 4 861,33
66 4337 38 312,87
Det tilsvarende tall for utbetalte bidrag forrige termin
var kr. 34 571,00.
Sidens kassens oprettelse har utbetalingen av ledighets
’bidrag pr. kvartal stillet sig således:
fra 0—2 år - kr. 7,00 pr. dag
” 2—4 ” ” 8)00 ” ”
20 4__6 » » 9)00 ” ”
» 6og over ,, 10,00 ,, ,,
: ) (Fortsettes.)
ån på.» Videre sier han: «Når man vil oprette en luft
linje så skal man ikke først og fremst lave en organisa
sjon. Et parlamentsmedlem, en funksjonær, en hvem
somhelst kan gjøre det. Alt det er ingenting. Det som
er vanskelig, det er å skape det luftfartøi som linjen
skal baseres på. — Endelig sier han: «Det er altså bare
ett problem i flyvevesenet enten nu dette er civilt eller
militært. Kast ikke tiden bort på lærde systemer for orga
nisasjonen. Søk frem for alt å skape de rette flytyper,
bygg hangarer for dem — og problemet er dermed lgst.
Folk’ til flyvere, til vedlikehold og til å sette på konto
rene — dem vil man alltid få.» .
På samme tid som tingene her settes på plass vil man
finne en nøktern innrømmelse av at der ennu er opgaver
å lgse i luftfartteknikken fgr man får det store gjennem
brudd i luftrafikken som vi alle venter på. — Hvilke er
disse problemer? Hvordan er de søkt løst i de forskjel
lige ledende luftfartland?
1922 16 077,00
1923 11 730,00 10 835,00
1924 14 452,00 15 206,00
1925 16 909,00 6 765,00
1926 13 633,00 9 285,00
1927 10 995,00 9 702,00
13 707,00 - - 12190,00. - 41 974,00
9 345,00 8628,00 — 40538,00
7968,00 — 12121,00 " 49747,00
4787,00 — 6866,00 ’ 35327,00
11 236,04 6379,83 — 40533,87
19. august 1927 TEKNISK UKEBLAD -313
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
