Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 34. 26. august 1927 - Litt om trafikkflyet av idag, av Per Slinde (slutning)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ser, godstykkelser i rør og vinkler etc. bli større og ikke
så lett gi anledning til lokale knekkpåkjenninger som
ved tilsvarende tversnitt av stål, hvor godstykkelsen av
hensyn til vekten må bli mindre.
” -
Man søker å avhjelpe denne mangel for stålets ved
kommende ved korrugering eller lignende, hvilket dog
alltid betyr en komplikasjon. På den annen side er man
ved duralumin innskrenket til å foreta forbindelser
ved klinkning, mens man, ihvertfall ved bløtt stål, kan
anvende sveisning og lodning. — Enkelte konstruktører,
såsom Junkers, stiller sig som prinsipp for alt vesentlig
å anvende duralumin, mens andre tyske og franske
konstruktører anvender stål og duralumin om hinannen
eftersom
. det passer.
At det lønner sig ikke av prinsipielle grunner blankt
å avvise enkelte materialer, viser Fokkers trafikkfly,
hvor kroppens skjelett er av heltrukne rgr av bløtt stål,
sveiset i knutepunktene, mens vingene er av tre og kledt
med kryssfinér og duk. Disse fly. står neppe tilbake for
rene metallfly hvad gkonomi og holdbarhet angår. —
Det er således et spgrsmål om treet alikevel ennu har
utspilt sin rolle som byggemateriale for fly. Ihvertfall
synes ikke dette å vere tilfelle når det gjelder enkelte
deler av flyet og ved de flystgrrelser man hittil er kom
met op til. |
De engelske konstruktører holder på stålet som ma
teriale, og da især stållegeringer med høi bruddfasthet.
Bløtt stål har jo i og for sig kun den fordel at det kan
sveises, og da de engelske forskrifter forbyr sveisning
for viktigere deler, har man likegodt vendt sig til stål
legeringene. Sammenfginingene skjer da ved klinkning,
og der er opnådd meget interessante resultater på denne
måte. Man regner at stål som holder over 80 kg/mm*
er fordelaktigere å anvende enn duralumin, selv når
hensyn tas til tyngden.
Vingekledningen er også av de spørsmål som vekker
diskusjon. Bør vingens hud være av metall, tre eller im
pregnert duk? Kan man regne med huden for vingens
avstivning, eller bør man kun gjøre regning på bjelkenes
styrke? — De konstruktører, særlig tyske, som har prø
vet den såkalte «bærende hud», er enig om at den ikke
lønner sig. Bjelkene bør ta all bæring. - - )
Metall- eller trebekledning.
vil alltid bli tyngre enn
impregnert duk. God linduk som er impregnert på rik-
7450
T
O |
| |r;g/ A
| |
l A
IN - ’
| |
| _
Fig, 5. 2-motor biplan fra Albatros, Berlin.
å U
s m HI |
| =
| |U
!,__;_.,.,..-,_;____.’___...__ er eeer Rrrd br rr mer rr S er
E AI »."’*. V
o e-0k l ’ v H
[S mmn E tr ER e E å er
M/n s äesd o > AEL N PEEM n SN >. + RRR
KE
VADLEM E
L KEH P A lbD p LAP L
TT sÅ
eØrT a ÅM 0]
rl SS Eåkn A 5A <P
Ådr ä br T a R SRR
0 LU Å
MSr
ALTL n ni b e EennfR Do . å 2Nostk ee F F
FSEE 0 S SAS SRM NILa
mpgr SAL TTT R HER LE xg)c,,,);,g a g;y-;;?
SSU Dkr UA K D ST RT Ø RARA l DRTE 5
I an tT
BA L
T
A S SRI STI AS VE R) ENTS AR VR ypdSNsno AER RR AP
E L er MF RAå RE
F R
a
Bbr n”, 29 EE AA rl åkEteM An EÅ AALd KE
TRVED dHML LT RE Åé*?;,i oAK ARE N S
Fig..6. Avstøttet monoplan. Dornier.
326 TEKNISK UKEBLAD Nr. 34 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
