Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 35. 2. september 1927 - Ingeniørkunst, fremskritt og økonomi, av Edgar B. Schieldrop - „Bedre lys“, av Chr. Ræstad - Betongstilen, av J. E. Orvin
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
på en ny og gunstigere virkningsgrad i enkeltnæringene
oglandets samlete drift. -
Denne antydning er nok til å understreke ingeniørens
uundværlighet i det økonomiske gjenreisningsarbeide som
ligger foran oss. :
Å uttale sig om hvad fremtiden vil bringe på det sociale
og politiske område er like vanskelig som å spå været i
Oslo. Meningene er her delte, efter politisk innstilling og
samfundssyn. Men én ting forekommer mig hevet over tvil:
Enhver løsning av våre vanskeligheter som ikke har klart
for øie det tekniske.produksjons— og effektivitetsproblem
som ligger under, er dømt til å mislykkes. Motoralderens
samfund har bassert sig materielt på teknikk, det må også
vite i sin materielle ordning å innstille sig på teknikk og
ingen falsk myndighets sjalusi må forhindre ingeniørene
i å få legge en neve på rattet. ;
I et vanvittig sløserianfall sender vi nu skibsladninger
av dette uerstattelige aktivum til fremmede land. Mange
fortviler, svartsynet brer sig. Men ingeniørene bør ikke
mistrøste. Den dag kan ikke være fjern da han får sitt
mest brennende ønske opfylt, i en fri og ubunnen utfoldelse
å få sette sine evner inn til et mektig løft for sitt folk.
Jeg stiller mig ialfall som kooptimist ved siden av
presidenten i vår amerikanske broderorganisasjon, når han
sier: The day of the enginecr is coming, and coming
fåst”: ; | |
«BEDRE LYS»
"burde bli et slagord for alle i by og bygd, i hus og hjem og
i bedriftslivets mange forskjelligartede forhold. Der ligger
en realitet i de to ord, hvis betydning man ennu ikke har
full oversikt over. I vår barnelærdom om jordens skapelse
heter det, at Guds første ord var: ~bliv lys” og der blev lys,
for lyset var den første betingelse for liv på jorden. Så
’onge jorden har bestått har lyset vært en realitet, forstått
og anerkjent som en nødvendighet. Lyset har også vært og
er et sinnbillede på kulturen, og ~Lys over land” var et
slagord for folkeoplysningen, for kulturelle fremskritt.
Nu heter ordet ,,Bedre lys”, kort og klart
i sin form,
men med en ufattelig rekkevidde. Sålenge man med god
grunn kan kreve ,,bedre lys” sålenge er der plass for initiativ
for fremskritt, sålenge er der plass for den ungdom som vil
og kan. Opgavene
:ligger foran oss, bare klem på, ta ini
tiativet og gi ikke op om det ser merkt ut, ,,bedre lys”
må vi alle arbeide mot i samlet flokk. É .
Kravet på bedre lys er dog ikke nytt av året, vi’kjenner
jo alle utviklingen fra den brennende trestikke til de
elektriske lys av idag, men det nye krav gjelder et plan
messig, samlet arbeide for bedre utnyttelse, bedre anven
delse av lyset. Kravet på bedre lys er ikke bare en reklame
sak, det er et betydningsfullt reformkrav, og som en reform
må sakén gjennemføres skrittvis, gjennem et godt organi
sert arbeide. Det er dette arbeidé som betegner sig ,,Felt
tog for god belysning” og som målet for en første fremryk
ning har man valgt ,,god belysning i utstillingsvinduer”.
Der er fremholdt mange viktige grunner for å begynne
nettop på dette felt, senere kommer turen også til våre hjem,
når sakens store betydning er vokset inn i det store publi
kum bevissthet. .
Felttog av denne art blev første gang åpnet i U. S. A.
hvor allerede en rekke felttog er vellykket gjennemført
til
fordel for hele det amerikanske samfund. I Europa er eks
emplet fulgt med gode resultater og iår er felttoget for god
belysning i utstillingsvinduer åpnet også i Sverige, Danmark
Finnland, Tyskland, Østerrike, i enkelte byer i. Italia,
Tsjekoslovakiet og Schweiz, og i England er man alt begynt
felttoget for god belysning i hjemmene.
Her i Norge er der hittil dannet lokale komiteer i Oslo,
Bergen, Trondhjem, Stavanger, Drammen, Kristiansand,
Haugesund, Skien, Fredrikstad, Kristiansund, Tønsberg,
Sarpsborg, Larvik, Fredrikshald, Horten, Arendal, Rjukan,
Porsgrunn, Kongsberg, Notodden, Hamar, .Sandefjord,
Gjovik, Kragere, Egersund, Henefoss og Molde. Dette felt
togs fremgang bor folges med interesse og dets hjelpemidler
bør man gjøre til sine egne. Der holdes foredrag og’ kurser,
der utgis flyveblad og brosjyrer og der arrangeres ut
stillinger og premiekonkurranser. Der er god anledning til
å følge med. Gjør det. Chr. Ræstad.
BETONGSTILEN
- For en tid siden blev der i dagspressen ført en disku
sjon om Schou-Skansen på Veterinærtomten. Herunder
blev der fra enkelfe hold talt om en «Betongstil» som
var en frukt av vårt nye, moderne husbygningsmateriale,
jernbetongen, samt ingenigrenes innflydelse på bygge
plassene. Da ’mange som har lest disseartikler sikkert
har fått den opfatning, at jernbetong som husbygnings
materiale betinger en fra de gamle stilarter avvikende
arkitektur og kanskje av den grunn er bange for å be
nytte dette nye materiale til bygningenes ytre utform
ning, finner jeg det riktig å gi et par orienterende
oplysninger. ;
. Som enhver vet har jernbetongén en meget stor
styrke, og samtidig gir den en nærsagt übegrenset fri
het for en bygnings utformning. Det er derfor klart, at
en hvilkensomhelst utformning som kan opnåes ved de
mindre bæredyktige materialer, også kan opnåes ved
anvendelse av jernbetong. Jernbetongen betinger derfor
ingen ny stil. : a
Av de mange bygninger som i de senere år er opført
av jernbetong, er således kun et rent fåtall fra de utfø
rende arkitekters side tegnet under den forutsetning at
bygningene skulde støpes. De fleste av disse bygninger
er tegnet under forutsetning av utførelse i teglstenmur
og så uten forandring av den ytre arkitektur bygget i
jernbetong. Dette er således tilfelle med Torvgatens
bad, Creditbanken, Nitedal tendstikkfabriks kontorbyg
ning og flere andre av våre merekjente stgrre jern
betongbygninger. ! e
På en stor jernbetongbygning i Oslo er endog de
pussede betongfasader utstyrt med gammeldagse smi
jerns murankere, hvilket for en uinnviet skulde gi grunn
til å tro, at bygningen var opfgrt av teglsten med etasje
adskillelser av tre. Dette beviser, at arkitektene tross
materialet står meget fritt. Ofte har utfgrelsen i jern
betong av hus som oprinnelig er projektert for tegl
sten, vært diktert av plasshensyn, byggepriser, bygge
tid, murerstreiker, fundamenteringsforhold eller andre
tekniske eller økonomiske hensyn.
Når der imidlertid forekommer enkelte byggverker,
hvis arkitektur i større utstrekning er.preget av de nye
materialer, så kommer dette derfor ikke av nødvendig-
334 TEKNISK UKEBLAD Nr. 35 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
