- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 1927 /
339

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 35. 2. september 1927 - Den norske ingeniørforenings representanskapsmøte 1927 - Endel iakttagelser ved betong i vannbygningsarbeider, av A. Mollø Christensen - Omnibus eller jernbane eller begge deler

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

skulde til for at bringe oss frem til lysere tider. Møtet
var derfor bygget på et kraftig arbeidsprogram og mindre
fest, men tiltross herfor kunde han glede sig over en stor
tilslutning. i ’ :
Spesielt’ onsket presidenten to danske gjester velkom
men, nemlig banechef Flensborg, formann i Dansk ingenior
forening og ingeniør Bergsøe, Kjøbenhavn, korresponderende
medlem av N. L. F. |
Eftér lunchen blev et maleri av overingeniør Leegaard
avsløret. Billedet, som var malt av Ødegaard var en gave
fra direktør Alf Tjersland i taknemlig erindring om det
store og gode arbeide som hr. Leegaard med aldri sviktende
interesse hadde nedlagt både i foreningen for selve ingeniør
standen og i arbeidet for å fremme standens anseelse i
samfundet. ;
ENDEL IAKTTAGELSER VED BETONG I VANNBYGNINGSARBEIDER
> I fagkretser har
i den senere tid vært diskutert år
sakene til den dårlige betong man mange ganger har
støtt på ved eksisterende byggverk, spesielt dammer. Der
pågår jo nu systematiske undersøkelser herover og det er å
håpe at den nedsatte komité vil kunne peke på botemidler
som kan vinne almindelig anerkjennelse.
Ved reparasjonsarbeide av den mindre dam som blev
utført 8 år efter dammens bygning, fant man i enkelte
fuger mellem stenene, i dilatasjonsfuger og vingemurer for
bunniuke igjen denne spesialcement, og der hvor man støtte
på den, var den hård og tett og ikke angrepet av vannet,
samtidig som der viste sig utvaskninger og uthulninger
i
nærheten, hvor almindelig portlandcement var anvendt.
Ved inspeksjon av den større dam som hittil kun delvis er
reparert, har man støtt på det samme fenomen.
Under reparasjon og inspeksjon av et par av våre så
kalte ,,syke” dammer har jeg stett på fenomener vedro
rende cement som jeg tror har interesse til belysning av
betong- og cementsporsmålet.
De to dammer som jeg har hatt anledning til å studere
mere inngående er reguleringsdammer i fjellet, opbygget av
betong med kledning av bruddsten. Mot vannsiden er der
anvendt fet-skikt og der er anordnet et godt drenerings
system av dammens masse. Der blev i stor utstrekning
anvendt innlegg av bruddsten i dammens indre. Betongen
var grusbetong i blanding 1:7.
Dammens fuger blev spekket med fet mørtel. Fugene
blev overstrøket med tetningsstoff. Dammene hadde rett
linjet forlep med dilatasjonsfuger for ca. hver 20 m. I
fugene var fortanning og i forkant tetningsstav av elastisk
materiale. Der blev benyttet 1 del Interol og
3 deler Goudron
som tetningsmateriale. !
Damhøidene var respektive 16 og 6 meter. Ved den
laveste dam blev arbeidet utført med håndblanding, ved
den større maskinelt. Der er anvendt vesentlig norsk
portlandeement, men et mindre parti tysk’ spesialeement,
»Eisen-portlandeement”, merket ,,Granitt”, blev også an
vendt og spesielt ved den minste dam, da Vassdragsvesenets
kontrollavdeling helst ikke så denne cementsort anvendt
ved den storre.
A. Mollø Christensen.

*


Det vil være ønskelig at alle som har gjort lignende
erfaringer som ovenfor omtalt med Eisen-portlandcement
eller andre cementer innrapporterer herom til N. I. F.s
betongkomité. Red.
Jeg skal ikke her innlate mig på å soke optatt nogen
forklaring av forholdene der er jo så mange andre ting
som spiller inn for et damlegemes bestandighet men kun
konstatere de iakttagelser som blev gjort angående de to
sorter cement. Jeg har undersøkt nermere .de to cement
sorters egenskaper. Den anvendte Eisen-portlandcement gir
en betong som krymper mindre under avbinding, og utvidel
seskoeffisienten ligger nærmere bruddstenens enn for al
mindelig cement. At der er stoffer i specialcementen som
binder den frie kalk er heller ikke tvilsomt.
Ovenstående oplysninger fra det praktiske liv kan kan
skje hjelpe oss til bedømmelse av betongfenomenene og til
innskrenkning av antallet av vannbygningsarbeider i betong
med snikende sykdommer. |
I ,,Medd. fra Veidirektøren” bragte ingeniør
Kr. H. Oppegaard for en tid siden en oversettelse
av en artikkel i ,,The American review of Re
views”, hvorav vi tillater oss å hitsette følgende
utdrag.
Amerika -er, midt oppe
i en transportrevolusjon som
alene kan sammenlignes med overgangen fra diligencen
til jernbanen for omtrent nøiaktig 100 år siden. Jernbanen,
ryggraden i vårt transportsystem, er nu på sin side blitt
distansert i en meget høi grad, enskjønt det neppe kan
tenkes at jernbanen vil gå den samme vei som diligencen.
Motoromnibussen er den fremskyndende nykommer i
passasjerbefordring idag. Men en stor og vesentlig del av
persontrafikken vil jernbanene beholde, nemlig over de
lange distanser, og fjerntrafikken vil utvikle sig eftersom
befolkningen øker og handelen utvides. :
Omnibussen på sitt nuværende stadium er ikke i enhver
henseende skikket for fjerntrafikk. Hermed menes ikke at
omnibussen ikke egner sig til lange utflukter, turistturer
etc., hvor tiden ikke spiller nogen rolle. Erfaring har alle-
OMNIBUS ELLER JERNBANE
ELLER BEGGE DELER
rede vist at omnibussen kan utføre denslags arbeider utmer
ket og med fortjeneste. Turisttrafikken er dog uviss.
Omnibussens hovedopgave er den. daglige transport av
mannen til sitt virke og kvinnen til husholdningsmarkedet.
Vi kjenner alle grunnene til omnibussens popularitet.
De fleste av oss har sittet i dens dype og polstrede sæter,
like så behagelig som i vår egen bil, og betraktet landskapet
gjennem dens store vinduer, eller lest om aftnene i dens
elektriske belysning. Vi har satt vår bagasje i dens rum
melige bagasjerum. Vi har steget inn i omnibusen fra
vår gatedør og er blitt kjørt hurtig, behagelig og sikkert
til forretningsstroket, butikkcentret eller hvor vi onsket oss
hen. Spør forretningsmannen, hvorfor han liker omni
bussene. ,,Jeg liker dem, fordi de kjører hurtig og beha
gelig og bringer mig fra hotellet i den ene by til hotellet
i den næste uten at jeg behøver å trekke på en kuffert eller
betale drosje for å komme til og fra jernbanestasjonen.
Det er billigere å benytte omnibus enn å kjøre min egen
bil. Omnibussene er sanitære, godt ventilerte og mere enn
komfortable. Særlig liker jeg’ dem, fordi jeg næsten alltid
m
2. september 1927 TEKNISK UKEBLAD 339

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 23:00:20 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1927/0351.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free