Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 35. 2. september 1927 - Omnibus eller jernbane eller begge deler
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
kan finne en, når jeg har fullført mine forretninger og
ønsker å reise videre. Dette setter mig istand til å besøke
fire eller fem ganger så mange byer på en dag som før,
da jeg måtte benytte toget. Og alt som hjelper mig til
å komme fort frem, har mitt bifall.”
Spør bondekonen som bor ved landeveien 20 km fra
byen, hvad hun synes. ,,Jeg liker omnibussen fordi den
stopper rett utenfor stuedøren
og tar mig direkte til den
forretning hvor jeg skal gjøre innkjøp og bringer mig hjem
igjen ofte bare i løpet av nogen morgentimer. Før kjørte
vi med hest til stasjonen 4 km herfra, og tok toget til byen,
men der gikk bare ett :tog om dagen hver vei. Med vår
egen bil kunne vi kjore til byen og komme hjem igjen uten
å miste et minutt, men det koster så meget å kjere den,
og nu da omnibussen går hver eller hverannen time, er den
næsten like så behagelig og meget billigere.” :
Ingen vilde kjore med omnibus fra en by til en annen
800 km borte, undtagen naturomgivelsene er enestående,
og man har forråd av tid. Denslags transport hører jern
banen til, en opgave som den laser helt utmerket. Omni
bussen har ikke den ringeste chance til å gjore det av med
jernbanen i en konkurranse av denne art. På den annen
side, med motorbussen for hånden, og med den stadige
tjeneste som den gjennemsnittlige jernbane idag byr på,
er der få som foretrekker toget for omnibussen, hvis det
gjelder en reise fra en by til en annen 40—50 km borte.
Der er en gunstig anledning tilstede for. en forening
av jernbanen
og omnibussen, der vil kunne resultere i et
helt fullstendig transportsystem. Dette har jernbanene
vært opmerksom på. Mere enn et dusin av de største jern
baneselskaper i landet har sine navneskilt på motoromni
busser, og benytter disse på alle mulige måter. Dessuten
er der ca. 20 andre jernbaneselskaper som nu planlegger
sådanne avstikkere, ;
Der var en lang tid full av tvil og mistro til omnibussens
muligheter, inntil nogen få jernbaneselskaper for alvor
begynte å overveie mulighetene ved landeveistransport.
De fant meget snart ut at de tapte fortjeneste til fordel
for landeveiene.
- I desember 1925 leverte jernbanefolkenes organ ,,The
Railway Age” en utredning av omnibussituasjonen, og
henviste til innskrenkningen av jernbanenes passasjertrafikk
i følgende ord: ,,Det antall passasjerer som befordres, er
den sikreste målestokk for jernbanenes fortjeneste av passa
sjertrafikken, idet inntektene ikke kan benyttes i dette
øiemed på grunn av den stadige forandring i takstene.
1916 var det siste normale år før krigen. I det år var
antallet av betalende passasjerer som blev befordret på
De Forenede Staters jernbaner 1 005 955 000. - Istedenfor
en normal økning som følge av innbyggerantallets vekst
innskrenket antallet av betalende passasjerer sig til
931 348 000 i 1924.
Hvor meget der er tapt i inntekt av passasjertrafikken»
kan vises ved en sammenligning av den samlete inntekt
i løpet av de siste få år, hvor takstene har vært praktisk
talt de samme. Fra en kulminasjon av 1 285 393 081 dollar
i 1920, avtok inntektene av passasjertrafikken til
1 076 615 373 dollar i 1924. Ennvidere har disse inntekter
fortsatt at avta iår. — Annen statistikk viste at tapet
var å soke i befordring av passasjerer over kortere distanser,
Der er to grunner for nedgangen i jernbanenes passa
sjertrafikk. Den viktigste
er den private automobil. Den
almindelige mann som tidligere benyttet toget for å bringe
sin familie på landet om søndagene, kjører nu sin egen bil.
Bonden som tidligere tok toget til byen for å gjøre sine
innkjøp, bruker nu sin egen Ford.
-
Den annen grunn til nedgang i passasjertrafikken var
og er motoromnibussen, som på mange steder kjører 1I
direkte konkurranse med jernbanen, ,The Railway.Age”
fremholder at i løpet av de siste to år er motoromnibussen
næst efter privatbilen blitt den viktigste årsak til tapet
av jernbanepassasjerer. Det antas at der nu kjører ca.
70 000 omnibusser i U. S. A. . |
Omtrent overalt hvor der er en førsteklasses vei, er
der en bilrute som konkurrerer med jernbanene. Et omni
busselskap på Stillehavskysten opererer over en strekning
av over 3000 km i lengde. Antallet av omnibusselskaper
som nu er i virksomhet,
og antallet av ruter er helt forbau
sende. I New-England distriktet er der f. eks. ca. 350
selskaper med ca. 500 ruter. I distrikter nordenfor Ohio
floden og østenfor Mississippi er der mere enn 2700 selskaper
med ca. 3000 ruter 0. s. v. i alle deler av landet.
Hvad vil alt dette si? Det vil si at motoromnibussen
og automobilen revolusjonerer , passasjerbefordringen i
U. S. A. |
Den første jernbane som så dette var ,,Spokane, Port
land og Seattle”, en forholdsvis kort linje i det nordvest
lige hjorne av U. S. A. Denne bane hadde sett sin passa
sjertrafikk svinne inn og den så hvor dens forretning blev
av, idet en førsteklasses landevei fulgte parallell med dens
spor over den 200 km lange strekning fra Portland, Ore.
til Stillehavskysten ved Astoria og Seaside. Déns passa
sjerforretning var ove tatt av en omnibuskonkurrent som
kjørte på denne lanievei. Efterat ha overveiet situasjonen
bestemte ,,Spokane, Portland og Seattle” sig til selv å
sette
.igang omnibustraftikk, ikke for å gjøre jernbanen
overflødig, men for å supplere denne. Som følge herav
satte selskapet. sig i bevegelse på landeveien i konkurranse
med sin omnibuskonkurrent. Dette varte i ca. et år, så
overgav omnibusselskapet sig og solgte sitt materiell til
jernbaneselskapet for en billig pris. |
Nu har ,,Spokane,- Portland og Seattle” gjenvunnet sin
posisjon i distriktet og .nyter en større popularitet enn
nogensinne før. Selskapet fant ut, at med en utgift av
over 1 dollar pr. eng. mil til togkjøring krevdes der en kon
stant belastning av over 30 passasjerer, mens omnibussene
kunde drives med en totalutgift av 30 cent pr. eng. mil,
Med en takst av 3,6 cent pr. mil vil således omnibussene
lønne sig med en belastning av 9—10 passasjerer. Selskapet
har funnet ut at det er istand til å igangsette flere og flere
vogner og forkorte kjøretiden, og derved gjenvinne noget
av den forretning som var tapt til privatbilene. Selskapet
fant også at omnibussen foruten å spare penger for jern
banen ved en sløifning av flere tog, også kunne tjene penger
for jernbanen. | |
Det næste selskap som besluttet å supplere sine tog med
omnibusser var ,,Boston & Maine” i det nordøstlige hjørne
av landet. Dette selskap hadde sett sin passasjertrafikk
svinne inn som følge av bygningen av et nettverk av utmer
kede veier i Massachusetts og New Hampshire. Selskapet
satte derfor op et stort program for å eksperimentere med
omnibusser i den hensikt å forsøke sig frem. Man forsøkte
å sette omnibussene helt i togenes plass, man forsøkte
dem som supplement for togene og endelig satte man
omnibusser igang på mere sekundære ruter i forbindelse
med hovedtrafikkåren. Disse eksperimenter har vært helt
tilfredsstillende, hvilket bekreftes ved .planer som nu er
under utarbeidelse for et mere utvidet system av omni
busruter.
ihe New York, New Haven & Hartford Railroad
cormpany” var også blandt de forste jernbaner som så med
velvilje på motoromnibussen og tok den til sig som. et
kjert barn. Selskapet har hatt bemerkelsesverdig hell med
sig på dette område og planlegger nu en meget utvidet
omnibustrafikk. Det har en park på 166 omnibusser.
Edward J. Pearson, president for New Haven selskapet,
opsummerte nylig sine anskuelser med hensyn til jernbane
omnibustrafikk i følgende ord: : ;
,,Hovedgrunnen til vår innførelse av motorvognen både
på skinnene og på landeveier er vår dobbelte forpliktelse:
Først for publikum å kunne utføre en fullstendig transport
/ tjeneste for passasjerer, bagasje, post og ilgods samt frakt
godsekspedisjon, dernæst å beskytte aksjonærene:
I mange tilfeller har jernbanenes foretagender på lande
veien medført en bedre transporttjeneste for distriktene
enn nogensinne før. For eksempel inntil våre bilruter
begynte 17. januar hadde Yalesville, Connecticut, bare to
tog daglig som gikk til New Haven, et 5,52 fm. og et annet
6,05 em. Begge hadde korrespondanse med New York.
Hvorledes er situasjonen nu? Hver time går der en omni
bus fra Yalesville, den første kl. 8 morgen, den siste
kl. 11 aften. Omnibussen mottar uinnskrevet bagasje og
340 TEKNISK UKEBLAD Nr. 35 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
