Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 35. 2. september 1927 - Omnibus eller jernbane eller begge deler - Brevkasse - Litteratur - Anmeldelse: Holst, Helge: Opfindelsernes bog, av G. B.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
gir forøvrig såvidt mulig sine passasjerer de samme for
deler som jernbanen. I tretten av seksten tilfeller korre
sponderer omnibussene med tog til New York.
En helt ny utvikling i jernbanenes bruk av motoromni
busser viser den virksomhet som blev innvidd i slutten av
august av Baltimore og Ohioselskapet for transport av sitt
publikum fra forskjellige punkter i New York til togene i
Jersey City. Det arrangement ved hvilket denne jernbane
for et antall år har benyttet ,,The Pennsylvania Terminal”
er avsluttet. Istedenfor å bringe sine tog direkte inn til
New York, eksperimenterer Baltimore- og Ohioselskapet
med å bringe passasjerer til togene i Jersey City. Vente
værelser er innredet på forskjellige steder i New York,
hvor billetter kan kjøpes og bagasje ekspederes, og hvor
omnibusene møter op til bestemte tider. )
Fremtidsbillede.
Hvad ligger foran oss? Når lederne av både damp
jernbaner og elektriske jernbaner benytter sine uhyre
erfaringer til utarbeidelse av et transportsystem i hvilket
jernbaner, omnibusser, lastebiler og andre transportmidler
vil utføre hvad de passer best til, hvad kan vi da vente
oss? Hvorledes skal vi reise fra sted til sted 10 år fra nu av?
lnkgcen kan svare på det, bare fremtiden kan vise om de er
riktige. :
- Med hensyn til det antall av omnibusser som snart vil
rulle på våre veier, har flere organisasjoner som er interessert
i omnibusdrift, gjort et overslag over det fremtidige marked
for omnibusser. Konklusjonen var at innen seks år vil der
bli 272 000 omnibuser på veiene foruten de 70 000 som
allerede er der. Tenk på det neste gang det blir trangt
om plassen på landeveien.
En annen meget overraskende mening, som også hevdes
med stor bestemthet er at den private automobil vil bli
brukt meget mindre, iallfall i forretningsøiemed. For
utelukkende fornøielseskjøring vil den private automobil
kanskje ikke miste sin popularitet, men til forretnings
reiser, for den som ønsker å komme fra et sted til et annet
så behagelig og billig som mulig, vil privatbilen antagelig
måtte vike plassen for omnibussen. Privatbilenes utbre
delse er blitt påskynnet på grunn av at omnibustransport
ikke har vært anvendt i stor utstrekning, og fordi jernbane
transport neppe kan sies å by fordeler med hensyn til
bekvemhet. Ingen har lyst til å vente 4—5 timer for å
komme til et sted og så adskillige timer for å komme tilbake.
Automobilen er blitt foretrukket på tross av de større
omkostninger:. j
Innførelse av motoromnibuser som alltid står til tje
neste, har derfor forminsket tilbøieligheten til å holde
privatbil og gjort folk opmerksom på dennes kostbarhet.
Undersøkelser som er blitt gjort av nogen av de største
omnibusselskaper viser at en stor del av deres publikum
er blitt trukket fra privatbilene, ennogså en større del enn
fra jenbanene. .
For det tredje ser transportprofeten moderne veier på
kryss og tvers i hvert fylke og hver stat, og et uhyre nett
verk av omnibuslinjer forbinde befolkningscentrer med
ruter hver time. Han ser disse omnibuslinjer lede til jern
banestasjonene, direkte korresponderende med gjennem
gangstogene. Han ser jernbanene for den største del kjøre
hurtigtog, overlatende lokaltrafikken til motorvogner enten
på skinnene eller på veier parallell med jernbanene. Han
ser gjennemgangsbillett solgt fra New York til Podunk
Junction, og Mr. Smith, Podunk Junctions ledende,bankier,
foreta reisen med gjennemgangstog til Cleveland, derpå
med hurtig eller lokal omnibus til den lille hjemby, alt
på en billett og med bagasjen ekspedert helt frem.
Han ser at Westchesterdistriktet nord for New York,
som nu er ganske uforholdsmessig betjent av jernbaner
gående nord og syd, vil få et meget bedre kommunika
sjonssystem ved et nettverk av omnibuslinjer som vil
forbinde .de sterre byer ved gst- og vestgående trafikk.
Han ser oss befordre fra vår dor til vårt bestemmelsessted
ved hjelp av drosjebil, av motoromnibus, av tog, av aero
plan, eller ved en kombinasjon av alle disse, hver utfyllende
sin plass i transportsystemet,
Der er billedet. Bare fremtiden kan bekrefte eller benekte
riktigheten. Men ett er sikkert, vi skal få et transport
system, meget bedre enn det vi har idag, og det har vi grunn
til å være takknemlig for.
BREVKASSE
DE NORSKE SALTVERKER
I «Teknisk ukeblad> nr. 30 finner vi i artikkelen
«Trekk av Vestlandets industri> også nevnt vårt selskap
med den bemerkning at det er («stiftet med offentlig
støtte». Da vi oftere har truffet på den opfatning at
det offentlige skulde ha nedlagt penger i eller ydet
økonomisk tilskudd til vårt selskap vil vi herved gjerne
få oplyst at så ikke er tilfelle. |
I samme nummer av Deres blad finner vi også en
omtale av de av oss utarbeidede «Pyrox» metoder for
elektrisk isolasjon (direktgr Kloumanns artikkel «De
lette metaller») s. 282. ’ Det kan i denne forbindelse
muligens interessere Deres lesere at disse metoder be
nyttes foruten av det av hr. Klouman nevnte norske
A/S Pyrox også av «The Westinghouse Electric &
Manufacturing Co.», East Pittsburgh Pa., U. S. A. og
«The Metropolitan Vickers Electrical Co.», London.
Ærbødigst
De norske saltverker
pr. pr. Joseph Johansen.
LITTERATUR
De nedenfor anførte tidsskrifter og bøker kan an
skaffes gjennem «Teknisk ukeblad», telefon 20701.
BOKANMELDELSER
’Holst, Helge: Opfindelsernes bog.
Under medvirkning av mange fagmænd. Gyldendalske
boghandel. Nordisk forlag. Kjøbenhavn 1923—1926. 4
bind med tilsammen ca. 2800 sider og 1900 illustrasjoner
samt tallrike plancher og sammenlegningsmodeller.
Dette store danske verk, som før har vært viet gene
relle bemerkninger i Teknisk -ukeblad (nr. 46, 1925)
foreligger nu avsluttet med sine 4 store bind, og den
nordiske populærtekniske litteratur har derved fått en
særdeles verdifull forøkelse. Det er jo også et verk
som i høi grad gjør krav på fagingeniørens opmerksom
het ved den ypperlige orientering det gir over hele tek
nikkens nu så vidtstrakte felt.
’ - Innholdet er nemlig i denne utgaven utelukkende
begrenset til teknikk 1 dette ords strengere, mere mo
derne betydning. Der er kuttet betydelig av de tilgren
sende områder av kunst og videnskap, og de historiske
avsnitt er også betydelig redusert. Hele verket er delt
inn i 10 hoveddeler, som faller på de enkelte bind
således: :
Første bind: 1. Kraftmaskiner og kraftoverføring.
2. Den kemiske industri, landbruk og bergverksdrift.
Annet bind er viet kommunikasjonsvesenet: 4. Sjøfart.
5. Luftseilas. .6. Postvesen, telegraf og telefon. Tredje
bind omfatter: 7. Mekanisk industri. 8. Skrift og tall,
bøker og billeder. Fjerde bind: 9. Byggeteknikk, boli
ger og byer. 10. Våben og beskyttelsesmidler.
Takket være et meget fyldig sakregister med ca.
3500 henvisninger og et stort navneregister, er Opfindel
sernes Bog blitt til ikke så lite av en teknisk encyklopedi,
skjønt dette ikke har vært utgivernes hovedhensikt. Ver
ket avsluttes med en -meget leseverdig efterskrift av
hovedredaktøren, Helge Holst, hvor han redegjør for
verkets plan og dets tilblivelse. Det er vel sjelden det
lykkes å gjennemføre et så stort arbeide med så mange
spesialmedarbeidere og dog få det så ensartet, så gjen-
2. september 1927 TEKNISK UKEBLAD 341
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
