Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 36. 9. september 1927 - Norges tekniske høiskole. Rektors tale ved immatrikuleringen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTOR: THV. HOLMBOE, INGENIOR, M. N. I. F.
74. ARGANG 9. SEPTEMBER 1927
INNHOLD
Norges tekniske høiskole. /Rektors tale ved immatrikuleringen. — Den norske ingeniørforenings landsmøte den 29.—30. august ’1927. — Oversikt
over N. 1. F.s betongkomités arbeide. — Stentre-belegg. - Immatrikuleringen ved Norges tekniske høiskole 1. september 1927. — Opbevaring av
sikkerhetssprengstoffer og fenghetter. — Spesialstål. — In memoriam. — Litteratur, — Mindre meddelelser. — Notiser.
HÄÄÄÄÄ uÄÄntÄuÄÄuuumuuuuÄuemmmnummuu RNOT DIDE ARTRD AT ALTAFATTEUNREDLETRRETETLRDRBENREAAEETNABA ATRDELAA AAARERA AEERERRENTR muummuumuuummuuumuumuuuuemuuuummum mon ummuuedn
NORGES TEKNISKE HØISKOLE
hitsetter vi nedenstående utdrag.
Rektor innledet med nogen vakre minneord om den
i det forløpne år avdøde pro.fessor O. S. Bragstad. Han
ønsket derefter Høiskolens lærere og studenter velkom
men og rettet en særlig velkomsthilsen til den nye pro
fessor ved arkitektavdelingen, Finn Berner. Til årets
nye studenter uttalte rektor bl. ’a. følgende*
I gjør Eders inntredelse på den akademiske arbeids
plass i en tid som i mange henseender synes oss ganske
forvirret. Det forekommer mange at det likesom aldri
har vært så ugreit i verden som just nu — at det aldri
har vært så vanskelig å orientere sig og finne fast kurs
som nettop i vår tid. I særlig grad tør vel denne følelse
av hjelpeløshet overfor tidens virvar gjelde den unge
slekt som i denne kaotiske tid skal søke å finne et sik
kert retningspunkt for et langt livs ferd. ’
Ser vi nøiere på fenomenene, så er denne uro på alle
kanter ikke noget særeget for vår tid. Alle tider har i
nogen grad hatt og må ha dette preg. Det er livets
egen gang som volder dette tilsynelatende virvar. Det
er livets lov at menneskene, tingene, institusjonene, tan
kens og livets former stadig må skifte, at noget må
visne hen, mens det nye skapes, spirer og vokser op,
for igjen i sin tid å vike for atter nye bglger av selv
fornyende livsformer. Denne gigantiske prosess kan
undertiden foregå i et serdeles raskt, nesten feberaktig
tempo, og dette synes å vere tilfelle nettop i vår tid.
I bør minst av alt bli motløse og pessimistiske over
dette raske tempo, hvori mange fenomener skifter ut
seende i vår merkelige tid; ti gjennem hele den veldige
omformning suser ingeniørens hjul raskere og muntrere
enn før. I hele denne sydende uro er der større plass
enn nogensinne for Eders spesielle ydelse: for arbeide —
det målbevisste og seige arbeide. Det har alltid vært,
og vil alltid bli den materielle tilverelses sikre og faste
punkt — all materiell uros trygge tilflukt. I det jevne,
AV REKTORS TALE VED IMMATRIKULERINGEN DEN 1. SEPTEMBER
solide arbeide vil I finne orientering, mening og fred,
nu som før, nu som alltid. >- |
Tenker vi på vårt eget land, så har I sikkert alle
hørt mange ganger at situasjonen er alvorlig — at vi
gjennemgår en gkonomisk krise av store dimensjoner —
at utsiktene for de unge er bekymringsfulle og at ar
beidsløshet plager vårt samfund, mens de. opgaver som
ligger og venter på sin løsning stadig får ligge og vente.
Javel, det er dessverre meget sant i dette, men kan I
undgå å se at denne situasjon nettop gjør Eders arbeide,
Eders studier og Eders planer så meget mere interes
sante, mere betydningsfulle for Eder selv og andre, og
omgir Eders virksomhet med stgrre muligheter og større
håp? Det gjelder nettop å lere alle til å gke det arbeide
som er, og .sgke å skape nytt arbeide der hvor hjulene
nu er stanset. )
Glem ikke et øieblikk at I fra idag har viet Eders
liv til den arbeidsskapende virksomhet, og at de av Eder
som kaster tiden bort med uvedkommende ting er para
siter, som ikke burde tåles her, hvor de tar plassen op
for andre som vil arbeide. I det håndslag som I nu skal
gi ligger løfte om ikke-bare at I vil arbeide selv, men
også søke å skaffe arbeide for andre.- Dette er frem
skrittets vei, og gjennem Eders arbeide skal vi stadig
rykke lenger og lenger frem på denne vei. Gjennem
Eders arbeide skal vårt fedreland få mange bidrag til
løsningen av de aktuelle vanskeligheter. Et gammelt ord
sier at vanskelighetene er til for å overvinnes. De kan
alene overvinnes gjennem det seige, planmessige arbeide.
Dette er det som må til, nu som før, for den enkelte
og for hele nasjonen. Gjennem arbeide er det vårt
fedrelands trengsler i øieblikket skal overvinnes, og er
det på dette at den enkeltes og folkets velstand skal
bygges og trygges. :
Velkommen da, med friske, unge krefter til arbeidet
og samarbeidet! ; ! .
»
TEKNISK UKEBLAD
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
